Master's Programme in Public Health Nutrition Programme description

Masterstudium i samfunnsernæring (engelsk: Master¿s Programme in Public Health Nutrition) har et omfang på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i samfunnsernæring (engelsk: Master of Public Health Nutrition).

Masterstudiet i samfunnsernæring fokuserer på hvordan en kan fremme god ernæring og helse, og forebygge ernæringsrelaterte helseproblemer i ulike befolkningsgrupper, både regionalt, nasjonalt og globalt. Studiets hovedmål er å sette uteksaminerte kandidater i stand til å delta i helsefremmende og forebyggende helsearbeid, der det spesielt settes fokus på ulike strategier og tiltak som kan bidra til å fremme sunt kosthold. Forebyggende og helsefremmende arbeid omfatter samfunnets totale innsats for å forbedre folkehelsen. Studentene skal settes i stand til å beskrive og vurdere utbredelse, årsaker og konsekvenser av helse- og ernæringsutfordringer i et levekårs-, livsstils- og livsløpsperspektiv. Videre skal de kunne omsette kunnskapen om sammenhenger mellom mat, ernæring, helse og samfunn til teoribaserte tiltak og råd om helsefremmende kosthold tilpasset ulike befolkningsgrupper.

Matvaner er en viktig del av identitet og livskvalitet, som er nært knyttet opp til de historiske, kulturelle og sosiologiske aspektene av matproduksjon og -tilgang, distribusjon og forbruk over tid. Befolkningsgruppers kosthold og relaterte helseutfordringer blir diskutert i lys av globaliseringsprosesser og i relasjon til nasjonale og internasjonale politiske føringer. Studiet omhandler teorier, modeller og strategier som kan anvendes for å forbedre og løse ernæringsrelaterte helseutfordringer, bl.a. gjennom utvikling, gjennomføring og evaluering av tiltak og programmer. Slike tiltak, spesielt når de innbefatter endring i matvarevalg, må videre sees i relasjon til hvordan man kan fremme biologisk mangfold og bærekraftig utvikling, samt ivareta forbrukernes rett til medvirkning i det forebyggende helsearbeidet.

Studentene vil utforske hvordan informasjon om mat, ernæring og helse kommuniseres til ulike befolkningsgrupper, via ulike kanaler og på ulike arenaer som skole og arbeidsliv. En rekke aktører i samfunnet fremmer helsepåstander med varierende grad av vitenskapelig holdbarhet. Det stilles store krav til innsikt i den kompleksiteten dette representerer for å kunne bidra til utvikling av kunnskaps- og handlingskompetanse på vitenskapelig grunnlag. Helse- og ernæringskommunikasjon dreier seg om hvordan kommunikasjonsstrategier anvendes for å informere og legge til rette for at individer kan ta helsefremmende valg. Det handler også om å utforme og formidle budskap til ulike målgrupper, samt å evaluere individers eksponering for helseinformasjon og hvordan denne oppfattes og anvendes. En annen side av fagfeltet er å kritisk vurdere medienes rolle i formidling av helseinformasjon.

Studiet bygger på at studentene allerede har og videreutvikler en grunnleggende forståelse av human fysiologi og samspillet mellom mat, livsstil og helse, spesielt i forhold til hvordan kostholdet kan påvirke risikoen for utvikling av sykdom, og hvordan mat kan brukes for å fremme god helse. Samtidig er det nødvendig å anvende metoder og tilnærmingsmåter fra samfunnsvitenskapene for å belyse hvordan samfunnsforhold får betydning for ernæringsrelaterte helseproblem og deres løsninger. Det anvendes også modeller og metoder fra folkehelsevitenskapen. En viktig dimensjon ved studiet er å stimulere til samarbeid og medbestemmelse på tvers av fagdisipliner og profesjoner. Det legges vekt på å utvikle evne til vitenskapelig kunnskapsutvikling, kritisk refleksjon og forvaltning av kunnskap, og at tiltak og programmer skal være kunnskapsbaserte. Studiet gir innføring i vitenskapsteori, ulike forskningsmetoder og -design, og fordypet vitenskapelig forståelse i tilknytning til egen masteroppgave.  

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

- utvikling og rådgiving innenfor ernæringsfaglige oppgaver på systemnivå

- forbrukeropplysning og kursvirksomhet innen ernæring

- intervensjons og prosjektarbeid innen ernæring mot utsatte grupper

- frisklivsarbeid og kommunalt, nasjonalt eller internasjonalt forebyggende ernæringsarbeid

- forskning og fagutvikling innenfor samfunnsernæring

Generell studiekompetanse.

Det er ikke mulig å søke opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

Det vises til forskrift om opptak studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.  Faglig minstekrav for opptak er bokstavkarakter C. Dette gjelder også ved opptak til enkeltemner.

Studiet bygger på fullført bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang, eller utdanning godkjent som jevngod etter UH-lovens § 3-4. Innenfor de nevnte utdanningsløp som danner grunnlag for opptak kreves:

• fordypning i fag eller emne av minimum 60 studiepoengs/ECTS omfang innenfor mat- og ernæringsfag og minimum 20 studiepoeng/ECTS innenfor mat- og ernæringsrelaterte emner (helse-, idretts- eller naturfaglige emner)

eller

• integrert utdanning innenfor mat- og ernæringsfag som tilsvarer et omfang på minimum 120 studiepoeng/ECTS

Relevant høgskole- eller universitetsutdanning på mastergradsnivå kan etter søknad innpasses og gi fritak fra deler av masterstudiet.

De valgfrie emnene kan også tilbys som enkeltemner. Ved enkeltemneopptak gjelder særskilte opptakskrav; se den enkelte emneplan.

STUDIETS OPPBYGGING

Grunnskolelærerutdanning 1. – 7. trinn er en femårig integrert utdanning med tre år på lavere grads nivå, (syklus 1), og to år på høyere grads nivå, (syklus 2).

Nedenfor beskrives flerfaglig tematikk, samt tre gjennomgående søyler i grunnleggende ferdigheter, profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) og FoU-kompetanse.

Syklus 1 (lavere grad)

I syklus 1 er fagene pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), matematikk (30 studiepoeng) og norsk (30 studiepoeng) obligatoriske. Studenten velger de resterende 90 studiepoengene ut fra universitetets fagtilbud og etter de retningslinjer som er fastsatt i forskrift og nasjonale retningslinjer.

Syklus 2 (høyere grad)

I syklus 2 er fagene pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) og en masteroppgave (30 studiepoeng) likt for alle. De resterende 45 studiepoengene kan være fagdidaktikk i ulike fag, begynneropplæring eller pedagogikk, avhengig av fagvalg i syklus 1, tilgjengelig studietilbud og etter nasjonale føringer.

Minst ett fag skal ha et omfang på 60 studiepoeng

I forskriften er det presisert at minst ett av fagene studenten studerer på syklus 1 skal ha et omfang på 60 studiepoeng. Dette faget bygger studenten videre på i syklus 2.

Fagtilbudet kan variere

Det tilstrebes å kunne tilby et stabilt fagtilbud fra studieår til studieår, men dette kan ikke garanteres. Fagtilbudet vil kunne variere blant annet på grunn av studentenes fagvalg. For å sikre egne fagønsker anbefales derfor studentene å velge fag de svært gjerne vil studere ved første valgmulighet. Sammensetningen av fagene i utdanningen bestemmes av den enkelte student på grunnlag av det fagtilbudet som tilbys de enkelte studieår, nasjonale føringer og arbeidsmarkedets behov for kompetanse. Studentene får hvert studieår informasjon om fagtilbudet i god tid før fagvalg skal skje.

Lærerutdanningsfag

Studiefagene i grunnskolelærerutdanningen er lærerutdanningsfag. I tillegg til pedagogikk og elevkunnskap velger studenten fag som forbereder for arbeid med skolefag. Et lærerutdanningsfag bygger på og henter sin kunnskapsbase fra vitenskapsfag, fra skolefaget og fra fagdidaktisk forskning knyttet til elevers læring i faget og lener seg til forskningsbasert kunnskap om barns oppvekst, utvikling og læring.

Skolerelevante fag

Med skolerelevante fag menes fag som ikke er skolefag, men fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen. Inntil 30 studiepoeng skolerelevante fag godkjennes som del av den valgfrie delen av utdanningen på syklus 1. I 6. semester kan studenten velge mellom ulike skolefag eller velge et skolerelevant fag som for eksempel fordypning i profesjonsrettet pedagogikk, digital pedagogikk, spesialpedagogikk elller Sustainability in Education.

Plassering av fag i grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet

1. semester:

• Pedagogikk og elevkunnskap - 10 stp. - med Det mangfoldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)
• Matematikk - 10 stp.
• Norsk - 10 stp.

2. semester:

• Pedagogikk og elevkunnskap - 10 stp. - med Det mangfoldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)
• Matematikk - 10 stp.
• Norsk - 10 stp.

3. semester:

Begynneropplæringssemesteret

• Pedagogikk og elevkunnskap - 10 stp.
• Matematikk, to eksamen av 5 studiepoeng, hvorav den ene er nasjonal deleksamen.
• Norsk - 10 stp.

4. semester:

• Ett av fagene - 30 stp.:

Engelsk 1, RLE 1, Kroppsøving 1, Kunst og håndverk 1, Mat og helse 1, Musikk 1, Naturfag 1, Samfunnsfag 1

5. semester:

• Fordypning i ett fag der en har 30 stp. fra før - 30 stp.:

Engelsk 2, RLE 2, Kroppsøving 2, Kunst og håndverk 2, Matematikk 2, Musikk 2, Naturfag 2, Norsk 2, Samfunnsfag 2 eller Norsk tegnspråk 60 stp. over hele tredje studieår

6. semester:

Internasjonalt semester

• Valg av ett undervisningsfag - 30 stp.:

Engelsk 1, RLE 1, Kroppsøving 1, Kunst og håndverk 1, Mat og helse 1, Musikk 1, Naturfag 1, Samfunnsfag 1

eller

• Pedagogikk fordypning - 30 stp. med valg mellom retningene
• Profesjonsrettet pedagogikk
• Digitalt støttet pedagogikk
• Spesialpedagogikk

eller

• Sustainability in Education - Place, Justice and Environmental Awareness – 30 stp.

Fortsette med Norsk tegnspråk 60 stp.

Studier i utlandet etter bestemte regler

7. semester:

• Vitenskapsteori og metode - 15 stp.
• og valg mellom

Masterfag undervisningsfag* - del 1 - 15 stp. - bygger på 60 stp. fra syklus 1

Masterfag begynneropplæring - del 1 - 15 stp. - bygger på 60 stp. matematikk eller norsk fra syklus 1

8. semester:

• Masterfag undervisningsfag/begynneropplæring - del 2 - 15 stp.
• Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp. med Det mangfoldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)

9. semester:

• Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp.

og valg mellom

• Masterfag - 15 stp. - avhengig av tidligere fagvalg
• Masterfag undervisningsfag/begynneropplæring - del 3
• Masterfag Profesjonsrettet pedagogikk
• Masterfag Digitalt støttet pedagogikk
• Masterfag Spesialpedagogikk

10. semester:

• Masteroppgave - 30 stp.

I undervisningsfag, begynneropplæring eller pedagogikk avhengig av tidligere fagvalg

* Undervisningsfag i syklus 2 er engelsk, RLE, kroppsøving, kunst og håndverk , matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk tegnspråk og samfunnsfag.

Masteroppgaven

Masteroppgaven skal være knyttet til undervisning og læring i fag, men innenfor disse rammene har studenten noen valg:

Studenten kan velge å gjennomføre masteroppgave i fagdidaktikk i faget studenten har 60 studiepoeng i fra syklus 1.

Studenten kan velge å gjennomføre masteroppgave i begynneropplæring dersom studenten har 60 studiepoeng i enten matematikk eller norsk.

Studenten kan velge å gjennomføre masteroppgave i en av de pedagogiske fordypningene profesjonsrettet pedagogikk, digital pedagogikk eller spesialpedagogikk. Dette forutsetter at studenten har valgt pedagogikk og samme fordypning i 6. semester. Velger studenten pedagogikk som masterfag skal studenten også ha 30 studiepoeng i syklus 2 i det undervisningsfaget studenten har 60 studiepoeng i fra syklus 1.

Det er viktig å merke seg at det studenten kan velge i syklus 2, er avhengig av valg gjort i syklus 1.

På grunnlag av prosjektskisser der studentene beskriver tema for masteroppgaven og om de vil gjennomføre oppgaven individuelt eller i gruppe på inntil tre, får hver student utnevnt veileder. Veileder tildeles senest i 9. semester.

STUDIETS INNHOLD

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 er en lærerutdanning der det legges vekt på faglig bredde og spesialisering samt kontaktlærerrollen, i tråd med nasjonale rammer for utdanningen.

Begynneropplæring

Studentene på grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 skal bli spesialister i begynneropplæring. Etter fullført utdanning skal studentene ha inngående kunnskap om begynneropplæring, med særlig vekt på grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Begynneropplæring er derfor et temaområde som vies særskilt oppmerksomhet gjennom hele studiet. Å være lærer på 1. – 4. trinn fordrer kunnskap om barns språklige og sosiale utvikling og innsikt i hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Det fordrer også kunnskap om barns ulike forutsetninger i overgangen mellom barnehage og skole. Studiet skal utvikle studentenes evne til å sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. I tillegg til at temaet er gjennomgående i utdanningen, har studentene et semester om begynneropplæring (3. semester). De har også praksis på småskoletrinnet i sitt andre studieår. I begynneropplæringssemesteret arbeider studentene ettfaglig, tverrfaglig og flerfaglig med begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk med støtte i andre relevante fag. Studentene skriver en flerfaglig oppgave knyttet til begynneropplæring med utgangspunkt i observasjoner på grunnskolens 1.trinn. Retningslinjer for oppgaven finnes i emneplanene for norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap. Skolefagene studentene velger fra og med 4. semester skal også legge vesentlig vekt på begynneropplæring. I sammenheng med fagområdene i skolefagene skal studiet gi studentene innsikt i betydningen av barns behov for læring gjennom lek og aktiv fysisk utfoldelse. Studentene skal utvikle innsikt i hvordan et allsidig læringsmiljø preget av estetiske læringsprosesser og elevaktive og utforskende arbeidsformer i tverrfaglige læringssammenhenger, bruk av digitale verktøy og på ulike læringsarenaer kan bidra til dybdelæring. Barnet utvikler grunnleggende ferdigheter og forståelse gjennom å undersøke, bruke fantasien, skape og oppleve i et trygt og inkluderende fellesskap. Studenter som velger begynneropplæring som fagfordypning på masternivå vil bli eksperter på begynneropplæring gjennom å tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i arbeidet med begynneropplæring for 1. til 4. trinn. ​

Kontaktlæreren

Gjennom studiet skal studenten forberedes til å utføre kontaktlærerens sentrale oppgaver i en inkluderende og mangfoldig skole, særlig oppgaver knyttet til hver enkelt elev og deres foreldre/foresatte. Kontaktlæreren har hovedansvaret for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske oppgavene overfor hver enkelt elev i en klasse i grunnskolen. Studenten må få god innsikt og kompetanse i hva disse oppgavene omhandler. Kontaktlæreren skal arbeide for et trygt læringsmiljø med høy grad av tilpasset opplæring. Studenten skal forberedes til å legge til rette for en slik tilpassing ut fra faglig og didaktisk forståelse. Alle elever har rett til samtaler med kontaktlæreren om sin utvikling i forhold til kompetansemål i fagene. Studenten skal bli godt kjent med hva slike samtaler innebærer og bli i stand til å gjennomføre dem. Dette vil samtidig være en del av en løpende underveisvurdering som kontaktlærer har et hovedansvar for. Kontaktlærer har også et hovedansvar for å skrive pedagogiske rapporter, helårsvurderinger og individuelle opplæringsplaner (IOP). Studenten skal forberedes til å kunne utøve disse oppgavene. Kontaktlærer har den nærmeste kontakten med hjemmet. Dette innebærer blant annet foreldremøter og utviklingssamtaler hvert skoleår. I utviklingssamtalen deltar gjerne eleven sammen med sine foreldre/foresatte. Studenten vil få kjennskap til og trening i å lede slike møter og samtaler gjennom studiet, i praksisperioder og på universitetet.

Tilpasset opplæring

Ifølge opplæringsloven § 11-1 skal opplæringen være "tilpassa, det vil seie at elevane får eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa uavhengig av føresetnader, og at alle skal få utnytta og utvikla evnene sine" Dette innebærer at læreren må tilpasse undervisningen til elevenes faglige nivå, språkkompetanse og læringsforutsetninger slik at elevene opplever tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp for alt undervisningsarbeid i skolen, og det er derfor viktig at studentene både har kunnskap om tilpasset opplæring, og om hvordan man kan arbeide for å tilpasse opplæringen. Studentene vil få kjennskap til regelverket rundt tilpasset opplæring, og til hvordan tilpasset opplæring fungerer som et virkemiddel for å støtte læring for alle elever. Studentene vil også få innblikk i relevant og aktuell forskning på feltet og hvordan denne reflekteres i praksis. Videre vil studentene bli presentert for ulike arbeidsmåter for å differensiere undervisningen. Differensiering er et verktøy for å tilpasse opplæringen til elevene i klassen, og studentene vil få kjennskap til hvordan man gjennom differensiering kan møte elevers ulike strategier for læring. Videre vil studentene bli presentert for sammenhengen mellom tilpasset undervisning og vurdering, og hvordan de kan bruke vurderingsinformasjon for å justere undervisningen underveis og dermed tilpasse opplæringen etter elevenes læringsbehov.

Læreren og språket – utvikling av kommunikasjonsferdigheter

Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1.-7. skal kvalifisere studentene til å kunne bruke språket muntlig og skriftlig. Lærerstudentene skal kunne skrive både på bokmål og nynorsk. Det innebærer at studentene skal utvikle språklig kompetanse til å kunne undervise og kommunisere med ulike aktører i og utenfor skolen i hele landet, og kunne utføre den skriftlige dokumentasjonen lærerarbeidet krever.

Det flerkulturelle og flerspråklige aspektet – mangfoldskompetanse

Gjennom utdanningen tilegner studentene seg pedagogiske og fagdidaktiske redskaper for undervisning av elever med variasjoner i kulturell, språklig, religiøs/livssynsmessig og sosioøkonomisk familiebakgrunn eller med ulik seksuell legning. For å få til dette trenger studentene relasjonelle ferdigheter og avansert kunnskap om barn og unges livsverden og identitetsdannelse i og utenfor skolen. Utvikling av interkulturell kompetanse vil gi studentene et nødvendig grunnlag for å bruke mangfoldet som ressurs og for å kunne samarbeide med hjemmet. Den interkulturelle kompetansen innbefatter kunnskap om innvandringen til Norge i historisk lys, ulike religioner og livssyn i Norge, nasjonale minoriteters historie, samisk historie, disse gruppenes rettigheter og interaksjonen mellom dem og norske institusjoner og profesjoner.

Kjønns-, likestillings- og mangfoldsperspektivet

Kjønn er en viktig faktor for hvordan eleven opptrer i klassens sosiale rom og i relasjon til læreren, og det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner. Dette er problemstillinger som vil bli belyst i alle fag i grunnskolelærerutdanningen. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen. Et gjennomgående normkritisk perspektiv i utdanningen kan bidra til at studentene forstår hvordan mobbing, trakassering og krenkelser ofte spiller på flere identitetskategorier samtidig, som for eksempel kjønn, seksualitet, funksjonalitet, etnisitet og religion. Studenter skal kunne gjenkjenne og utfordre normer og diskurser som reproduserer og forsterker “vi” og “dem” - oppfatninger. Dette åpner opp for å etablere normer i klasserommet som fremmer fellesskap, mangfold og demokratisk medborgerskap.

Gjennom utdanningen tilegner studentene seg kunnskap om didaktiske strategier som fremmer refleksjon og kritisk bevissthet rundt maktforhold. Slike didaktiske strategier kan for eksempel være å la elever erfare og skape kunstneriske og estetiske uttrykk, eller dialogbasert undervisning der elevenes holdninger og verdier utforskes og utfordres. Studentene arbeider med problemstillinger knyttet til sosial og kulturell variasjon i undervisningen og i samfunnet, og forutsetninger for likeverdig utdanning for enkeltelever og grupper av elever. Gjennom dette arbeidet bearbeider studentene egne forutgående forestillinger og verdier og tilegner seg refleksiv kompetanse. Skolen har en rekke utfordringer som overskrider lærerens kjernekompetanse. Studentene trenger derfor kunnskap om hvordan samarbeid med andre profesjoner og institusjoner potensielt kan bidra til realiseringen av skolens demokratiske samfunnsmandat: faglig og sosial utvikling og kvalifisering av alle elevers aktive samfunnsdeltakelse. Studentene møter denne tematikken i Det mangfoldige klasserommet som er et flerfaglig tema i pedagogikk og elevkunnskap i både syklus 1 og syklus 2, men også i de ulike studiefagene.

Samiske emner

I Norge har vi både en urbefolkning, nasjonale minoriteter og personer som har innvandret til landet i nyere tid. Samene i Norge har politiske, språklige og kulturelle rettigheter som urfolk, jf. ILO-konvensjonen nr. 169. Lærerutdanningen skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk.

Mangfoldet i samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Studenten skal derfor få kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, naturforvaltning, levemåter og politiske rettigheter - i både fortid og nåtid. Studenten skal i tillegg få kunnskap om samiske elevers særlige rettigheter i norsk grunnopplæring og om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen. Studentene møter samiske emner i Det mangfoldige klasserommet og i flere studiefag.

Grunnleggende ferdigheter og kompetanser

De grunnleggende ferdighetene – å kunne lese, skrive, regne, å kunne uttrykke seg muntlig og inneha digitale ferdigheter – er ferdigheter som er spesifikke for hvert fag, og som må forstås som en del av faget og dets tenkemåter. Det dreier seg om nøkkelferdigheter både for studentenes egen læring av fagene på universitetsnivå og for å kunne utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i skolefagene. Fagplanene spesifiserer hva som kjennetegner studiefagenes tekster, og i undervisningen legges det til rette for læring gjennom skriving og lesing av fagets tekster, samt gjennom faglige samtaler, presentasjoner og andre fagspesifikke arbeidsmåter. På den måten veiledes studentene inn i fagets kultur på hvert fags premisser. Ved aktivt å lære og bruke grunnleggende ferdigheter gjennom grunnskolelærerutdanningen, skal studentene oppnå en reell forståelse av hvordan disse utgjør en del av faget. Dette er nødvendig for å kunne integrere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen i skolefagene, og slik legge til rette for elevenes læring og forståelse av egne læringsprosesser. Pedagogikk og elevkunnskap har et særlig ansvar for å løfte fram studentenes refleksjon, både om hva de har lært om grunnleggende ferdigheter i fagene og om hvordan denne kunnskapen kan brukes i skolen.

Søyla for utvikling av grunnleggende ferdigheter og kompetanser

1. studieår

• Studentene lærer å lære gjennom fagspesifikk skriving, lesing og muntlighet i studiefagene
• Flerfaglig tema: grunnleggende ferdigheter - språk og læring. Kunnskap om og refleksjon rundt betydningen av grunnleggende ferdigheter for språk og læring

2. studieårIntegrering av grunnleggende ferdigheter i undervisning:

• Tilrettelegging for elevenes læring
• Bruk og vurdering av læremidler i skolefagene
• Begynneropplæring i alle fag

I fag 3 jobber studentene i tillegg med å lære å lære gjennom fagspesifikk skriving, lesing og muntlighet

3. studieår

Integrering av grunnleggende ferdigheter i undervisning:

• Undervisningsplanlegging som knytter forbindelsen mellom elevenes læring og grunnleggende ferdigheter

4. studieår

• Videreutvikling av studentenes grunnleggende ferdigheter: Fagspesifikk literacy, lærersamarbeid og faglæreridentitet i et begynneropplæringsperspektiv

5. studieår

• Videreutvikling av studentenes grunnleggende ferdigheter: Fagspesifikk literacy og endringskompetanse

Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)

Lærerstudenten på grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn skal i løpet av sin utdanning utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) på et avansert nivå. Rammeverket for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse beskriver lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse som bestående av syv komponenter:

• Fag og grunnleggende ferdigheter: studentene utvikle forståelse for hvordan den digitale utviklingen påvirker innholdet i fagene
• Skolen i samfunnet: studentene får kjennskap til problemstillinger og perspektiver på digital utvikling og digitale mediers rolle
• Etikk: studentene får innsikt i gjeldende regelverk og etiske problemstillinger slik som opphavsrett, personvern, digitale mobbing
• Pedagogikk og fagdidaktikk: studenten forstår hvordan digitale omgivelser både utfordrer og påvirker undervisningen
• Ledelse av læringsprosesser: studentene forstår hvordan digitale omgivelser forandrer og utfordrer lærerrollen
• Samhandling og kommunikasjon: studentene bruker digital teknologi i informasjon, kommunikasjon, samarbeid og kunnskapsdeling med elever og andre aktører
• Endring og utvikling: studentene skal være bevisst på at utvikling og utøving av digital kompetanse er dynamisk, situert og fleksibel

Undervisning i profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) er både integrert i fagene og blir gitt som fagovergripende emne i utdanningsløpet. På den måten skal studenten utvikle avansert digital kompetanse for å undervise med, i og om teknologi. Progresjonen vil ivaretas gjennom bruk av verktøy i fagene gjennom hele utdanningsløpet.

Det vil også legges til rette for at lærerstudenten utvikler en robust digital kompetanse for å mestre studiehverdagen. Planen for utvikling av og innhold i den digitale kompetansen er presentert i søyla nedenfor, og i fagenes fag-/emneplaner.

Søyla for profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)

1. studieår

• Valg og vurdering av digital læremidler
• Digital læringsdesign
• Digitale trender
• Digitale verktøy i fag
• Grunnleggende digital kompetanse for egen studiehverdag og administrative sider ved læreryrket

2. studieår

• Digital samhandling
• Klasseledelse i teknologirike klasserom
• Verktøy for begynneropplæring
• Digital dømmekraft (personvern/nettvett)
• Digitale verktøy i fag

3. studieår

• Nettbasert undervisning
• Digital dømmekraft (opphavsrett og kildekritikk)
• Digital støtte til akademisk skriving
• Digitalt støtte til forskning
• Datasikkerhet
• Digitale verktøy i fag

4. studieår

• Digital fagdidaktikk
• Digitalt støttet vurdering

5. studieår

• Digital skoleutvikling
• Etiske dilemmaer i en digital tid

Oppbygging av studentenes FoU-kompetanse

En forsknings- og utviklingsbasert grunnskolelærerutdanning skal bidra til å kvalifisere studenter til å utøve profesjonelt arbeid i grunnskolen med høy kvalitet. Studentene skal utvikle kompetanse til å begrunne og utvikle lærerarbeid i klasserommet utfra relevant forskning og teori. Gjennom å utføre selvstendige forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentene få kompetanse til å delta i utvikling av faglige profesjonsfellesskap og kollektive praksiser i en grunnskole i stadig endring.Studentene skal også kvalifisere for deltakelse i eller videre studier innen utdanningsforskning.

Å utvikle selvstendig FoU-kompetanse innebærer at studenten får erfaring med å lese forskningslitteratur og vitenskapelige tekster, å skrive selvstendige akademiske tekster og i tillegg få kunnskap om metodiske tilnærminger og vitenskapsfaglige tradisjoner.Dette skal stimulere studentenes faglige nysgjerrighet og fremme selvstendighet når det gjelder ansvar for egen faglig oppdatering og utforsking.

Utvikling av studentenes FoU-kompetanse er gjennomgående i de fem studieårene. I syklus 1 legges det vekt på opplæring som skal danne grunnlaget for arbeidet i forbindelse med studentenes FoU-oppgave i fordypningsfagene. I syklus 2 videreutvikles studentenes FoU-kompetanse knyttet til arbeidet med masteroppgaven.

FoU-oppgaven er et selvstendig arbeid der studenten skal undersøke en faglig problemstilling ved bruk av valgt metodisk tilnærming. Studentene skal også dokumentere at de kan anvende relevant forskning og teori for å belyse problemstillingen. I masteroppgaven skal studenten dokumentere en avansert FoU-kompetanse. Godkjent prosjektskisse og kurs i vitenskapsteori og metode er forutsetninger for oppstart av arbeidet med masteroppgaven.

Søyla for utvikling av studentenes FoU-kompetanse

1. studieår

• Akademisk skriving 1
• Lesegruppe 1
• Litteratursøk og kildekritikk
• Forskningsmetode: Observasjon

2. studieår

• Akademisk skriving 2
• Forskningsmetode: Aksjonsforskning og -læring
• Den første FOU-oppgaven - begynneropplæringsoppgaven
• Lesegruppe 2
• Forskningsmetode: Kvalitativt intervju

3. studieår

• Akademisk skriving 3
• Vitenskapsteori og forskningsmetode, kvalitative og kvantitative metoder
• Pedagogisk utviklingsarbeid
• Forskningsetiske perspektiver
• FoU-oppgaven

4. studieår

• Vitenskapsteori og forskningsmetode

5. studieår

• Godkjenning prosjektskisse for masteroppgave
• Litteraturgjennomgang
• Masteroppgaven

Læringsledelse

Læreren er en viktig faktor for elevenes læring. Både i faget pedagogikk og elevkunnskap og i lærerutdanningsfagene vil studentene få kunnskap og ferdigheter knyttet til de faktorene som har størst innvirkning på elevenes læring: støttende relasjoner, struktur og regler, motivasjon og forventninger samt læringskultur. En god læringsleder i et profesjonelt fellesskap legger vekt på læringsmål og at læring, trivsel og utvikling gjøres synlig så man vet om man er på rett vei til å gi den kompetansen eleven trenger videre i livet. I syklus 2 utvikler studenten ytterligere kompetanse i læringsledelse.

Psykososialt læringsmiljø

På skolen skal elevene oppleve trygghet og mestring. Lærere har et ansvar for å legge til rette for dette, og lærerutdanningen må gi lærerstudentene kompetanse for å håndtere dette ansvaret og tilrettelegge for et godt psykososialt læringsmiljø. Studentene vil i utdanningen også få erfaring med å samarbeide på tvers av profesjoner.

For det første må lærere legge grunnlaget for et godt læringsmiljø gjennom sitt daglige virke. Det psykososiale læringsmiljøet blir påvirket av alt læreren gjør, for eksempel gjennom klasseregler, arbeidsmåter, tilbakemeldinger og væremåte. De enkelte fagene arbeider med hvordan man gjennom undervisningen kan fremme fagglede og lærelyst og motvirke prestasjonsangst og resignasjon. Gjennom faget pedagogikk og elevkunnskap læres teorier og strategier for motivasjon og miljøskapende arbeid, og i praksisopplæringen får studentene jobbe med dette. Normkritisk pedagogikk er sentralt for å motvirke "vi og de"-følelse, ved å se kritisk på de normene som gjelder på skolen for hva som er "normalt".

Kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge

For det andre må lærere raskt oppdage krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering knyttet til skolen, også digitalt, og kunne sette i gang nødvendige tiltak for å motvirke dette. I faget pedagogikk og elevkunnskap får studentene kunnskap om teorier og metoder, og i praksisopplæringen får de se ulike skolers antimobbearbeid.

For det tredje må lærere ha øye for hvordan elever har det, også knyttet til forhold utenfor skolen, inkludert omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. De må kjenne til og kunne oppdage tegn på dette, og kunne bruke hjelpeapparatet slik loven krever og på en hensiktsmessig måte. Studentene får innsikt i dette gjennom pedagogikkfaget og flerfaglige opplegg, også på tvers av utdanninger.

Temaet er med gjennom de ulike studieårene med særlig oppmerksomhet i det tredje semestret der psykososialt miljø er et av de fagovergripende temaene. Både forebyggings- og avdekkingsperspektivet er med i samarbeid med studenter fra andre profesjonsutdanninger for å utvikle tverrprofesjonell kompetanse.

Bærekraft og innovasjon

Felles samfunnsutfordringer knyttet til klima, forbruk og fordelingspolitikk må løses gjennom bærekraftige løsninger og nytenkning. Grunnskolelærerutdanningen må gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis bidra til at studentene erfarer hvordan man kan gjennomføre utdanning for bærekraftig utvikling, i tråd med UNESCOs målsetting, i og mellom fag, og lære å bruke skolehverdagen som læringsarena. Studentene må kunne stille spørsmål, se sammenhenger og identifisere problemer. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag, men ivaretas også gjennom et flerfaglig prosjekt i tredje studieår.

Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Det er derfor en klar sammenheng mellom kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape. Det å kunne omsette en idé til handling eller et produkt er en viktig kompetanse morgendagens skole skal utdanne til.

Flerfaglighet og fagovergripende oppgaver

Flerfaglighet tar utgangspunkt i kunnskapsområder og problemstillinger der fagene har felles interesse, og der de har mulighet for fordypning gjennom samarbeid. I løpet av studietiden møter studentene flerfaglige temaer som skal gjøre dem i stand til fordypning samt arbeide på tvers av fag. De flerfaglige temaene blir omtalt i fagplaner for de respektive fag. En oversikt over temaene finnes nedenfor.

Studentene deltar også i undervisningsopplegget INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth). Gjennom INTERACT får studentene forskningsbasert kunnskap om temaer knyttet til barn og unges hverdag. Samtidig får de trening i tverrprofesjonelt samarbeid med studenter fra andre profesjonsutdanninger ved OsloMet. Slik legger INTERACT grunnlaget for bedre samordning av samfunnets tjenester på tvers av profesjoner, rettet mot barn og unge og deres foresatte. Undervisningsopplegget består av seminardager i andre, fjerde og sjette semester (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), der det blant annet er case-baserte oppgaver om relevante temaer i grupper med studenter fra andre profesjonsutdanninger ved universitetet.

Oversikt over øvrige fagovergripende temaer og oppgaver med egen organisering

1. studieår:

• Grunnleggende ferdigheter: Læreren og språket
• Kurs i muntlig fortelling
• Sang- og stemmebruk
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1100)

2. studieår:

• Temaperiode om helse og psykososialt læringsmiljø
• Demokrati og menneskerettigheter
• Førstehjelpskurs
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1200)

3. studieår:

• Bærekraft og innovasjon - med praktisk-estetiske elementer
• Internasjonal utdanning
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1300)

4. studieår:

• Læringsverksted

Estetisk dimensjon:

1. studieår:

• Dramakurs
• Læringsverksted (PEL): Øve på praksissituasjoner gjennom estetiske læringsprosesser
• Kurs i stemmebruk
• Kurs i muntlig fortelling (norsk). Knyttes til arbeidskrav i praksis: bruke muntlig fortelling som metode i andre fag.

2. studieår:

• Estetiske arbeidsmåter i fag 3:
• For de estetiske fagene: Hvordan bruke estetiske læringsprosesser i norsk og matematikk?
• For de andre fagene: Hvordan bruke estetiske læringsprosesser i faget?
• For 3. semester: Kurs i kunst og håndverk. Lage bildebok (norsk), kurs i musikk (norsk), kurs i kroppsøving. Knyttet til begynneropplæring (PEL), læringsverksted: Øve på praksissituasjoner gjennom estetiske læringsprosesser (PEL)

3. studieår:

• Praktisk-estetiske elementer i det flerfaglige arbeidet med bærekraft og innovasjon.

4. studieår:

• Læringsverksted i pedagogikk og elevkunnskap: Øve på praksissituasjoner gjennom estetiske læringsprosesser.

Læringsmiljø og studieinnsats

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 er et femårig heltidsstudium som kvalifiserer for kyndig yrkesutøvelse. Gode læringsprosesser er den beste motivasjon til innsats. Tiltak som utdanningen vil satse spesielt på for å sikre en høy studieinnsats:

• Det gis relevant undervisning som er koblet til studentenes for- og etterarbeid, alene og i grupper
• Vurderingsordninger og vurderingskriterier er tydelig relevante for framtidig yrke og knyttet til det jevne arbeidet gjennom semesteret
• Det legges til rette for jevn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid
• Studentenes studiemiljø evalueres jevnlig, og tiltak vurderes og følges opp
• Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale
• Studentene velger ved starten på hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene Fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom
• Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i universitetets kvalitetssikringssystem

Progresjonskrav i studiet

For å kunne starte i tredje studieår må minst 90 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Alle eksamener fra første studieår må være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studie­år.

For å kunne starte i fjerde studieår (7. semester), må studenten ha bestått minst 150 studiepoeng fra utdanningens tre første studieår. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studie­år.

I tredje studieår skal studentene skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom et undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven må være bestått innen utgangen av 8. semester for at studenten skal kunne fortsette på 9. semester. Dette progresjonskravet gjelder for kull i utdanningen med oppstart høsten 2019 og senere. For kull med oppstart høsten 2017 og høsten 2018 gjelder følgende: Oppgaven må være bestått før studenten kan begynne på masteroppgaven.

Bestemmelser med hensyn til bestått praksis

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år i syklus 1 må være bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

Antall forsøk for å bestå praksisDersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 4-4, punkt e).

Skikkethet

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig

fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

Studiet er normert til 120 sp/ECTS, tilsvarende 2 års studium på heltid med fastlagt progresjon. Det første semesteret består av to obligatoriske emner (10 og 15 sp/ECTS). Andre semester består av tilsammen to valgfrie spesialiseringsemner på 10 sp/ECTS, samt to obligatoriske emner, herunder utvikling av prosjektbeskrivelse for eget masterarbeid. I det andre studieåret gjennomfører studentene et selvstendig forskningsarbeid i form av en masteroppgave (55 sp/ECTS).

Vedrørende gjennomføring av valgemner: Studentene velger først mellom MAME4310 og MAME4530, deretter mellom MAME4320 og MAME4440. Det forutsettes nok påmeldte studenter for at et valgemne skal tilbys. Studenten må velge valgemner innen 1. oktober hvert år. Det vil bli sendt ut egen påmelding til valgemner i september som må besvares.

Emneplanene gir oversikt over forkunnskapskrav, læringsutbytte, innhold, arbeidsformer, arbeidskrav, eksamensform og vurderingsuttrykk for de enkelte emnene. Emneplaner og litteraturlister skal jevnlig vurderes og justeres i samsvar med nyere forskning og samfunnsendringer. For hvert emne lages det en undervisningsplan som gir mer detaljer om undervisningsopplegget.

Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. 

Obligatoriske og valgfrie emner i det første studieåret

Studiet innledes med to obligatoriske emner i høstsemesterets første studieår: I emnet MAME4100 Sentrale utfordringer innen samfunnsernæring får studentene innsikt i hovedutfordringer innen ernæring nasjonalt og globalt, hvordan informasjon om disse fremkommer og hvordan teoretiske modeller benyttes for å analysere årsaker og konsekvenser. Videre får studentene en innføring i overordnede strategier og aktører innen fagområdet. Emnet MAME4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode gir en innføring i vitenskapsteoretiske spørsmål og vurdering av vitenskapelig litteratur. Videre undervises det i teoretisk bakgrunn for og det gis praktisk erfaring med ulike forskningsdesign, forskningsmetoder, formulering av problemstilling, samt presentasjon og diskusjon av forskningsresultater.

Den første perioden med valgemner starter tidlig i andre semester. MAME4310 Forskning innen helse- og ernæringskommunikasjon bygger videre fra det grunnleggende bacheloremnet SERNB3000 Helse og ernæringskommunikasjon, og ser spesielt på nye resultater og forskningsprosjekter i fagfeltet. MAME4530 Ernæring og menneskerettigheter tar for seg nøkkelprinsipper og praksis innen menneskerettighetstenkning. Emnet beskriver de viktigste internasjonale aktørene som jobber med retten til adekvat ernæring og menneskerettigheter. Non-profitt organisasjoner og FAO vies stor oppmerksomhet. Klimaforandring og matvaresikkerhet diskuteres i forhold til globalisering av økonomi og internasjonale rettsprinsipper. Studenten velger et av disse emnene, som går parallelt. Mer at utdanningen forbeholder seg retten til å avlyse valgfrie emner som ikke får nok påmeldte studenter.

Det obligatoriske emnet MAME4430 Mat, globalisering og styresett ser på hvordan ulike former for matvareproduksjon påvirker miljø, helse, matvaresikkerhet og nasjoners suverenitet. Politiske, kulturelle og økonomiske aspekter ved matvareproduksjon og konsum vektlegges i en diskusjon av matsystemer, bærekraft og matvarepolitikk. Deretter kommer en ny periode hvor studenten kan velge et av to emner som går parallelt. I emnet MAME4320 Overvekt og de store folkesykdommene fokuseres det på utvikling av hjertekarsykdom, diabetes type 2, kreft og metabolsk syndrom. Foruten sykdomsmekanismer gjennomgås sykelighets og dødelighetsstatistikk, og det ses på skjevfordeling av sykdom, strategier for forebygging, samt helsepromoterende tiltak. Tiltak mot barn og unge vektlegges i diskusjonen. Det valgfrie emnet MAME4400 Migrasjon, mat og helse tilbyr en tverrfaglig tilnærming for å forstå forholdet mellom migrasjon, matvaner og helse. En målsetning med dette emnet er å bygge kapasitet for kostholdsintervensjoner rettet mot en flerkulturell befolkning. Utdanningen forbeholder seg også her retten til å avlyse valgfrie emner som ikke får nok påmeldte studenter.

 I MAME4210 Prosjektbeskrivelse fokuseres det på planleggingsfasen av forskningsprosessen, og det jobbes intenst med å utvikle en prosjektbeskrivelse for påfølgende studieårs masteroppgave.

I MAME5910 Masteroppgaven jobber studenten med masterprosjektet alene; det kreves i denne perioden at studenten presenterer prosjektet sitt, samt fremdrift i prosjektet, for resten av klassen, inkludert studentopponent, tre ganger i løpet av andre året på master.

Studenter som velger å gjennomføre et forhåndsgodkjent utvekslingsopphold gjennomfører en masteroppgave som tilsvarer 30 studiepoeng, MAME5920. Kvalitetskravene/vurderingskriteriene er de samme, men kravet til omfanget av besvarelsen er mindre.

Alle hjelpemidler er tillatt. Det er nødvending at regler for kildehenvisning følges i BSc-oppgaven.

Gradert skala A-F.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid som må være godkjent for at studenten skal kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav vurderes til ikke godkjent kan studenten ikke avlegge eksamen eller få en avsluttende vurdering i emnet.

Arbeidskrav defineres i den enkelte emneplan og videre bestemmelser beskrives i emnets arbeids- og undervisningsplan. Eksempler på arbeidskrav kan være skriftlige oppgaver i form av rapporter eller refleksjonsnotat, framlegg/diskusjoner og obligatorisk tilstedeværelse.    

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse ved observasjonspraksis og fremlegg av enkelte arbeidskrav innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. 

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. 

Muntlige framlegg

Muntlig kompetanse blir prøvd gjennom muntlige framlegg. Muntlige framlegg som ikke blir godkjent, må gjennomføres på nytt. Dersom annengangs gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. 

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull.  

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, refleksjonsnotater eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. 

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Se OsloMets nettsider. 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet. Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet: 

• føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i masterstudiet
• føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier ved andre UH-institusjoner
•  evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne
• vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem. 

Vurderingsuttrykket ved eksamen skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Oppgaver for avsluttende vurdering skal ta utgangspunkt i læringsutbyttet i programplanen. Endelig vurdering skal være uttrykk for i hvilken grad læringsutbyttet er nådd.

Vitnemål

På vitnemålet for mastergraden i samfunnsernæring føres avsluttende vurdering for hvert emne og avsluttende vurdering av masteroppgaven. Tittel på masteroppgaven skal framkomme på vitnemålet. 

Progresjon i studiet

-          For å påbegynne emnet MAME4210 Prosjektbeskrivelse må MAME4100 Sentrale utfordringer innen samfunnsernæring og MAME4200 Vitenskapsteori og metode være bestått.

-          For å påbegynne emnet MAME5910 Masteroppgave må MAME4100, MAME4200 og MAME4210 være bestått. For å levere masteroppgaven til sensur er det en forutsetning at alle øvrig emner i studiet er bestått.

BCs-oppgaven bygger på kunnskap fra alle fem foregående semester.