Masterstudium i rehabilitering og habilitering Programplan

Studiet går på deltid. Normert studietid er 4 år, men studietiden kan endres etter nærmere avtale mellom fakultetet og studenten. Fakultetet vil, så langt det er mulig, også tilrettelegge for en studietid på 2 år som vil si fulltidsstudium.

Studiet har 5 obligatoriske emner og ett valgbart emne. Sistnevnte ligger i andre semester, og studenten velger ett av to alternativer i løpet av første semester; jfr. "Innhold og oppbygging".

Rehabilitering og habilitering har lenge vært et helsefaglig virksomhetsområde med fokus på opptrening etter skader og ved sykdom. I løpet av de siste 20 årene har det skjedd vesentlige endringer i forståelsen av rehabilitering, både faglig og politisk. Funksjonshemmedes aktivisme, forskning og evaluering av dagens rehabiliteringsvirksomhet, samt samfunnsvitenskapelig forskning og teoridannelse om funksjonshemming, har bidratt til et bredere teorigrunnlag for rehabilitering både som fag- og virksomhetsområde. Et masterstudium i rehabilitering og habilitering må i sin teoretiske og analytiske tilnærming forholde seg aktivt og kritisk til de politiske og ideologiske føringene og diskursene som preger tenking og handling i rehabiliteringsfeltet både nasjonalt og internasjonalt.

Begrepet habilitering brukes nasjonalt i tilknytning til medfødte eller tidlig ervervede tilstander, særlig i forhold til arbeid med barn og unge. Svært mange tema i studieplanen er felles for rehabiliterings- og habiliteringsfeltet. I forbindelse med disse brukes formuleringen rehabilitering alene, da dette også er praksis i internasjonal litteratur og i sentrale offentlige dokumenter.

I norsk sammenheng defineres rehabilitering som: «Tidsavgrensete, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet" (Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 2011, § 3). Rehabilitering på individnivå blir således et spørsmål om hvordan fagpersoner og virksomheter yter tjenester for å bistå enkeltmennesker i deres rehabiliterings- og habiliteringsprosesser. På systemnivå handler det om hvordan organisatoriske og institusjonelle rammer virker inn på brukerens mulighet til å påvirke tjenesteytingen. På samfunnsnivå vil fokus være på inkludering og tilrettelegging som muliggjør deltakelse på ulike samfunnsarenaer. I et internasjonalt perspektiv handler det om å forstå funksjonshemming i ulike kulturelle kontekster og om krysskulturell kommunikasjon.

Masterstudiet i rehabilitering og habilitering vil gi grunnlag for ytterligere faglig fordypning, kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor rehabiliteringsfeltet. Opplegget er erfaringsbasert. Gjennom å møte forskning og teoridannelse med erfaring fra praksisfeltet vil studentene gis mulighet for å omsette perspektivbredden i konkret rehabiliteringspraksis. Det legges vekt på at studentene skal kunne vise hvordan vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap kan bidra til å utvikle og kvalitetsforbedre praksis.

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være:

• utviklingsoppgaver og planarbeid både på individ- og systemnivå innen rehabiliteringspraksis
• undervisnings- og veiledningsoppgaver ved høgskoler og andre institusjoner som driver rehabiliteringsrettet utdanning
• doktorgradsstudier

Fakultet for helsefag har prioriterte forskningsområder. Ett av disse er rehabilitering og habilitering. Den faglige profilen på forskningen legger vekt på funksjonshemming og rehabilitering i velferdsstaten, habilitering og rehabilitering som profesjonell praksis og funksjonsnedsettelse, smerte og mestring. Studiet er særlig knyttet til forskningsområdet Rehabilitering og habilitering, men det er også knyttet til forskningsområdet «Eldre og helse» der temaer som livskvalitet, fysisk aktivitet og etniske relasjoner i profesjonell samhandling står sentralt. Videre er studiet knyttet til pågående rehabiliteringsrelevant forskning ved Fakultet for samfunnsfag og Institutt for sykepleie. Studentene vil møte fagfolk og forskere med ulik fagbakgrunn der særlig helsefagvitenskap, sosiologi, sykepleievitenskap og sosialt arbeid er representert.

Studiet har et omfang på 120 studiepoeng i henhold til Forskrift om krav til mastergrad. Bestått studium kvalifiserer for graden master i rehabilitering og habilitering (engelsk: Master of Rehabilitation and Habilitation).

Informasjon om utdanningen

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 01.11.2010.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 13.06.2016.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 26.02.2018.

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 27.04.2018.

Gjelder for kull 2018.

Opptakskrav til utdanningen er generell studiekompetanse/realkompetanse, godkjent norskkrav og bestått opptaksprøve.

Språkkrav i norsk (ett av kravene må være oppfylt):

• Eksamen i norsk eller norsk som andrespråk på Vg3-nivå (393 timer) i norsk videregående skole med minst snittkarakter 3 (hovedmål, sidemål, muntlig), eller:
• Test i norsk - høyere nivå, skriftlig (Bergenstesten), karakter bestått med minst 1 delprøve "godt bestått" eller bedre, eller:
• Test i norsk - høyere nivå, skriftlig (Bergenstesten), poengsum 500 eller bedre, eller:
• Eksamen fra Trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene med bokstavkarakter C eller bedre eller tallkarakter 3,0 eller bedre, eller:
• Fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter med bokstavkarakter C eller tallkarakter 3,0 eller bedre.

Opptaksprøve

Alle søkere blir innkalt til en opptaksprøve på Høgskolen i Oslo og Akershus etter søknadsfristen. Opptaksprøven skal kartlegge om søkerne har nødvendig tospråklig kompetanse og norskkompetanse. Prøven består av en skriftlig oppgave på norsk og en kort samtale med avsatt tid til skriftlig forberedelse. Prøven vurderes etter fastsatte kriterier og det benyttes karakter bestått/ ikke bestått.

Opptaksprøven avholdes ved HiOA i løpet av mai og krever frammøte på høgskolen.

Etter fullført studium har kandidaten oppnådd følgende læringsutbytter definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i det flerkulturelle samfunnet
• har kunnskap om lovgrunnlaget for skolen, elevers ulike rettigheter, læreplanarbeid og skolen som organisasjon
• har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever og mellom skole og hjem
• har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
• har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i de fagene kandidaten har valgt i utdanningen
• har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag

Ferdigheter

Kandidaten

• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan anvende flerspråklighet som en ressurs i opplæringen
• kan selvstendig og i samarbeid med andre tilpasse, vurdere og dokumentere opplæringen i forhold til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene
• forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutvikling og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• kan bidra til et godt flerspråklig og flerkulturelt lærings- og arbeidsmiljø
• kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
• innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole.
• kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til økt forståelse for minoritetsspråklige elevers læring gjennom egen flerspråklig erfaring og kompetanse

Første studieår: I Profesjonsfaget undervises det i emne 1 - Lærerens arbeid (15 stp.). Det er 8 observasjonsdager på en av høgskolens praksisskoler. I tillegg skal man velge ett valgfritt emne på 30 stp.

Andre studieår: I Profesjonsfaget undervises det i emne 2 - Språk og språkdidaktikk (15 stp.). Det er 2 observasjonsdager på en av høgskolens praksisskoler og 20 dager veiledet praksis. I tillegg skal man velge ett valgfritt emne på 30 stp.

Tredje studieår: I Profesjonsfaget undervises det i emne 3 - Elevens læring og utvikling (15 stp.). Det er 20 dager veiledet praksis på en av høgskolens praksisskoler. I tillegg skal man velge ett valgfritt emne på 30 stp. Det tilbys da to valgfrie emner for tospråklige lærere, samt utvalgte skolefag fra grunnskolelærerutdanningen (tilbudene varierer fra år til år).

Fjerde studieår: I Profesjonsfaget skal studentene ta emne 4 - Bacheloroppgaven, vitenskapsteori og forskningsmetode (15 stp.).Det er 20 dager veiledet praksis på en av høgskolens praksisskoler. I tillegg skal man velge ett valgfritt emne på 30 stp. Det tilbys da to valgfrie emner for tospråklige lærere, samt utvalgte skolefag fra grunnskolelærerutdanningen (tilbudene varierer fra år til år).

Studenten må ha minimum 90 studiepoeng skolefag og kan ha maksimum 30 studiepoeng i skolerelevante fag. Det vil hvert studieår tilbys et begrenset antall fag studenten kan velge mellom. I de første to studieårene blir det tilbudt fag med særskilt tospråklig fokus, som for eksempel Samfunnsfag, Naturfag, Matematikk, Religion/livssyn/etikk og Digital kompetanse. I de siste to studieårene vil studenten også tilbys fag fra grunnskolelærerutdanningen. Utdanningen vil slik omfatte to, tre eller fire undervisningsfag. Ett av fagene kan være et skolerelevant fag som for eksempel Digital kompetanse.

Det vil skje særskilte opptak for de valgfrie delene av studiet. Hvilke fag som tilbys vil variere. Søknader til de valgfrie delene av studiet vil rangeres etter følgende kriterier:

• Grad av normert studiepoengoppnåelse.
• Ved lik studiepoengoppnåelse prioriteres høyeste karaktersnitt.

Oversikt over flerfaglige og tverrfaglige kurs i løpet av utdanningen I studiet inngår det obligatoriske kurs. Nedenfor finnes en oversikt over hvilke studieår kursene mest sannsynlig tilbys, samt en mer detaljert oversikt over innholdet i kurset "Digital kompetanse". Alle kurs må være dokumentert gjennomført før en kan levere bacheloroppgaven (se emne 4 i profesjonsfaget). Nærmere detaljer om tidspunkt for kursene finnes i semesterplanene.

Kursoversikt

4. studieår

• Kurs i digitale verktøy IV.

3. studieår

Kurs i digitale verktøy III.

• Førstehjelpskurs.

2. studieår

• Kurs i digitale verktøy II.
• Kurs i akademisk skriving II.
• Muntlige ferdigheter og sjangre.

1. studieår

• Kurs i digitale verktøy I.
• Kurs i akademisk skriving I.
• Drama og stemmebruk.

Digital kompetanse Som lærer må en kunne reflektere over, initiere og lede arbeid med IKT og læring. Digitale verktøy blir brukt i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver i studiet på samme måte som det forventes av lærere i grunnskolen. Det skal utvikles en didaktisk forståelse av hvordan IKT kan brukes som støtte i læresituasjoner. IKT-undervisningen er integrert i de ulike fagplanene, og det er knyttet IKT til arbeidskrav og eksamener i fagene og i praksisopplæringen. Digital kompetanse er konkretisert i nedenfor og i fagplanene.

4. studieår

• Sosiale medier og utfordringer som lærer.
• IKT-krav i studiefagene.

3. studieår

• IKT-krav til bacheloroppgaven.
• Klasseledelse i teknologirike klasserom.
• IKT-krav i studiefagene.

2. studieår

• Interaktive tavler.
• Vurdering av digitale læringsressurser.
• Digital dømmekraft og opphavsrett.
• IKT-krav i studiefagene.

1. studieår

• Læringsplattform.
• Tekstbehandling.
• Presentasjonsverktøy.
• Regneark.
• IKT-krav i studiefagene.

Gjennom hele studieløpet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder tilpasset de ulike tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i seminargrupper der oppgaver løses både i fellesskap og individuelt. De ulike arbeidsformene skal styrke studentenes kompetanse for selv å tilby praktisk og variert undervisning for elever i grunnskolen. Arbeidsformene skal også styrke studentens utvikling av norsk fagspråk.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Praksisopplæringen skal være tilrettelagt slik at studentene etter fullført utdanning er godt rustet til å møte de ulike oppgaver og funksjoner som læreryrket fordrer i den flerkulturelle skolen. All praksisopplæring i utdanningen skal gjennomføres i et flerkulturelt læringsmiljø, og vil normalt være nært knyttet til undervisningen i fagene på høgskolen. Det forutsettes tett og forpliktende samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere.

Organiseringen av praksisopplæringen sikrer at studentene får et tidlig møte med praksisfeltet gjennom observasjon i første studieår, og gjennom veiledet praksis i de tre påfølgende studieår. Det er 70 dager obligatorisk praksisopplæring i studiet. Av disse er 60 dager veiledet og 10 dager er observasjonspraksis. For fordeling av praksisdagene, se tabellen under punktet «Innhold og oppbygging". Se egen praksisplan for mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen.

Vurdering

Praksislærer skriver vurderingsrapporten etter avsluttet praksisperiode i henholdsvis 2., 3. og 4. studieår. Kriteriene for vurderingen er læringsutbyttebeskrivelsene for praksisopplæringen i det enkelte studieår. Vurderingen av studentene foregår i samarbeid mellom praksislærer, praksisskolenes rektor og kontaktlærer og praksiskoordinator fra høgskolen. Praksislærer har ansvar for at vurderingsarbeidet blir gjennomført. Praksisopplæringen vurderes med karakteruttrykkene "bestått"/"ikke bestått".

Tilstedeværelse og fravær fra praksisopplæringen

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 prosent tilstedeværelse. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret.  

Hele praksisperioden må gjennomføres på nytt, og studenten får ett års forsinkelse i studieløpet, dersom studenten har

• fravær som ikke er dokumentert med egenmelding, legeattest eller innvilget permisjon
• dokumentert fravær som av ulike årsaker ikke kan tas igjen i inneværende studieår

(Retningslinjer for praksisopplæring ved grunnskole- og faglærerutdanningene, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier).

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.  Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen. Ved ikke bestått praksisperiode vil studenten få ett års opphold i studiet og kan ikke gjenoppta studiet før praksisperioden er bestått.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Det legges ikke til rette for internasjonal utveksling eller utenlandsopphold som del av studiet, fordi studentene på studiet allerede har internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.

Arbeidskrav er alle former for arbeider eller krav til obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Studiet slike krav i to av emnene: MAREH4100 og MAREH5900; se de respektive emneplanene.

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Sensorordninger

Emnene MAREH4500 og MAREH5900 sensureres av en ekstern og en intern sensor.

De øvrige emnene har følgende ordning: en ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgavene og vurderingskriteriene og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.  Ekstern og intern sensor sensurerer derfor først minimum 20 % av besvarelsene.  Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og være retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.