Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i intensivsykepleie Programplan

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet gir spesialisering i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie, heretter forkortet til spesialsykepleie.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter (engelsk: Master of Advanced Practice Nursing to Critically Ill Patients) med en av følgende spesialiseringer, som vil komme frem på vitnemålet:

• akuttsykepleie
• anestesisykepleie
• barnesykepleie
• intensivsykepleie
• operasjonssykepleie

Engelsk programnavn: Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing/Anaesthesia Nursing/Paediatric Nursing/Intensive Care Nursing/Operating Theatre Nursing.

Masterstudiet er basert på forskrift om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26.10.2021. Studenter fra anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie kan avslutte etter 90 studiepoeng og har da kompetanse som spesialsykepleier i henhold til sine nasjonale retningslinjer. Studenter fra akuttsykepleie har også mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng jamfør godkjente videreutdanninger ved OsloMet.

Spesialisering i intensivsykepleie, MASIN

Intensivsykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke som har manifest eller potensiell svikt i vitale funksjoner. Intensivsykepleie innebærer å delta aktivt i prosessen mot å gjenopprette pasientens helse eller å legge til rette for en verdig død. Intensivsykepleie omfatter blant annet å iverksette livreddende behandling i akutte situasjoner og yte kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens organ eller organsystemer. Målet med intensivsykepleie er å etablere en terapeutisk relasjon med intensivpasienten og pårørende, og å styrke pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige kapasitet med forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak.

Intensivsykepleieren arbeider primært i spesialavdelinger som intensivavdelinger, overvåkningsavdelinger, postoperativavdelinger og akuttmottak. Andre aktuelle arbeidsplasser er intermediæravdelinger, dialyseavdelinger, kardiologisk laboratorium, ambulansetjenesten og luftambulansetjenesten. Intensivsykepleieren er også en del av sykehusenes mobile intensivteam og er kompetent til å arbeide i katastrofe- og krigsområder.

For mer informasjon se forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleie https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3094

Relevans for arbeidsliv

Studiet skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten.

Spesialsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør spesialsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen. I dag behandles mennesker med en rekke sykdommer og skader som tidligere ikke var mulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. Fellestrekk for mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet.

En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til spesialsykepleieren. Samfunnet krever at spesialsykepleiere skal være oppdatert og arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. De skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kunne utøve spesialsykepleie til akutt og kritisk syke. Spesialsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen valgt spesialisering.

Det er et økende behov for spesialisert kompetanse innen sykepleie i primærhelsetjenesten. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Spesialsykepleiere vil derfor også være etterspurt i primærhelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter innen valgt spesialisering vil ha handlingskompetanse innen sitt spesialfelt, og vil ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier

En kandidat med mastergrad i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter er kvalifisert til å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.- programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Bærekraft

Ifølge FNs Agenda 2030, er det en forutsetning at alle skal kunne leve friske og sunne liv for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Masterprogrammet «Spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter» retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt i å kunne fremme likestilling og redusere ulikhet. De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne. Samtidig søkes å ivareta andre bærekraftshensyn.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleier, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i primærhelsetjenesten.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Studiet Trafikkopplæring i skolen er en utdanning som er begrunnet i behov for en utvidet og mer solid trafikal kompetanse blant lærere som skal undervise i valgfaget trafikk. Studentene skal opparbeide et godt grunnlag for å skape et fagmiljø som både utvikler valgfaget trafikk og som myndiggjør lærerne i praktisk gjennomføring av faget.

Hovedfokuset i studiet er trafikal kompetanse. Lærerne som gjennomfører videreutdanningene, vil kunne undervise i valgfaget trafikk med trafikalt grunnkurs som en integrert del.

Ungdom og trafikksikkerhet

Trafikksikkerhet har betydning for transport og ferdsel i trafikken. I byer og tettsteder er det stadig flere som går, sykler og benytter kollektivtransport. Mange ungdommer venter med å gjennomføre moped/føreropplæring. I mer grisgrendte strøk ser vi at ungdom er tidligere ute med å benytte motoriserte kjøretøy.

Det å kunne øke kompetansen og skape en sikkerhetskultur i ung alder, vil kunne medføre større sannsynlighet for å kunne nå «Nullvisjonen. Trafikkveksten i de store byene skal skje gjennom at flere sykler, går eller velger kollektivtransport, ifølge nullvekstmålet, som er et av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2018–2029. Samtidig legges det opp til en nullvisjon for antall drepte og hardt skadde i trafikken. Dette er ikke bare to krevende mål, men også en livsviktig balansegang.

I en periode var det en gradvis nedgang i antallet som tok førerkort kl. B, den trenden snudde oppover i 2007. Det ligger nå på et jevnt høyt nivå, stabilt siden 2013. I 2020 var det rekordmange som tok teoriprøven - antallet var på 141 000, mens antall oppkjøringer hadde en nedgang på 12% i forhold til 2019.

Alle har behov for trafikal kompetanse». Innen de de fleste virksomheter er fokus rettet mot helse, miljø og sikkerhet (HMS). Å kunne forankre trafikksikkerhet som en kultur i samsvar med nevnte virksomheter, vil være en naturlig oppfølging.

Ungdomsulykkene setter preg på oss. Det å kunne påvirke og bidra til å begrense ulykkenes omfang er et felles ansvar. Ungdom i alderstrinnet 14 – 18 år er ofte passasjerer i bil, og deres muligheter for påvirkning av førerens valg kan være avgjørende. Å fremme en ungdomskultur hvor ungdom vil ivareta hverandre, er en del av vårt felles ansvar.

Føringer for valgfagene

Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid Valgfagene er tverrfaglige og skal bidra til helhet og sammenheng i opplæringen.

Føringer for valgfaget trafikk

Læreplanen i faget understreker at: «Trafikk handler om hva det innebærer å ferdes trygt i trafikken. Faget skal bidra til å oppnå nullvisjonen, en visjon om at ingen skal dø eller bli hardt skadet i trafikken. Det handler om at elevene forstår at vi som trafikanter har ansvar for våre egne valg og vurderinger i trafikken. Skolen kan tilrettelegge for at elever på 9. og 10. trinn tar deler av trafikalt grunnkurs i tråd med trafikkopplæringsforskriften og følger kravene som settes til opplæringen. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget trafikk skal bidra til at elevene utvikler evne til kritisk tenkning og gode holdninger i trafikken. Videre handler det om at elevene utvikler respekt for regler og etisk bevissthet rundt samspillet i trafikken. Forståelse av bærekraftig utvikling av dagens og morgendagens transportformer er en del av faget. Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen».

Den nye læreplanen er mindre bundet til konkrete formuleringer i trafikalt grunnkurs. Grunnen er at prosessen rundt dagens læreplan var nært knyttet til at valgfaget skulle dekke sentrale emner i trafikalt grunnkurs (TG). Nå er det formelle etablert og kjent og læreplanen har mer overordnede kompetansemål. Valgfaget er heller ikke knyttet til en bestemt trafikantrolle, noe som reflekteres i at læreplan og fagets læringsressurser ikke avgrenser innholdet til bestemte trafikantgrupper.

I den nye læreplanen er det tre kjerneelementer, og det nye emnet i valgfaget er folkehelse og miljø. Det åpner for flere muligheter i faget, både med tanke på fysisk aktivitet, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring.

Føringer for valgfaget trafikk med Trafikalt grunnkurs

I henhold til Utdanningsdirektoratets veiledning innen valgfag har OsloMet tilpasset studiet for lærere som vil undervise i valgfaget trafikk, inkludert Trafikalt grunnkurs. Trafikalt grunnkurs er første trinn i en firetrinns opplæringsmodell innenfor alle lette førerkortklasser, og kan tilbys som en integrert del av valgfaget trafikk.

Grunnlaget for studiet er læreplan for valgfaget trafikk. Sentralt er også Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. av 01.10.2004. Forskriften gir gjennom § 6-4 personer som har godkjenning som trafikklærer, pedagogisk utdanning som tilsvarer kravene til lærere i offentlig skoleverk, spesialutdanning godkjent av Vegdirektoratet og førerrett i klasse B, rett til å undervise i Trafikalt grunnkurs. Med spesialutdanning menes blant annet dette studiet. Utdypende informasjon om trafikalt grunnkurs står det om i forskriften om trafikkopplæring, kap. 8. Høsten 2020 ble trafikkopplæringsforskriften endret når det gjelder trafikalt grunnkurs i offentlig skoleverk. Studiet vil gjennomgå endringene med utgangspunkt i informasjonen om dette.

Mange av emnene som tas opp i Trafikalt grunnkurs, forutsettes å bli videreført i den enkelte førerkortklassen. Dette gjelder blant annet emner som grensesetting, selvinnsikt, empati i trafikken, forhold til risiko mv. Det er av den grunn stor betydning at skolene utvikler samarbeid og god relasjon til trafikkskolene i distriktet.

Gjennomført og bestått studium gir studentene kompetanse til å undervise i trafikalt grunnkurs som en integrert del av valgfaget trafikk, i samsvar med det som framgår av gjeldende forskrift for trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Det særegne med valgfaget trafikk med trafikalt grunnkurs som en integrert del, er at det styres av to forskrifter: læreplanverket i skolen og trafikkopplæringsforskriften. Dette er unikt i norsk skole. Læreplanen for valgfaget (med kompetansemål, kjerneelementer og tverrfaglige temaer) og læreplanen for trafikalt grunnkurs må derfor legges til grunn for planleggingen av faget.

Målgruppen for studiet er primært pedagoger på ungdomstrinnet som underviser eller ønsker å undervise i valgfaget trafikk, og personer som til daglig jobber med trafikkopplæring. Det forutsettes at studentene kan gjennomføre arbeidskrav på egen eller annen egnet arbeidsplass.

Masterprogrammet er organisert som et heltidsstudium med 90 studiepoeng i de tre første semestrene. Masteroppgaven på 30 studiepoeng fordeler seg over ett år. Studiets normerte tid er til sammen to og et halvt år. Spesialiseringen intensivsykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt på de tre første semestrene. Praksisstudiene beskrives under kapittel Praksisstudier.

Programmet har i tillegg til felles masteroppgave to fellesemner som er Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap, 10 stp. og Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 15 stp.

Spesialiseringene har egne emner for sine funksjons- og ansvarsområder og andre spesialiseringsemner. Prosjektbeskrivelse til masteroppgaven ligger i spesialsykepleiers emner for funksjons- og ansvarsområder for intensivsykepleie.

Masteroppgaven skrives over to semestre og tilrettelegger dermed for at studentene kan arbeide ved siden av, parallelt med oppgaveskriving.

Normal arbeidsinnsats på fulltid er 40 timer per uke. Dette inkluderer praksisstudier, timeplanlagt aktivitet, studentens egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Personer som har godkjenning som trafikklærer, pedagogisk utdanning som tilsvarer kravene til lærere i offentlig skoleverk og førerrett i klasse B.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i intensivsykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:

semester 7 uker 10 stp.

semester 16 uker 25 stp.

semester 7 uker 10 stp.

Veiledning og vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.

Konkretisering av læringsutbytte

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Plan for gjennomføring av praksisstudiene

Praksisstudiene gjennomføres etter en plan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasientnær praksis. Ved utarbeidelse av plan (turnus) skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.

Studiet skal bidra til videreutvikling av studentenes kompetanse i å planlegge, gjennomføre, begrunne og vurdere relevant opplæring i trafikk med hovedvekt på mennesket i trafikken, risiko og trafikksikkerhet i henhold til Kunnskapsløftet. Den nye læreplanen i valgfaget er bygd opp rundt følgende kjerneelementer i faget: 1. Samhandling i trafikken, 2. Ansvar og risikoforståelse, og 3 Folkehelse og miljø. Å utforme tverrfaglige undervisningsopplegg med tanke på å oppdage sammenhengene mellom spesifikk trafikal atferd og trafikksikkerhet vil være sentralt i studiet. Kompetanse om ungdommers vilje og evne til å forstå risiko, ta trygge valg og følge trafikkregler vil stå sentralt. Mange skoler tilbyr trafikalt grunnkurs som en integrert del av faget. Studiet vil vektlegge hvordan undervisningen kan legges opp slik at elementer fra læreplanen med trafikalt grunnkurs gjennomsyrer opplæringen. Målet er å utdanne lærere som kan lede arbeidet med å sette elevene i stand til å ta mer bevisste valg i trafikken, basert på kunnskap og erfaring.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• gjøre rede for læreplanen for valgfaget trafikk, tverrfaglige temaer og kjerneelementene i faget, inkludert inngående kunnskap om det Trafikale grunnkurset.
• ha en oversikt over aktuelle deler av vegtrafikklovgivningen
• kjenne til hovedtrekkene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og hvordan trafikksikkerhetsarbeidet organiseres
• gjengi hovedtrekk i ulykkesbildet hvor barn og ungdom er involvert og kunne beskrive viktige forebyggende tiltak
• ha kunnskap om ungdom og risikoforståelse.
• ha kunnskap om hvordan gode undervisningsopplegg kan utvikles og brukes i undervisningen.
• ha oversikt over fagstoff som er relevant i arbeidet med faget.

Ferdigheter

Studenten kan:

• lage en lokal læreplan for undervisning i valgfaget trafikk og Trafikalt grunnkurs
• planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning innen fagområdet trafikk
• demonstrere og gjennomføre øvelser i Trafikalt grunnkurs som er i samsvar med læreplanen
• anvende arbeidsmåter og læringsressurser i undervisningen som er i samsvar med læreplanen i valgfaget trafikk
• tilrettelegge for samarbeid med lokale aktører, som for eksempel Statens vegvesen, Trygg Trafikk og lokale trafikkskoler
• tilrettelegge for samarbeid med foresatte for å bevisstgjøre betydningen av øvelseskjøring og mengdetrening som et viktig trafikksikkerhetstiltak

Generell kompetanse

Studenten kan:

• ivareta god kommunikasjon med andre innen fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• reflektere over sentrale trekk ved mennesket i trafikken; sanseapparat, oppmerksomhet, utviklingstrekk, gruppedynamikk, kjøreprosess og risikoområder i trafikken

Studiet er organisert som et samlingsbasert og nettbasert deltidsstudium over ett semester, med studieoppgaver mellom samlingene. Studiet er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:

1) Personlig og sosial kompetanse

• selvinnsikt og kommunikasjon
• oppmerksomhet på seg selv og andre
• være en god rollemodell

2) Trafikkfaglig kompetanse knyttet til læreplanens kjerneelementer: Samhandling i trafikken

• ansvar og risikoforståelse
• folkehelse og miljø

Andre temaer:

• førstehjelp og tiltak ved ulykke
• barn, oppmerksomhet og sykling - en opplæringsmodell med betydning for trafikk
• trafikal kompetanse
• vegtrafikkloven med skilt- og trafikkregler
• trafikkpsykologi
• kjøring i mørket med demonstrasjon av viktige faktorer
• øvelseskjøring og mengdetrening

3) Trafikkpedagogisk og -didaktisk kompetanse

• analyse av læreplanenes mål, innhold, arbeidsmåte og vurdering
• begrunnelse, innhold og oppbygging av lokal læreplan for valgfaget trafikk
• refleksjon rundt egne og andres arbeidsmåter
• undervisningsplanlegging

Studiet er prosessorientert og erfaringsbasert. Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

Praksis- og problemorientert: Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i undervisningen som faglærer i trafikk. Det betyr at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. Studenten skal lære gjennom å arbeide med relevante og virkelighetsnære problemer og situasjoner.

Opplevelsesorientering: Studenten skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

Erfaringslæring: Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevisstheten og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

Studentmedvirkning: Studenten utarbeider mål og planer for egen læring.

Tverrfaglig: Trafikk er et tverrfaglig fagområde. Mange tema kan nyttes i andre undervisningsfag, blant annet matematikk, naturfag, samfunnsfag, kroppsøving og KRLE.

Studiet er organisert ved:

• nettbaserte undervisningsøkter
• fellessamlinger på universitetet
• øvelser og gruppebasert samarbeid på nett og fysisk
• nettbasert samhandling
• individuelt studiearbeid
• observasjoner og refleksjoner i eget arbeid

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i emneplanen.