KOMLP6100 Praksis, 3.semester Emneplan

Praksisopplæringen har som overordnet mål å gi studenter som tar kompletterende lærerutdanning den kompetansen de trenger for å arbeide som lærere i den norske grunnskolen. Studentene skal bli kjent med den norske grunnskolen, lærerens arbeid og mangfoldet i den norske skole. Dette oppnås gjennom et tett samarbeid mellom Høgskolen og praksisopplæring. Praksisopplæringen har en progresjon hvor studentene får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar. Det legges stor vekt på at studenten får utvikle et fagspråk, tilpasset norsk skolekontekst.

Følgende temaer fra fagplanen gjenspeiles i praksisopplæringen:

• Mangfoldperspektiv står sentralt i profesjonsutdanningen. Høgskolen har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer vilkår og muligheter for alle barn og unge. Praksisopplæringen skal legge til rette for refleksjon omkring bakgrunn, kjønnsroller, likestilling og ulike familiemønstre.
• Profesjonsetisk perspektiv : I praksisopplæringen møter studentene ulike profesjonsetiske problemstillinger. Studentene skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til egne normer og verdier i forhold til skolens verdigrunnlag.
• Språk- og læringsperspektiv : Språk er et viktig verktøy for læring og for deltaking i samfunn og arbeidsliv. Praksisopplæringen skal trene studentene i arbeid med grunnleggende ferdigheter i klasserommet. Særlig skriving, lesing og muntlig ferdigheter vektlagt. Det er nøkkelferdigheter både for studentenes egen læring av fagene på høgskolen og for å kunne utvikle elevenes læring i skolefagene.

Første semester:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om lærerens rolle i den norske skolen
• har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer
• har kunnskap om hvordan styringsdokumenter påvirker skolehverdagen
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring
• har kunnskap om observasjonsmetoder

Ferdigheter

Studenten

• kan observere undervisning, utøvende klasseledelse og elevers læringsmiljø, og drøfte hvordan ulike faktorer påvirker elevers læringsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over profesjonsetiske dilemmaer
• kan reflektere over overgangen mellom trinn

Andre semester:

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til ulike lesestrategier
• har kunnskap og hvordan å integrere de grunnleggende ferdighetene muntlig, skriving og lesing i fagopplæringen
• har kunnskap om flerspråklig utvikling og spesielle språklige utfordringer andrespråklige elever kan ha i norsk skole

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende styringsdokumenter i planlegging av undervisning kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene
• kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 5. - 10. trinn
• kan bruke elevaktive læringsmåter som er språk- og læringsfremmende
• kan planlegge og gjennomføre undervisning som fremmer oppslutning om bærekraftig utvikling
• kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruke norsk skriftlig og muntlig på en tilfredsstillende måte i sin yrkesutøvelse som lærer

Tredje semester:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om klasseledelse og tilpasset opplæring
• har kunnskap om hvordan bruke mangfoldet i klasserommet som en ressurs i undervisningen
• har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres

Ferdigheter

Studenten

• kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler og foreldresamtaler
• kan bruke observasjon og intervju som metoder i pedagogisk arbeid i skolen

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og håndtere ulike former for mangfold i klasserommet og i skolen
• kan legge til rette for demokratisk praksis i klasserommet

Profesjonstemaer

• Vurdering og læring.
• Klasseledelse.

Tilpasset opplæring i det mangfoldige klasserommet.

I de første tre semestrene er det 70 dager obligatorisk praksis. Av disse er 50 dager veiledet praksis og 20 dager er veiledet observasjon. Praksis er organisert på følgende måte:

• Første semester: 20 dager veiledet observasjon.
• Andre semester: 30 dager veiledet praksis.
• Tredje semester: 20 dager veiledet praksis.

Praksisopplæringen legges til 5.-10. trinn og skal foregå i klasser/grupper som er ledet av lærere som er utdannet i Norge. Sammenhengen mellom pedagogisk teori, fagdidaktikk og praksis er viktig i studiet. Arbeidsoppgavene i praksis vil være observasjon, tolæreroppgaver, undervisning og veiledning i grupper og hele klasser. Studentenes erfaringer fra praksisperioden, og praksis fra et annet land skal knyttes til fagstudiene. Praksisen kan foregå på skoler i ulike deler av landet. Høgskolen i Oslo og Akershus inngår praksisavtaler med den enkelte skole. Praksisen kan ikke foregå på studentens arbeidssted.

Studentene skal gjennom studiet få mulighet til å observere praksislærers sammensatte arbeidssituasjon. Dette innebærer observasjon av praksislærers undervisning og øvrig arbeid, og etter hvert studentens egen planlegging og gjennomføring av undervisning i tett samspill med praksislærer. Studenten skal gradvis få mer selvstendig undervisningsoppgaver og dermed også utvikle sin lærerkompetanse.

Gjennom praksisperioden og arbeid med profesjonstemaene skal studenten bli i stand til å nå forventet læringsutbytte. I den daglige veiledningen på praksisskolen har praksislærer en særskilt rolle mens kontaktlærer fra Høgskolen har ansvaret for å følge opp den fagspesifikke kompetansen til studenten. Veiledning av studentene i praksisopplæringen er samtidig et felles ansvarsområde for praksislærer, kontaktlærer fra lærerutdanningen og praksisskolens rektor. Praksislærer har det overordna og koordinerende ansvaret for praksisopplæringen, og er studentenes kontaktperson i praksisperioden.

Studenten skal planlegge og lede undervisningsøkter i ulike fag, og det ønskelig at studenten særlig får prøve seg i de fag hun eller han har utdanning i og erfaring med fra tidligere lærerbakgrunn.

Studenten skal levere skriftlige veiledningsgrunnlag med didaktiske og fagdidaktiske vurderinger for all undervisning de har ansvar for. Arbeidskrav knyttet til praksis framkommer i emneplanen for profesjonsfaget (emne 1 og 3) og emneplanen for språk og læring (emne 2). Studenter som tar norskspråklige emner kan også ha arbeidskrav knyttet til praksis. Dette fremkommer i emneplanene.

Obligatorisk deltakelse

Veiledet observasjon og veiledet praksis utgjør en sentral del av studiet. Deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk og krever derfor 100 prosent oppmøte (jf. Retningslinjer for praksisopplæringen ved grunnskole- og faglærerutdanningen, fakultetet LUI). Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil kunne få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for krav om deltakelse.

Vurdering skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. I vurderingen vektlegges progresjon særlig når det gjelder faglig trygghet. Studenten har rett til jevnlig veiledning slik at de hele tiden er orientert om hvordan de fungerer vurdert opp mot læringsutbyttene for den enkelte praksisperiode. Vurderingsmøtet mellom praksislærere og kontaktlærere er et viktig treffpunkt for denne vurderingen.

I hver praksisperiode skriver studenten refleksjonslogger. Praksislærer setter innholdskrav for loggen, men den skal som minstekrav inneholde en egenvurdering. Egenvurderingen inngår som en del av vurderingsgrunnlaget for praksislærer.

Praksislærer skriver vurderingsrapport etter avsluttet praksisperiode etter hvert semester. Kriteriene for vurderingen er profesjonstemaene og læringsutbyttebeskrivelsene for praksisopplæringen. Vurderingen av studentene foregår i samarbeid mellom praksislærer, praksisskolens rektor og kontaktlærer fra høgskolen. Praksislærer har ansvar for at vurderingsarbeidet blir gjennomført, og setter karakter. Praksisopplæringen vurderes med karakteruttrykket «bestått/ikke bestått».

Studenter som står i fare for å ikke bestå en praksisperiode skal ha melding om dette senest midtveis i hver praksisperiode. Ved «ikke bestått praksis» må praksisperioden gjennomføres på nytt. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere spesifisering av bestemmelsene, se forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. For nærmere informasjon, se forskrift om skikkethet i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høyskoler §4-10 sjette ledd.