Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i intensivsykepleie Programplan

Generell studiekompetanse/realkompetanse

Se emnebeskrivelsen for detaljer.

For å søke på dette programmet må du ha:

• bachelorgrad eller tilsvarende
• minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning (yrkespraksis innen eget fagfelt, undervisning, veiledning eller som leder med personalansvar)

Du kan få tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover opptaksgrunnlaget.

Relevant yrkespraksis er arbeid som innebærer veiledning av elever, pasienter, klienter eller lignende

For rangeringsregler vises det til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Emnene må gjennomføres i rekkefølge slik at gjennomført og bestått VEIC7100 eller tilsvarende er en forutsetning for å fortsette på VEIC7200 og videre VEIC7300

Studenter som har avlagt og bestått eksamen i studiene Coaching og relasjonsledelse (CORO) og Veiledning og coaching (VCOO), emnene CORO7100 eller VCOO7100 og CORO7200 eller VCOO7200, kan søke fritak for hhv emnene VEIC7100 og VEIC7200. Opptakskravene til dette studiet (VEIC) må oppfylles.

Studiet skal bidra til utvikling av handlingskompetanse som veileder og coach. Kompetansen omfatter kunnskap om grunnlag for å planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og reflektere over veiledning og coaching i en-til-en- situasjoner, i grupper, på ulike arenaer og i endrings- og utviklingsarbeid.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om og forståelse for ulike prosesser i veiledning og coaching i forhold til individ, gruppe og i endrings- og utviklingsarbeid
• har teoretisk og forskningsbasert kunnskap i veiledning og coaching i forhold til individ, grupper, ulike arenaer og endrings- og utviklingsprosesser

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende veiledning og coaching i kompetanseutvikling og læringsprosesser
• kan anvende veiledning og coaching i arbeid med konflikter og samarbeidsproblematikk
• kan analysere og vurdere egen kompetanse som veileder og coach

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan tilegne informasjon og kunnskap gjennom bruk av kilder
• har innsikt i og forståelse for etiske utfordringer og overveielser i veiledning og coaching
• kan gjennomføre litteratursøk og anvende nyere relevante forskningsresultater

Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium. Studiet er organisert i felles undervisningsdager og i basisgrupper. Det er obligatorisk oppmøte i basisgruppene. Mellom samlingene er det studieoppgaver på egen eller annen egnet arbeidsplass.

Studiet er inndelt i tre emner og er bygget opp med stigende progresjon. Emnene må gjennomføres i rekkefølge, slik at gjennomført og bestått VEIC7100 eller tilsvarende er en forutsetning for å fortsette på VEIC7200. Tilsvarende gjelder for det påfølgende emnet.

Studiet omfatter følgende emner:

• VEIC7100 Grunnleggende kompetanse i veiledning og coaching (15 studiepoeng)
• VEIC7200 Veiledning og coaching i grupper (15 studiepoeng)
• VEIC7300 Veiledning og coaching på ulike arenaer og i endrings- og utviklingsprosesser (30 studiepoeng)

Innholdet i studiet består av teoretiske innføringer, diskusjoner, praktiske øvelser og refleksjoner i veiledning og coaching. Etiske refleksjoner er vektlagt gjennom hele studiet.

VEIC7100 omfatter generell kunnskap i veiledning og coaching. Innholdet i emnet gir pedagogisk, filosofisk, etisk og psykologisk grunnlag for veiledning og coaching. Fokus rettes mot rollen som veileder og coach med vekt på relasjonsbygging og prosessledelse. Faser, organisering og struktur i individuelle veilednings- og coachingprosesser vektlegges.

VEIC7200 har fokus på kunnskap om veiledning og coaching i grupper og gruppen som læringsarena. Emnet omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av veiledning- og coachingprosesser i grupper, og relevante metoder og modeller. Emnet belyser også samspillsprosesser, konflikter og motstand i veiledning og coaching.

VEIC7300 omfatter veiledning og coaching på ulike arenaer og i endrings- og utviklingsprosesser. Innholdet er veiledning og coaching som kompetanseutvikling på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå, den lærende organisasjon og arbeidsplassen som læringsarena. Fokus rettes også mot empowerment og myndiggjøring, og mot veiledning og coaching som metode i konflikthåndtering. Det gis en introduksjon til forskningsmetode knyttet opp mot utviklingsarbeid.

Det legges opp til varierte arbeidsformer som vil bidra til kandidatens faglige og personlige utvikling.

Aktuelle arbeidsmåter er:

• forelesning, dialog, problembasert læring osv.
• arbeid i grupper, både basisgrupper og mindre grupper, med spesiell vekt på egentrening og refleksjon
• gi og motta veiledning og coaching individuelt og i gruppe
• utprøving av ny kunnskap i praksis
• individuelt arbeid, litteraturstudier, refleksjoner osv.
• skriftlige oppgaver; logg, rapporter, refleksjonsnotater osv.
• bruk av IKT, video og annet teknisk utstyr

Kandidatene skal i samsvar med arbeidskrav i hvert emne gjennomføre praksis på egen arbeidsplass eller annen egnet arena.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til at studentene er aktive og medansvarlige for egen studieprogresjon. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget. Studiet har flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Dette bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn.

Internasjonal litteratur brukes i stor grad på pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og prosedyrer. Hensikten er at studentene skal få innsikt i og et internasjonalt perspektiv på temaer knyttet til utdanningene. Internasjonal litteratur sammen med norsk litteratur vil kunne gi studentene flere perspektiver slik at de får et bredere kunnskapsgrunnlag som de kan ta faglige avgjørelser og diskusjoner på grunnlag av. Studentene får også øvelse i å lese engelsk fagterminologi, noe som er viktig når de skal fortsette å holde seg faglig oppdatert etter endt utdanning.

Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.

Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling i praksis i andre semester. Studentene kan gjennomføre tre måneder praksis i utlandet, i siste halvdel av semesteret. I noen tilfeller kan utreise et helt semester i praksis og teoriemner i andre semester være mulig, og det kan også være aktuelt med kortere praksisopphold i forbindelse med praksisperioden i tredje semester.

For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.

Oversikt over utvekslingsmulighetene er tilgjengelig her: https://student.oslomet.no/utveksling-hv

Det er mulig å reise ut for selvstendig arbeid i forbindelse med masteroppgaven i fjerde og femte semester, der det er hensiktsmessig for oppgavens tematikk og problemstilling. Dette avtales mellom student og veileder, og studenten fortsetter å følges opp fra OsloMet. Studenten må oppfylle arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter knyttet til masteroppgaven.

Høstsemesteret er tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske partneruniversiteter, i forbindelse med Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap (10 stp.) som undervises på engelsk. Dette emnet kan kombineres med emner fra andre programmer, for eksempel fra Masterstudium i helsevitenskap. De internasjonale studentenes deltagelse vil gi interessante bidrag til faglige perspektiver inn i undervisningen.

• Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 1. april 2003
• Revisjon godkjent av dekan 25. april 2012
• Redaksjonelle endringer 9. juni 2015
• Redaksjonelle endringer 26. april 2018
• Redaksjonelle endringer 1. oktober 2019
• Redaksjonelle endringer 6. juli 2023

Programplanen gjelder fra kull høst 2020

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurdering i praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisstudiene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå progresjon, beskrive studentens sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet, veiledningens innhold og kriterier for skikkethetsvurdering. Praksisveileder leverer skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor spesialsykepleien.

Studentene leverer selvvurdering slik det er beskrevet i emneplan. Dette danner en del av grunnlaget for midtveis- og sluttvurdering.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet og kriterier for skikkethetsvurdering. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått
• å vurdere om studenten er skikket for yrket

Praksislærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen – sammen med vurderingene fra praksislærer og praksisveileder – danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke. Endelig vedtak om bestått-ikke bestått fattes av universitetet.

Bestått praksis forutsetter også at studenten har godkjent arbeidskrav og oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisemnet.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og praksislærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen og leverer dokumentasjon på sykdom eller annet gyldig fravær, kan praksisperioden annulleres og teller ikke som et forsøk. For studenten som ikke har dokumentert gyldig fravær, vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. I begge tilfeller må studenten ta hele praksisperioden på nytt.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. Ellers henvises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i intensivsykepleie

Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Intensive Care Nursing

120 studiepoeng(90 studiepoeng på heltid og 30 studiepoeng på deltid)

Studieprogramkode: MASIN

Programplan godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.04.2021

Etablert av styret ved OsloMet 15.09.2021

Sist endret av prodekan for utdanning HV: 24.04.2024

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)