EPN-V2

Master’s Programme in Civil Engineering Programplan

Engelsk programnavn
Master’s Programme in Civil Engineering
Gjelder fra
2018 HØST
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
4 semestre
Programhistorikk

Innledning

Praksisopplæringen er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse.

Målgruppe

The master's degree programme is aimed at candidates with at least a three-year bachelor's degree in civil engineering, who want a solid professional and academic supplement to their education in the field of building technology and structural engineering.

The programme is also useful for candidates holding a degree in mechanical engineering, marine engineering or similar, who have good knowledge of mechanics and structural engineering.

Opptakskrav

Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på universitetet.

Læringsutbytte

On completion of the Master's Degree Programme in Structural Engineering and Building Technology, candidates are expected to have the following learning outcome defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge:

The candidate

  • has advanced knowledge in the calculations and design of buildings and structures and specialized insight in a limited area, depending on the choice of specialization (building technology or structural engineering).
  • has in-depth knowledge of scientific theory and methods as well as knowledge of codes and regulations used in the analysis and design of building components and structural systems.
  • is able to evaluate climate and environmental effects on the built environment, and apply this knowledge in solving new structural engineering and building technology problems.
  • is able to analyze questions/issues related to building technology and structural engineering, based on the historical development of the discipline/subject area, new technology and society's need for more sustainable design in the built environment.

Skills:

The candidate is able to

  • analyze and make use of scientific publications and technical literature in discussions and to justify decisions on the choice of building and structural solutions.
  • work independently and in team and make use of excising theories and methods, as well as rules and regulations, to solve practical and theoretical problems related to buildings and structures.
  • use relevant methods for research and development work in an independent manner within the field of building technology and structural engineering.
  • use relevant computer software and ICT tools in the analysis, design and visualization of buildings and structures.
  • carry out an independent, delimited research or development project under supervision and in accordance with applicable research ethical standards.

General competence:

The candidate is able to

  • analyze academic and professional ethical issues and make ethically sound recommendations of building products and technical solutions, including their impact on humans and the environment.
  • apply his/her knowledge and skills to analyze and design complex constructions and buildings within structural engineering and building technology.
  • convey the results of independent work, both in writing and orally.
  • communicate on issues, analyses and solutions within structural engineering and building technology, both with specialists and the general public.
  • contribute to the development of new structural and sustainable building solutions.

Innhold og oppbygging

En kandidat med fullført bachelorstudium i sykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om sykepleiens historie, faglig grunnlag, vitenskapelige tradisjoner, egenart og roller i samfunnet nasjonalt og internasjonalt
  • har bred kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller i sykepleie, sykdomsprosesser samt lovverk som er relevant for sykepleiefaget
  • har bred kunnskap om helsefremmende, forebyggende, behandlende, (re)habiliterende og lindrende sykepleie
  • har bred kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging og kan kommunisere profesjonelt i møte med enkeltmennesker og ut ifra situasjonens betingelser
  • har kunnskap om helsetjenesten som system, om organisering av tjenester på ulike nivå samt planlegging, ledelse og samordning til enkeltpasienter og grupper
  • har kunnskap om globale helseutfordringer, kulturelt mangfold og sosial ulikhet som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan identifisere og analysere faglige og etiske problemstillinger på samfunns-, gruppe- og individnivå, på en reflektert og kritisk måte
  • kan kritisk vurdere og integrere informasjon fra ulike kunnskapskilder, ta kliniske beslutninger basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prioriteringer
  • kan utføre faglig forsvarlig og personsentrert sykepleie tilpasset den enkeltes behov og sikre pasienten medbestemmelse i valg som angår egen helse og behandling
  • kan tilegne seg ny kunnskap, gi og ta imot veiledning, justere egen faglig utøvelse, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
  • kan arbeide selvstendig og bidra til tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et helhetlig behandlingsforløp

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i prinsipper for prioriteringer i helsetjenesten og kan møte samfunnets krav til forsvarlig og omsorgsfull sykepleie i et livsløpsperspektiv, som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit til helsetjenesten
  • kan planlegge og gjennomføre personsentrert veiledning, rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell
  • har innsikt i tjenesteutvikling, innovasjon og nyskaping samt hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen
  • kan reflektere kritisk over egen profesjonelle utvikling og argumentere faglig overfor kollegaer
  • kan planlegge og gjennomføre prosjekter i samarbeide med andre, bidra konstruktivt i grupper og formidle fagstoff gjennom ulike uttrykksformer
Valgfritt emne Løper over flere semestre

Arbeids- og undervisningsformer

Opplæringsdelen (30 studiepoeng)

Opplæringsdelen skal støtte opp om studentens forskning.

I emnet «Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning» skal studenten tilegne seg teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for feltet. Emnet er et obligatorisk emne og må tas ved ph.d.- programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Emnet tilbys hvert studieår.

I «vitenskapsteori, metode og etikk» skal studenten tilegne seg innsikt i vitenskapsteoretiske, metodologiske og forskningsetiske emner med sikte på å utvikle evnen til å foreta vitenskapelige analyser og kunne kritisk analysere og vurdere komplekse sammenhenger i fagfeltet ved hjelp av adekvate metoder. Ph.d.-programmet tilbyr emner innenfor vitenskapsteori, metode og etikk. Disse vil variere fra studieår til studieår. I samråd med veileder velger kandidaten «vitenskapsteori, metode og etikk»-emner med en orientering som ivaretar behov knyttet til avhandlingsprosjektet. Kandidaten kan også velge «vitenskapsteori, metode og etikk»-emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universitet og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

I de valgfrie fordypningsemnene skal studenten tilegne seg kunnskap som er relevant for studentens avhandlingsarbeid. Ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning tilbyr hvert studieår ulike valgfrie fordypningsemner á 5 studiepoeng. Disse vil variere fra studieår til studieår. Kandidaten kan velge emne(r) ved eget ph.d.-program eller emner fra andre program ved OsloMet eller fra andre universitet og høgskoler. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

Alle emner som tilbys ved ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning publiseres på programmets nettsted. Emnene beskrives i egne emneplaner med antall studiepoeng, innhold, læringsutbytte, vurderingsform, vurderingsuttrykk, undervisningsplan og litteraturliste.

Inntil fem studiepoeng av opplæringsdelen kan avlegges etter følgende regler:

  • Studie eller forskningsopphold ved utenlandsk institusjon: Ett studiepoeng for de to første ukene, deretter ett studiepoeng per uke. Oppholdet skal ha minst to ukers varighet. Plan for oppholdet skal godkjennes av hovedveileder og bekreftes utført av ekstern institusjon. Det skal leveres skriftlig rapport i etterkant. Uttellingen kan kun gis dersom det ikke avlegges ECTS givende kurspoeng under samme opphold.
  • Etter søknad kan framlegg med paper på internasjonale konferanser godkjennes som del av opplæringsdelen med inntil tre studiepoeng.
  • Etter søknad kan poenggivende generiske kurs for ph.d.-studenter godkjennes som del av opplæringsdelen.

Godkjenning av emner fra andre institusjoner

Dersom ph.d.-studenter tar emner ved andre institusjoner enn OsloMet, skal leder for ph.d.- programmet ved LUI godkjenne at disse kan inngå i opplæringsdelen av ph.d.-programmet.

Forskningsdelen (150 studiepoeng)

Emnekode: PHUV9900.

Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Bestemmelser om avhandlingen reguleres av kap. 5 i forskriften. Studiets hovedmodell for avhandling er i utgangspunktet artikkelbasert. Alternativt kan avhandlingen bestå av en sammenhengende tekst (monografi).

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder innenfor fagområdet. Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den skal kunne publiseres som en del av fagfeltets vitenskapelige litteratur. Del av fellesarbeid godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning i de enkelte emnene som inngår i opplæringsdelen går normalt over ett semester. Som hovedregel legges det obligatoriske emnet til høstsemesteret. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. For nærmere informasjon, se de enkelte emneplanene.

Veiledning

Under arbeidet med avhandlingen har studentene rett til inntil 210 timer veiledning. De forventes å benytte seg aktivt av dette tilbudet. Hovedveileder skal fortrinnsvis være knyttet til OsloMet. Studentene kan søke om å få medveileder fra andre institusjoner. Planlagt timebruk innarbeides i veiledningsavtalen. I hvert semester skal det ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledningstimene inkluderer forberedelse, samtale med ph.d.-studenten og etterarbeid. Veiledningsplikter og rettigheter reguleres av kap. 3 i forskriften.

Hovedveileder har det formelle ansvar i forhold som vedrører studenten. Dersom hovedveileder er ekstern, skal medveileder være knyttet til OsloMet; hovedveileder og medveileder deler da ansvaret. Rapporter og skriftlige arbeider skal forelegges både ekstern og intern veileder.

Den interne veileder plikter å holde kontakt med studenten, og å holde seg orientert om progresjonen i arbeidet. Studenten skal inngå i og få støtte fra et relevant aktivt fag- og forskningsmiljø. Det er den interne veileders ansvar å trekke studenten inn i det faglige miljøet. Veiledningen skal likevel ha for øye at avhandlingen skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig forskningsarbeid.

Seminarvirksomhet

Hvert semester vil det bli arrangert seminarer med tverrfaglige temaer der aktuelle problemstillinger drøftes. I seminarene vil studentene få anledning til å presentere og problematisere sine prosjekter.

Formidling

Det forventes at ph.d.-studenten presenterer sin forskning minst én gang på en internasjonal konferanse. Videre oppfordres studenten til å formidle sitt prosjekt i relevante fora og kanaler.

Midtveisevaluering

Halvveis i studiet arrangeres en midtveisevaluering av arbeidet med avhandling. Midtveisevalueringen innebærer både en faglig vurdering, der hensikten er at studentene skal presentere og evaluere fremdriften i eget prosjekt og en mulighet for studenten til å ta opp forhold som har betydning for veiledning og videre fremdrift. Det oppnevnes en ekstern forsker som sammen med veiledere, student og fagansvarlig for studiet utgjør et panel. Tidsramme for selve evalueringen er på om lag fire timer. Midtveisevalueringen er obligatorisk. Det er utarbeidet egne retningslinjer for hva studenten skal levere inn. Midtveispresentasjonen, med påfølgende midtveisevaluering av ph.d.-prosjektet, skal gjennomføres innen ph.d.-studentene har fullført to årsverk av doktorgradsløpet.

Årlig fremdriftsrapportering

For å sikre kvalitet og gjennomstrømming pålegges både student og veileder hvert år å levere en fremdriftsrapport. Denne utgjør grunnlaget for en vurdering av progresjon i eget forskningsarbeid og gjennomføring av emner. Det arrangeres også en evaluering ved avslutningen av studentens forskningsarbeid innenfor opptaksperioden. Manglende eller utilfredsstillende rapportering kan gi grunn til å avslutte avtalen før perioden utløper.

Internasjonalisering

Det vil bli lagt til rette for utenlandsopphold. Forskere fra utenlandske institusjoner vil bli invitert til å holde forelesninger og å gi seminarer. Studentene anbefales å søke medlemskap i relevante internasjonale forskernettverk.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Required coursework means compulsory assignments or activities that must be approved within a given deadline in order for students to be able to take the exam. The coursework requirements in this study programme are linked to written assignments and compulsory attendance. The coursework requirements are described in more detail in the individual course descriptions.

Coursework requirements are set in order to promote the student's progress and development and to ensure his/her participation in necessary elements of the programme. Required coursework can also be set to ensure that students achieve a learning outcome that cannot be tested in an exam.

Required coursework is assessed as approved or not approved. In the event of delays in study progress, previously approved coursework remains valid for two years, provided that the course has not changed.

Valid absence documented by e.g. a medical certificate does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who fail to meet the coursework requirements within the deadline due to illness or for other documented valid reasons should as far as possible be given a new chance before the registration deadline for the exam. This must be agreed with the person responsible for the course on a case-by-case basis. If another attempt at meeting a coursework requirement is not possible because of the nature of the subject/course, the student must be prepared to meet the coursework requirements on the next possible occasion. This may result in delayed progress in the programme.

Vurdering og sensur

Assessment and grading shall take place in accordance with the provisions on assessment set out in Act No 15 of 1 April 2005 relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet.

The forms of assessment used shall promote learning and document that the students' competence is adequate in relation to the applicable learning outcome. The forms of assessment used in this study programme include supervised written exams, oral exams, individual and group project assignments and portfolio assessments. Assessment of the master's thesis and the oral presentation of the thesis come in addition to this.

The forms of assessment and grade scale are described in more detail in the individual course descriptions. In connection with the final assessment in the course, a grade scale with grades from A to E for pass (A being the highest) and F for fail is used, or the assessment pass/fail.

The master's degree programme is profession-oriented, which means that students are to a significant extent assessed on the basis of their ability to solve problems, and on whether their presentations of solutions meet technical, academic and ethical requirements. Project assignments with reports and presentations are therefore one of the dominant assessment forms used in the study programme.

The tuition takes place in English, and assignments/exams will also be in English. Students may, by agreement with the person responsible for the course, submit assignments in Norwegian (Scandinavian). The assignment given in the elective course (specialisation course) in the third semester and the master's thesis should preferably be in English.

For courses where the assessment is based on both a project assignment and a written/oral exam, students must pass both the project assignment and the exam to be awarded a pass grade in the course.

Oral exams shall be assessed by two examiners, as this form of assessment cannot be appealed.

The master's thesis will be assessed by an external and an internal examiner. In addition to submitting a written report, students must also give an oral presentation of the thesis to the external examiner and supervisor(s). The examiners will set the grade for the master's thesis after the oral presentation and questioning. Exams and portfolios that are only assessed by internal examiners shall regularly be selected for external assessment.

Students have the right to demand an explanation for and to appeal against a grade awarded and/or formal errors in connection with exams in accordance with Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges.

In connection with portfolio assessments, students can normally only appeal against the final grade awarded for the portfolio, and only if it contains verifiable components. If the portfolio assessment cannot be appealed, two examiners are used.

Students must register for resit/rescheduled exams themselves. Resit/rescheduled exams are normally organised jointly, early in the following semester. Oral exams can also be used in the event of resit/rescheduled exams.

After completing the programme, students will be awarded a diploma showing all their final grades (final assessments) in the courses that form the basis for the degree. The title of the master's thesis will also be included on the diploma.

Øvrig informasjon

Praksisstudier er de deler av utdanningen som foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske og dekker 90 studiepoeng. Praksisstudiene legges opp slik at du får møte pasienter i ulike aldersgrupper og du får delta i tverrprofesjonelt samarbeid. Gjennom praksisstudiene vil du stilles overfor arbeidsoppgaver som gir deg anledning til å oppdage og utforske kliniske sykepleiefaglige problemstillinger, og som stiller deg overfor krav om å arbeide kunnskapsbasert og pasientsentrert. Praksisstudiene er en viktig arena for utvikling av ny kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Det legges til rette for at alle studenter gjennomfører praksisstudier innenfor ulike arenaer. Du må følge praksisstedets reglement for bekledning og i tillegg kan praksisstedet ha egne krav til tester og vaksinasjon. Det kan ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Praksisstudiene foregår i Oslo og i store deler av østlandsområdet, slik at reisevei må påregnes. Hver praksisuke er planlagt med en forventet studieinnsats på 40 timer og det stilles krav om 90 prosent tilstedeværelse i praksisstudiene. I kommunehelsetjenesten vil praksisplassene være på helsehus, kommunal akutt døgnenhet (KAD), sykehjem, omsorgsboliger, hjemmebaserte tjenester, mens i spesialisthelsetjenesten er praksisplassene i hovedsak på sykehus. I hver praksisperiode skal det utarbeides en praksisplan som viser oversikt over studier på dag, kveld, natt og helg samt alle planlagte studieaktiviteter. Praksisplanen utarbeides i et samarbeid mellom utdanning, praksisfelt og student.

I praksisstudier får du veiledning av praksisveileder og kontaktlærer. Veiledningen skal bidra til å støtte læringsprosessen slik at du oppnår læringsutbyttene for praksisperioden. Praksisstudiene vurderes til bestått ikke bestått av praksisveiledere i samarbeid med kontaktlærer ved universitetet.

Studenter som overskrider fraværsgrensen, får Ikke bestått praksisperiode og har brukt ett forsøk. For mer informasjon om praksis se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Inspirasjonspraksis

Hensikten med inspirasjonspraksis er at du tidlig i studiet skal får et lite innblikk i yrkesutøvelsen og erfaring med konkrete sykepleiefaglige arbeidsoppgaver. I grupper på 2-3 studenter får dere veiledning fortrinnsvis av studenter i 3 studieår, som har ansvar for å utarbeide det pedagogiske opplegget. Inspirasjonspraksis er et arbeidskrav og gjennomføres i første semester.

Prosjektbaserte praksisstudier

Hensikten er å fordype seg i en sykepleiefaglig problemstilling som belyses ut fra relevant litteratur og praksis. Prosjektbaserte praksisstudier gjennomføres i grupper med veiledning fra kontaktlærer. Prosjektbaserte praksisstudier gjennomføres i emnene SYKK/SYKP2200 Folkehelsearbeid og SYKK/SYKP3000 Student BEST.