EPN-V2

MAME4100 Sentrale utfordringer innen samfunnsernæring Emneplan

Engelsk emnenavn
Key Challenges in Public Health Nutrition
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2019/2020
Emnehistorikk
  • Forkunnskapskrav

    Opptak til studiet.

  • Læringsutbytte

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har inngående kunnskap om sentrale helse- og ernæringsrelaterte utfordringer nasjonalt og globalt
    • har inngående kunnskap om sykelighets- og dødelighetsstatistikk, samt insidens og sosioøkonomisk distribusjon av ernæringsrelaterte ikke-smittsomme sykdommer, nasjonalt og globalt
    • har spesialisert innsikt i relevante forklaringsmodeller og teorier i forståelsen av skjevfordeling av, og endring i, sykdom over tid
    • har inngående kunnskap om faktorer som påvirker matinntak og ernæringsstatus på ulike nivå
    • har spesialisert innsikt ì de viktigste strategiene som anvendes innen helsefremmende og forbyggende arbeid
    • kan analysere faglig relevante problemstillinger for praksis

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan finne og kritisk vurdere kilder til data om helse og ernæring
    • kan gjennomføre en selvstendig observasjon i praksis

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan gjøre rede for de viktigste helse- og ernæringsutfordringene man finner i ulike befolkningsgrupper nasjonalt og globalt, samt sentrale strategier i folkehelsearbeidet
    • kan analysere hvordan faget kan komme til nytte i folkehelsearbeidet
  • Innhold

    Gradert skala A-F.

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Studenten kan maksimalt mangle ett bestått emne fra første studieår. Del-eksamen 1 legemiddelregning i emnet FARB1400 er unntatt fra progresjonskravet.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • kan gjøre rede for sentrale farmakodynamiske begreper og farmakokinetiske prosesser
    • kan beskrive oppbygging, struktur og funksjon til det perifere nervesystem, sentralnervesystemet, det endokrine system, muskel- og skjelettsystemet og fordøyelsessystemet
    • kan gjøre rede for regulering av funksjonen til de nevnte organsystemene
    • kan forklare cellulære/molekylære virkningsmekanismer for legemidler og endogene signalstoffer knyttet til de nevnte organsystemene, inkludert målmolekyler og signalveier
    • kan forklare farmakologiske effekter og sannsynlige bivirkninger av aktuelle legemiddelgrupper
    • kan gjøre rede for sammenhengen mellom fysiologi, patofysiologi og prinsipper for legemiddelbehandling ved utvalgte terapiområder

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan utføre grunnleggende farmakokinetiske beregninger
    • kan anvende kunnskap om virkningsmekanismer, effekter og bivirkninger i vurdering av legemiddelbehandling ved utvalgte terapiområder
    • kan formidle og diskutere aktuelt fagstoff med medstudenter
    • kan arbeide individuelt og i gruppe med en problembasert tilnærming til aktuelt fagstoff

    Generell kompetanse

    Studenten

    • har et bevisst forhold til legemiddelbruk ved utvalgte terapiområder
    • har grunnlag for å sette seg inn i virkningsmekanismer til nye legemidler og behandlingsprinsipper innenfor utvalgte terapiområder
  • Vurdering og eksamen

    Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, problembasert læring (PBL), seminarer samt ferdighetstrening i form av laboratorieoppgaver.

  • Hjelpemidler ved eksamen

    For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

    • Minimum 80 prosent tilstedeværelse i veiledet gruppearbeid (PBL) og laboratoriekurs
  • Vurderingsuttrykk

    Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer.

  • Sensorordning

    Alfanumerisk/finansiell kalkulator med tømt minne. En digital kalkulator er tilgjengelig for studenten under eksamen.