Master’s Programme in Mechanical Engineering Programplan

The Master's Degree Program in Mechanical Engineering is a full-time program with a duration of two years (120 ECTS), being a continuation of the bachelor's degree program in Mechanical Engineering.

The program is campus-based, and it comprises modules that are mostly theoretical and computational in nature. These are accompanied by experimental experience. The program covers three subdisciplines of Mechanical engineering that are closely tied with the industry: fluid mechanics, solid mechanics, and mechatronics.

The program contains 70 ECTS of mandatory courses to provide a foundation in all the listed subdisciplines. The elective courses and the master’s thesis enable students to further obtain expertise in one or more of the subdisciplines.

The master’s program contains the courses and modules essential to the development of highly skilled mechanical engineers capable of developing solution strategies for engineering problems, problem solving, evaluating solutions, and thinking critically about them. The program provides enough background knowledge and skills for specialized expertise, both as expected by relevant sectors in industry, and for the pursuit of a PhD in Mechanical Engineering.

In addition, students learn to reflect profoundly about the development of an increasingly sustainable world, in line with the UN sustainable development goals. With an ever-increasing demand in developing environmentally friendly and sustainable solutions, the futuristic trends in major technology sectors require the use of fundamental concepts in physics and natural sciences and the implementation of these in the form of engineering solutions, to guide the direction of development and facilitate decision making for management in complex industrial environments.

Our target group includes individuals with a bachelor's degree in mechanical engineering (or a closely related discipline covering material properties and energy) who are interested in an expert role as well as the option to pursue an academic career.

To apply for this programme you must have one of these:

• a bachelor's degree in Engineering (Mechanical, Aeronautical, Aerospace, Civil, Mechatronics/Robotics or Energy and Environment in Buildings) or a bachelor's degree in Applied Mathematics or Physics, and at least 25 ECTS in mathematics (excluding statistics) and 5 ECTS in statistics.
• a bachelor's degree in Engineering in the disciplines of Electronics, at least 25 ECTS in mathematics (excluding statistics), 5 ECTS in statistics and 15 ECTS in solid mechanics, fluid mechanics and mechatronics.
• a bachelor's degree in Engineering in the disciplines of Chemistry or Biotechnology, at least 25 ECTS in mathematics (excluding statistics), 5 ECTS in statistics and 21ECTS in solid mechanics, fluid mechanics and mechatronics.

You need an average grade of at least C (according to the ECTS grading scale) on your bachelor's degree.

You also need one of the following:

• English from a Norwegian or Nordic upper secondary school and a bachelor's degree from Norway or the Nordic countries
• at least 4 in English from upper secondary school
• proof of your English proficiency

More about admission to master's programmes.

After the completion of the master’s degree program in Mechanical Engineering, candidates are expected to have achieved the learning outcomes listed below. These are defined in terms of knowledge, skills, and general competence, in accordance with the Norwegian Qualifications Framework (NQF):

Knowledge:

The candidate

• can identify the main scholarly theories, models and methods in solid mechanics, fluid mechanics and mechatronics  
• can determine suitable procedures to solve problems in Mechanical engineering, including analytical, computational and/or empirical methods 
• can explain the main notions on environmental impact, energy efficiency, and product life cycle, with respect to design and product 
• can explain how sustainability can be optimized using mathematical analysis and simulation methods 
• can identify relevant information from technical and/or scientific literature  
• can define the scientific method and the main ethical norms with regards to intellectual property that apply to the reporting of scientific work.

Skills:

The candidate

• can analyze and apply existing theories and methods to solve practical and theoretical problems in mechanical engineering, both independently and in teams 
• can translate and combine abstract theoretical models from fluid mechanics, solid mechanics, and mechatronics to solve complex problems the field 
• can design and implement technical solutions to problems that represent real-life scenarios 
• can apply software and technical tools that, in complexity and scale, are representative of industry scenarios  
• can conduct independent research and development projects under supervision, in accordance with the scientific method and the applicable norms of research ethical standards
• can apply mathematical methods and simulations to optimize environmental impact, energy efficiency and product life cycle 
• can analyze scientific and technical literature to identify the state-of-the-art and get updated in the field as technology progresses into new areas within society, and to formulate scholarly arguments   
• can document independent research in the form of a report or scientific article, following the ethical protocols of research, including suitable citation styles
• can identify and communicate common aspects and challenges in their field to peers from Mechanical engineering field

General competence:

The candidate

• can analyze relevant academic, professional, and ethical problems in Mechanical Engineering, and use knowledge to give comprehensive recommendations
• can combine knowledge and skills to conduct advanced assignments and projects   
• can communicate independently about issues, analyses, and conclusions, both orally and in written form, using professional terminology, with a relevant audience 
• can contribute to new thinking and innovation processes and reflect about the role and responsibility as an engineer in working towards sustainable development 
• can use relevant technological knowledge and scientific methods and principles when planning and conducting research

The MSc program is a full-time program, with a duration of two years, which consists of a 90 ECTS lecture-based component, in addition to the master's thesis, a 30 ECTS independent research project.

Content

The program is designed so that, firstly, students acquire competence in core mechanical engineering subjects and develop their analytical and numerical skills through the mandatory courses. Subsequently, through the elective courses and the master’s thesis, students obtain expertise in one or more of the three subdisciplines:

• Mechatronics
• Solid mechanics
• Fluid mechanics

Mechatronics is the discipline at the crossroad where mechanical, electronic, and electrical engineering meet. It also touches on related fields like robotics, computer science, and control engineering. The courses in mechatronics give a wide breadth of knowledge on the basics of the field, and additionally go into details on selected advanced topics.

Students gain practical experience working with a wide range of sensors and sensing techniques based on different physical properties. They also learn about diverse types of actuators, as well as power transmission systems and different control algorithms.

Modelling, simulation, and control of robotic and mechatronic systems are also covered extensively. The focus is placed on real life problems and hands-on experience, with state-of-the-art techniques, and provides students with tools to analyze and solve a wide range of problems in industry and academia.

Solid Mechanics provides a deep understanding of specific subjects within solid mechanics. Finite element methods are among the most versatile numerical methods used in analysis and design of machinery and structures subjected to static, dynamic, and thermal loads or to electromagnetic fields. Several pieces of software are developed based on the implementation of different formulations of the method. Both in-house coding and commercial program awareness render possible for students to gain the knowledge and skills required for successful pre-processing and simulation of models and to interpret the results in postprocessing. The subject of structural integrity and impact is very wide and encompasses several related industries. The methods used for the evaluation of systems subjected to cyclic or impact loads are usually hybrid and include experimental and semi-empirical as well as analytical and numerical methods.

Computational solid mechanics goes beyond the finite element methods and includes weighted residuals, boundary element, and meshless methods besides numerical implementation of nonlocal continuum theories e.g., peridynamics. The knowledge of these methods and their weak and strong points allows for the correct choice of the method of analysis a priori and saves time and effort which would otherwise be squandered pondering why finite element is not the most efficient tool. Structural integrity encompasses several advanced topics such as fracture and damage mechanics, fatigue, and accidental extreme loads. One of the important topics which allows for inclusion of several advanced subjects is impact. Impact mechanics deals with blast and ballistic loading as well as lower rate scenarios. Such phenomena are strongly associated with plasticity, damage, and fracture. A study of the topic therefore gives students a better understanding of these associated fields and prepares them for a wider view of the field. The program also provides knowledge of materials technology and the relevant properties of materials that enable advanced applications.

Fluid mechanics covers the physics of fluids (liquids, gases, and plasma) and how forces act on them. The master’s program will give insight into advanced computational fluid dynamics (CFD), fluid-structure interaction (FSI), and sustainable energy.

Advanced CFD deals with computational simulation of fluid motion in a discretized fluid medium and solving the Navier-Stokes equation for incompressible and compressible flows with specific attention paid to turbulence and dissipation of energy. Students will learn to understand both the benefits and limitations of using industrial CFD tools to solve engineering problems.

Fluid-structure interaction is a multiphysics problem which deals with a domain comprising at least two subdomains of fluid and solid materials. By the time the student takes up the course they have the knowledge of solids and fluids and how to solve problems in each subdomain separately. The most important aspect of FSI is thus to enable methods to link the subdomains across the interface on response parameters. The method finds its applications in ship and marine structures, wind turbines, as well as offshore oil and gas industries. The course in sustainable design and manufacturing of energy systems provides relevant concepts for the reduction of materials and energy use, life cycle assessment, and circular economy related to energy systems.

The structure of the program

The master's degree program consists of seven mandatory courses, elective courses, and a master's thesis / dissertation. Advanced Engineering Mathematics is a general course. The remaining mandatory courses are either covering solid mechanics, fluid mechanics and/or mechatronics.

Solid mechanics:- Continuum Mechanics and Thermodynamics- ​Advanced Materials​- Finite Element Method Fluid mechanics:- Computational Fluid Dynamics

Mechatronics:

- Introduction to Mechatronics

- Practical Mechatronics

The available elective courses are:

- Structural Integrity and Impact (Solid mechanics)

- Fluid structure interaction (Fluid mechanics)

- Sustainable design and manufacturing of energy systems (Fluid mechanics)

- ACIT4740 Rehabilitation and Assistive Devices (Mechatronics) (the course is from ACIT master’s program)

- ACIT4820 Applied Robotics and Autonomous Systems (Mechatronics) (the course is from ACIT master’s program)

In the fourth semester, students will work independently on their master’s thesis.

The learning outcomes are achieved by means of different learning methods adapted to each individual course. The work and teaching methods in the program include lectures, practical laboratory and computer laboratory, project work, written presentation in form of a report, and oral presentations. These methods intend to promote the individual and team-work skills required when interacting with others in the field, whether they are researchers, representatives of business organizations or fellow students, to mention a few.

The program focuses on problem solving, which is important for mechanical engineers. Laboratory work forms an essential part in problem solving for mechanical engineers. This includes both computer laboratory (simulations) and physical laboratories with prototype experimentation. The ability to manufacture parts with, for instance, 3D printers, allows for sophisticated design ideas to be put forward and evaluated in a creative environment.

Teamwork also plays a key part in the learning activities of the program. Working in groups helps students developing collaborative skills, exchanging knowledge, and training the ability to formulate and discuss what they have learned. Furthermore, the output of group work is presented in the form of written reports and/or oral presentations. This helps students perfecting their academic writing, as they are required to read published literature and produce text following common academic standards.

The master’s thesis is an independent research project. In this project, students are challenged to put into use all the general competence, skills and knowledge obtained in the program. An internal supervisor ensures that the work is of sufficient quality and that it lives up to ethical standards. Discussions with supervisors and fellow students also contribute to the professional development of students during this assignment.

Kandidaten har etter fullført utdanning følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kandidaten

• har avansert profesjonsfaglig kunnskap i kroppsøving og idrettsfag og bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag i utdanningen
• har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven) og inngående kunnskap om profesjonsrelevant forskning, forskningsmetode og -etikk
• har spesialisert kunnskap om mangfold og inkludering i skolen
• har bred kunnskap om egenarten og historien til kroppsøving og idrettsfag, om hvordan den digitale utviklingen påvirker deres innhold og arbeidsmåter, og om fagenes betydning for barn og unge i et livsløpsperspektiv
• har grundig kunnskap om lærerprofesjonen, om utviklingen av skolen som organisasjon, fagene som skole-, kultur- og forskningsfag, og bred forståelse av skolens mandat og verdigrunnlag
• har inngående kunnskap om læringsteori, barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster, spesielt knyttet til kroppsøving og idrettsfagenes praksiser
• har inngående kunnskap om klasseledelse, hva som skal til for å fremme et godt læringsmiljø og hva som fremmer læring spesielt i kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, og om overgangen fra barnehage til barnetrinn, fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Kandidaten

• kan tilrettelegge for elevers læring, utvikling og danning gjennom bevegelsesaktiviteter
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset profesjonsrettet forskningsarbeid (masteroppgaven) som er i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens faglige utvikling, og arbeide med de grunnleggende ferdighetene på fagenes premisser
• kan alene og sammen med andre planlegge, vurdere og gjennomføre undervisning for elever med ulike behov, basert på nasjonal og internasjonal forskning, profesjonsfaglig erfaringskunnskap og gjeldende læreplaner og andre styringsdokumenter
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan reflektere over egen læring og utvikling
• kan analysere og vurdere risiko i opplæringen og gjennomføre opplæringen slik at sikkerhet, helse og miljø ivaretas
• kan anvende profesjonsfaglig digital kompetanse i læringsprosesser, dokumentasjon og formidling, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter i de aktuelle fagene
• kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder tegn på mobbing, seksuelle overgrep og vold, og kan på bakgrunn av faglige vurderinger etablere samarbeid med relevante faginstanser
• kan beherske norsk muntlig og skriftlig på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

Kandidaten

• kan bidra til å styrke skolens arbeid med verdigrunnlaget i overordnet del av læreplanverket og de tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling
• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv i arbeidet på skolen og bidra til forståelse av samenes status som urfolk
• kan alene og sammen med andre initiere praktiske, skapende, utforskende og estetiske læringsprosesser, og bidra til å utvikle skolens kollektive praksis
• kan på et avansert nivå drive formidlingsarbeid basert på særtrekk ved kroppsøving og idrettsfag
• kan identifisere, vurdere og formidle profesjonsfaglige- og etiske problemstillinger og bidra til å utvikle egen praksis og profesjonsutøvelse
• kan bidra til dybdelæring, kreativitet, nytenkning og innovasjon i undervisningen

Syklus 1

I syklus 1 er profesjonsfag (30 studiepoeng) og kroppsøving og idrettsfag (undervisningsfag 1, 90 studiepoeng) likt for alle. Det inngår en 15 studiepoengs FoU-oppgave i undervisningsfag 1 og profesjonsfaget. Innenfor undervisningsfag 1 skal studentene velge en fordypning på 15 studiepoeng, enten undervisning på idrettsfag (emne 8a) eller undervisning på barnetrinnet (emne 8b).

I tillegg skal studentene for 4., 5. og 6. semester velge andre undervisningsfag på til sammen 60 studiepoeng, enten ett fag på 60 studiepoeng (undervisningsfag 2a+2b eller 2c+2d) eller to fag på 30+30 studiepoeng (undervisningsfag 2a og 3). Undervisningsfag 2 skal være et undervisningsfag med læreplan i grunnopplæringen. Det samme gjelder undervisningsfag 3, men studenten kan i tillegg velge spesialpedagogikk. Valg av øvrige undervisningsfag vil være styrende for hvilken av de to fordypningene innen kroppsøvings- og idrettsfag studentene kan velge, henholdsvis på barnetrinnet eller i idrettsfag på videregående nivå.

Studenter som velger ett undervisningsfag på 60 studiepoeng, kan velge mellom matematikk, norsk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk, kunst og håndverk eller norsk tegnspråk (for trinn 1-7 eller trinn 5-10), eller fransk, tysk eller spansk (for trinn 5-10, kan tas som utveksling).

De som velger to fag på 30+30 studiepoeng, kan velge to fag blant naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk, kunst og håndverk, mat og helse og spesialpedagogikk (for trinn 1-7 eller trinn 5-10), eller engelsk (for trinn 1-7).

I undervisningsfag 2a, 2b, 2c, 2d og 3 har studentene undervisning sammen med studentene på Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller for trinn 5-10 og følger da fag- og emneplaner tilhørende de valgte fagene. Det tilstrebes å kunne tilby et stabilt fagtilbud fra studieår til studieår, men dette kan ikke garanteres. Studentene får hvert studieår informasjon om fagtilbudet i god tid før fagvalg skal skje. Det er krav om deltakelse innen utvalgte flerfaglige opplegg i de semestrene LUPE-studentene følger ved grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller 5-10. Dette gjelder ikke det tverrprofesjonelle undervisningsopplegget INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) da dette tverrprofesjonelle undervisningsopplegget følger en annen progresjon med oppstart første studieår for studenter på grunnskolelærerutdanningene. Nærmere informasjon om flerfaglig opplegg for 4., 5. og 6. semester er lagt inn i programplanen for grunnskolelærerutdanningene.

Syklus 2

I syklus 2 er profesjonsfag (30 studiepoeng), kroppsøvings- og idrettsfag (30 studiepoeng), vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) og masteroppgaven (45 studiepoeng) likt for alle.

Studiets oppbygging

1. semester (felles for alle)

Emne 1: M1KP1100 Fra læreplan til undervisning (15 studiepoeng)Emne 2: M1KP1200 Kroppen i bevegelse (15 studiepoeng)

2. semester (felles for alle)

Emne 3: M1KP1300 Tverrfaglige temaer i skolen (15 studiepoeng)Emne 4: M1KP1400 Klasserommet ute (15 studiepoeng)

3. semester (felles for alle)

Emne 5: M1KP2100 Læring og vurdering i kroppsøving (15 studiepoeng)Emne 6: M1KP2200 Mangfold og inkludering i kroppsøving (15 studiepoeng)

4. semester (individuelle fagvalg)

Tre valg:

Enten

Undervisningsfag 2a (naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk eller kunst og håndverk for trinn 1-7 eller trinn 5-10, eller engelsk for trinn 1-7) (30 studiepoeng)

eller

Emne 7: M1KP2300 FoU-oppgave (15 studiepoeng)

Emne 8a: M1KP2400 Fordypning i undervisning på idrettsfag (15 studiepoeng)

eller Studentutveksling (30 studiepoeng)

5. semester (individuelle fagvalg)

De som velger undervisningsfag 2a i 4. semester har tre valg:

Enten

Undervisningsfag 2b (fortsette med naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk eller kunst og håndverk for trinn 1-7 eller 5-10, eller engelsk for trinn 1-7) (30 studiepoeng)

eller

Emne 7: M1KP2300 FoU-oppgave (15 studiepoeng)

Emne 8b: M1KP3100 Fordypning i undervisning på barnetrinnet (15 studiepoeng)

eller Studentutveksling (30 studiepoeng)

De som velger emne 7 og 8a i 4. semester har ett valg:

Undervisningsfag 2c (matematikk, norsk, engelsk, norsk tegnspråk, fransk, tysk eller spansk for trinn 5-10) (30 studiepoeng)

6. semester (individuelle fagvalg)

De som velger fag 2a og 2b i 4. og 5. semester har to valg:

Emne 7: M1KP2300 FoU-oppgave (15 studiepoeng)

Emne 8a: M1KP2400 Fordypning i undervisning på idrettsfag (15 studiepoeng)

eller Studentutveksling (30 studiepoeng)

De som velger undervisningsfag 2c i 5. semester har ett valg:

Undervisningsfag 2d (fortsette med matematikk, norsk, engelsk, norsk tegnspråk, fransk, tysk eller spansk for trinn 5-10 (30 studiepoeng)

De som velger emne 7 og 8b i 5. semester har ett valg:

Undervisningsfag 3: (naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk, kunst og håndverk, mat og helse eller spesialpedagogikk for trinn 1-7 eller trinn 5-10, engelsk for trinn 1-7,) (30 studiepoeng)

7. semester (felles for alle)

Emne 9: MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng)Emne 10: M1KP4200 Forskning og utvikling i kroppsøvingsfaget (15 studiepoeng)

8. semester (felles for alle)

Emne 11: M1KP4300 Kropp og læring (15 studiepoeng)Emne 12: M1KP4400 Profesjonsutvikling og tverrfaglig undervisning (15 studiepoeng)

9. semester (felles for alle)

Emne 13: M1KP5100 Prosjektarbeid i kroppsøving og idrettsfag (15 studiepoeng)Emne 14: M1KP5900 Masteroppgave (45 studiepoeng)

10. semester (felles for alle)

Emne 14: M1KP5900 Masteroppgave (45 studiepoeng)

Skikkethet

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Lærere, praksislærere, veiledere og andre som har med studenten å gjøre i utdanningssituasjonen har ansvar for å følge med og foreta løpende vurderinger. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

Profesjonsfaglig kompetanse

Gjennom studiet vil studentene bli kvalifisert til å utøve læreprofesjonen innenfor kroppsøving og idrettsfag og minst ett annet undervisningsfag. Profesjonsfaglig kompetanse innebærer å kunne knytte sammen ulike kunnskaps- og ferdighetselementer i utdanningen, slik at studentene kan jobbe med et faglig innhold på didaktisk relevante måter og samtidig ha øye for elevenes faglige og menneskelige utvikling og danning. Profesjonsfaglig kompetanse er faglig forankret i forskning, og vil bli tett koblet til studentenes praksis og forankret i utdanningens læringsutbytter. Fra mindre avgrensede oppgaver og ansvarsområder i begynnelsen av studiet øker omfanget underveis fram mot å bli ferdig utdannet lærer. Etter hver praksisperiode møter studenten et arbeidskrav med mål å knytte praksiserfaringen til relevante forskningsbaserte tema og teoretiske perspektiver i emnet.

Kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)

Lærerutdanningen er forskningsbasert. Det vil si at innholdet i fag og didaktikk er basert på relevant, oppdatert forskning. Videre betyr det at studentene gjennom å lære om forskningsmetode både vil kunne gjennomføre selvstendige, vitenskapelige arbeider og bli kritiske lesere av forskningsbasert kunnskap. I dette ligger blant annet kompetanse til å lese resultatene av de store skoleundersøkelsene, forstå hva disse rapporterer og hva de ikke sier noe om, samt kunne anvende denne kunnskapen til å styrke egen undervisning. FoU-kompetanse i lærerutdanningen er konkretisert i læringsutbytter understøttet av pensumlitteratur som problematiserer ulike sider ved akademisk virksomhet. Studentene vil tidlig i studiet bli introdusert til grunnleggende kompetanse i skriving av faglige tekster, muntlig presentasjon av eget eller andres arbeid, deltakelse i seminarer og annen undervisning, krav til hverandrevurdering enten dette er skriftlige eller muntlige bidrag, samt litteratursøk. Gjennom systematisk øvelse og jevnlige formative vurderinger, vil de gradvis opparbeide en mer inngående FoU-kompetanse fram mot fullført masteroppgave. Etter endt utdanning skal studentene være i stand til å delta aktivt i forskningsbaserte profesjonsfellesskap.

Mangfolds- og inkluderingskompetanse

Studentene skal gjennom studiet opparbeide grunnleggende mangfolds- og inkluderingskompetanse som gjenspeiler det samfunnet vi lever i. Perspektiver på mangfold og inkludering skal være en grunnleggende og gjennomgående verdi i studiet enten dette gjelder kjønn, seksuell legning, klasse, religion, funksjonsnedsettelse, etnisitet eller kulturell bakgrunn. Studiet inntar et normkritisk perspektiv for at studentene skal forstå hvordan mobbing, trakassering og krenkelser ofte spiller på flere identitetskategorier samtidig. Studentene skal kunne gjenkjenne og utfordre normer og diskurser som reproduserer og forsterker et “vi” og “dem”, og gjennom dette utvikle sin handlingskompetanse til å skape gode læringsarenaer for den mangfoldige elevgruppen. Perspektiver på mangfold og inkludering skal bygge på forskning, være tett koblet til studentenes praksis, eksplisittgjort i utdanningens læringsutbytter, fulgt opp i ulike typer av oppgaver og arbeidskrav, samt gjenspeilet i pensumlitteraturen.

Kompetanse i bærekraft

Bærekraft blir tematisert i utdanning for eksempel gjennom friluftsliv som er en viktig del av kroppsøving og idrettsfag. Gjennom å bli opptatt av og finne glede i naturferdsel, blir både studenter og elevers bevissthet om naturvern og bærekraft styrket. Perspektiver på bærekraft skal være gjennomgående i studiet, og et tema både for aktiviteter i nærfriluftsliv og på lengre turer. Studentene vil bli utfordret til etisk refleksjon rundt forbruksdimensjon ved friluftslivsaktiviteter. Bærekraft som tema kommer til uttrykk i læringsutbyttebeskrivelser, i pensumbidrag, og følges opp i arbeidskrav. I tillegg til disse fagspesifikke dimensjonene ved bærekraft, vil studentene også møte flerfaglige perspektiver på bærekraft, for eksempel aktualisert gjennom arbeid med FNs bærekraftsmål.

Digital kompetanse

Profesjonsfaglig digital kompetanse blir introdusert tidlig i studiet, gradvis videreutviklet og eksplisitt omtalt i læringsutbytter. Studentene får kjennskap til ulike digitale undervisningsmetoder og blir introdusert for digitale verktøy som er relevante for observasjon og analyse av undervisning, læring og vurdering i både kroppsøving, idrettsfag og andre undervisningsfag. Studentene skal også benytte ulike digitale verktøy for gjennomføring av arbeidskrav og i forbindelse med annen vurdering. Gjennom studiet skal også studentene utvikle god digital dømmekraft.

Progresjonskrav i studiet

For å kunne starte i tredje studieår må alle eksamener fra første studieår være bestått. I tillegg på minimum 30 studiepoeng fra andre studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieår.

For å kunne starte i fjerde studieår må alle eksamener til og med femte semester være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studieår.

Emne 7: FoU-oppgaven og Emne 9: Vitenskapsteori og metode må være bestått før studentene kan begynne på Emne 14: Masteroppgaven.

Det er også progresjonskrav knyttet til praksis. Se informasjon om dette under overskriften Praksis.

Utdanningen skal organiseres på en slik måte at den sikrer progresjon og sammenheng mellom de ulike emnene slik at denne kvalifiserer for profesjonsutøvelse og videre studier på ph.d.-nivå. Integrering av praktisk og teoretisk kunnskap skjer gjennom at studentene møter varierte undervisnings- og læringsformer. Det blir lagt særlig vekt på studentaktive læringsformer, både gjennom den praktisk-metodiske aktivitetslæren, gjennom seminar- og gruppearbeid, og gjennom praksisstudier. Dette krever at studentene har ansvar for egen læring og er aktivt deltakende i hverandres læring. Undervisningen legger i noen emner også opp til at studentene skal dokumentere erfaringer underveis i ulike typer av aktiviteter, og samle og bearbeide disse som en form for mappevurdering.

Det skal være praksis på alle nivå i grunnopplæringen: grunnskolen, ungdomsskolen og videregående opplæring. I tillegg tilbys alternativ praksis i en avgrenset del av praksisen ved institusjoner som driver kroppsøvingsfaglig eller idrettsfaglig arbeid med barn, unge og voksne. Dette kan være i barnehage, på folkehøgskole eller ved helseinstitusjoner rettet mot fysisk aktivitet.

Praksis har en integrerende funksjon i profesjonsutdanningen. Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse. Praksislærer ute i grunnopplæringen eller ved alternative praksissteder tilrettelegger for læring og øvingssituasjoner for studentene i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen. Studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærere og i samarbeid med medstudenter. Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i profesjonsfag, undervisningsfag og praksisopplæringen, og det skal være en gradvis progresjon i de faglige utfordringene studentene møter i praksisstudiene.

Praksisopplæringen er obligatorisk og er på til sammen 130 dager, fordelt over hele studieløpet. I syklus 1 er det 90 dager med praksis, mens det i syklus 2 er 40 dager. Praksisstudiene er veiledet og vurdert.

Nærmere beskrivelse av praksisstudier finnes i emneplanen for praksis.

Bestemmelser med hensyn til bestått praksis

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle praksisperiodene i syklus 1 og syklus 2.

Antall forsøk for å bestå praksis: Dersom praksis ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 8-4).