Kompletterende lærerutdanning Programplan

Programplanen for Bachelorstudium - yrkesfaglærer i design og håndverk/medieproduksjon utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i design og håndverk /medieproduksjon.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13), og til å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet, offentlig virksomhet og innen voksenopplæring.

Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

For å bli tatt opp til årsstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen i design-, håndverks- og medieproduksjonsyrker
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak i design-, håndverks- og medieproduksjonsyrker
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8. -13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan planlegge, begrunne, forklare, gjennomføre, vurdere og dokumentere avansert yrkesfaglig arbeid
• kan forklare og drøfte kompliserte prosesser i eget yrkesfag
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8. - 13. trinn)
• kan beherske relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan etablere og vedlikeholde nettverk
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan utøve og analysere avansert faglig arbeid (planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere) og kunne forklare avanserte prosesser og funksjoner i eget yrkesfag
• kan kritisk analysere læreprosesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene for opplæringen, kravene i yrket og kunnskapsbehov i samfunnet
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav og elevenes individuelle læringsbehov og utdanningsplaner
• kan analysere yrkesutøvelse i ulike yrker i eget utdanningsprogram (design, håndverk/ medieproduksjon), forklare og vurdere yrkenes fellestrekk, som grunnlag for å lede oppdatert og yrkesrelevant opplæring
• kan utføre arbeidet som fagarbeider og yrkesfaglærer i henhold til fagenes normer, samfunns- og yrkesetiske verdier, tilrettelegge for og lede opplæring som fremmer yrkesstolthet
• kan vurdere egen yrkesutøvelse som fagarbeider i et samfunnsperspektiv, og kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i eget lære-/yrkesfag
• kan bidra til yrkesfaglig og yrkespedagogisk utvikling, og kunne delta i og lede forskningsbasert endrings og utviklingsarbeid på egen arbeidsplass
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø

kan kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet 

Opplæringsdelen

I opplæringsdelen foregår undervisningen i de ulike emnene i samlinger over flere dager.  Arbeidsformer veksler mellom forelesninger av lærer og presentasjoner forberedt av kandidatene.

Avhandlingsdelen

Under arbeidet med avhandlingen har doktorgradskandidatene rett til veiledning, og de forventes å benytte seg aktivt av dette tilbudet. Dersom hovedveileder ikke er knyttet til programmet, skal det normalt oppnevnes en biveileder som er knyttet til dette. 

Doktorgradskandidaten har krav på i alt 210 timer veiledning i løpet av studietiden. Dersom man har biveileder kan inntil 70 av 210 timer brukes av biveileder. Planlagt timebruk innarbeides i veiledningsavtalen. I hvert semester skal det ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledningstimene inkluderer forberedelse, samtale med doktorgradskandidaten og etterarbeid. Veiledningsplikter og rettigheter reguleres i forskriftens § 11. Det er utarbeidet retningslinjer for tid på et ph.d.-program ved OsloMet - storbyuniversitetet etter at stipendiet er utgått.

Deltakelse i forskningsseminar og midtveisevaluering

Det vil hvert semester bli arrangert et forskningsseminar hvor aktuelle forsknings- og forskerutdanningsproblemer vil bli drøftet. Hver doktorgradsstudent skal legge fram utkast til avhandlingsarbeid på tre seminarer i løpet av avhandlingsperioden: Et førstegangsseminar, et midtveisseminar og et sluttseminar.

Det skal oppnevnes opponenter blant både doktorgradsstudenter samt interne og eksterne forskere i forbindelse med seminarer for framlegg av avhandlingsarbeidet. Midtveisevalueringen innebærer en faglig vurdering, der hensikten er at doktorgradskandidatene skal presentere eget og evaluere medstudenters doktorgradsprosjekter. Dette skal danne grunnlag for den endelige avhandling og disputas. Midtveispresentasjonen, med påfølgende midtveisevaluering av doktorgradsprosjektet, skal gjennomføres innen doktorgradskandidatene har fullført to årsverk av doktorgradsløpet. Veiledere og forskere i studiets forskningsmiljøer inviteres til å delta. På sluttseminaret skal opponenten være en ekstern forsker innen det aktuelle fagområdet. Doktorgradskandidatene skal være opponent på minst ett seminar hver i løpet av studieperioden.

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, studiebesøk, studentpresentasjoner, gruppearbeid og caseoppgaver. Undervisningen er lagt opp som ukesamlinger, tre til fem samlinger i semesteret.

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i design og håndverk/medieproduksjon har tilrettelagt for studentutveksling i 3 og 4 semester. Dette gjelder emne YLDH2000, YLDHY2000 og YLDH2200, YLDHY2200 og YLDHB2200 som kan tilbys på engelsk.

Studenter ved bachelorstudiet i arkivvitenskap kan søke om utveksling i 5. semester. Fakultet for samfunnsfag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke utveksling gjennom OsloMets avtaler utenfor Europa. Mer informasjon om dette finnes på OsloMets og fakultetets nettsider. Emnene må være arkivrelevante og godkjennes i forkant.

Omfanget av de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer, før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Hvert emne blir avsluttet med eksamen. Eksamensformene varierer. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emner framgår av emnebeskrivelsene.

Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et tilfeldig utvalg på 25 prosent av oppgavene blir også vurdert av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Til eksamen vil kandidatene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer for de emnene som danner grunnlaget for graden.