Complementary engineering and technology education Programme description

OsloMet - storbyuniversitet har av Kunnskapsdepartementet fått ansvar for å utvikle kompletterende utdanning for flyktninger som er ferdig utdannet utenfor EU/EØS med realfags- og teknologibakgrunn. Det er behov for emner tilpasset norske forhold, for at arbeidsgiver skal anse flyktninger som attraktive arbeidstakere. OsloMet - storbyuniversitet samarbeider med NTNU, Trondheim om studietilbudene.

Studiet ved OsloMet - storbyuniversitet retter seg i første omgang mot ingeniører med faglig bakgrunn innen bygg, elektronikk og maskin. Formål med studiet er å kvalifisere og komplettere flyktninger med ingeniør- og teknologiutdanning til å få brukt kompetansen sin i relevant arbeid i norske bedrifter. Studiet består av både teoretiske og praktiske emner, og går over et år på heltid. Det legges vekt på tett tilknytning mellom studier og arbeidsliv. Studiet består av fem emner som alle er studiepoenggivende.  

Studiet retter seg mot personer med fluktbakgrunn som har fått oppholdstillatelse i Norge, og som har en ferdig ingeniør- og teknologiutdanning fra hjemlandet eller fra land utenfor EU/EØS. Målgruppen kan også omfatte andre grupper med ferdig utenlandsk utdanning. Målgruppen må oppfylle krav til norsk på B1-nivå og engelsk i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning, § 2-2. Studentene som har gjennomført kompletterende ingeniør- og teknologiutdanning for flyktninger, vil kunne bruke sin kompetanse i det norske arbeidslivet. Det forutsetter at B2-testen i norsk er gjennomført og bestått i løpet av studiet.

• Fullført ingeniør-/teknologiutdanning tilsvarende minst tre års høyere utdanning i Norge fra et land utenfor EU/EØS
• Oppfyller krav til norsk på B1-nivå
• Oppfyller krav til engelsk i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning, § 2-2
• Oppholdstillatelse i Norge (oppholdskort)
• Søkere med fluktbakgrunn blir prioritert. Deretter blir plasser tildelt andre kvalifiserte søkere.

Etter at de fem emnene er fullført har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om normer, etiske retningslinjer og regelverk i norsk arbeids- og samfunnsliv
• har kunnskap om hvordan norske bedrifter organiseres og ledes
• har kunnskap om ledelse av prosjekter, utvikling av et godt arbeidsmiljø og et inkluderende fellesskap
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor eget fagfelt gjennom informasjonsinnhenting, kontakt med fagmiljø og praksis

Ferdigheter

Studenten

• behersker norsk på minst B2-nivå
• kan tilpasse seg norske arbeidsforhold i en bedrift
• kan snakke og drøfte faglige problemstillinger på norsk og engelsk
• kan arbeide selvstendig og i prosjekter
• kan skrive en jobbsøknad på norsk
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over egen faglig utøvelse
• kan jobbe i team
• kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen
• kan bidra til utvikling gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har innsikt i miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv

Studiet består av 60 studiepoeng og gjennomføres over to semestre på heltid. Det bli foretatt intervju og veiledning av studentene i forhold til valg av ingeniørfaglig emne og praksis. Parallelt med den kompletterende ingeniørutdanningen skal studentene ta B2-test i norsk.

Merk at det i første semester skal velges ett av tre valgfag.

I studiet benyttes forelesninger, individuelle og gruppebaserte prosjekt, individuelle og gruppebaserte øvingsoppgaver, laboratoriearbeid og praksis i bedrift. Praksis knyttes enten til norske bedrifter og/eller til laboratoriearbeid på OsloMet- storbyuniversitetet. Studentene må ha egen PC.

Kunnskapsområdet tar utgangspunkt i barnehagens verdigrunnlag og skal bidra til den faglige innsikt som er nødvendig for å kunne arbeide pedagogisk med lek, læring, omsorg og danning i et mangfoldig samfunn. Det rettes særlig oppmerksomhet mot ulike teoretiske perspektiver på omsorg, danning, lek og læring og sammenhenger mellom disse. Lek er en livs- og læringsform med egenverdi og er av avgjørende betydning for allsidig utvikling. Syn på barn og barndom sees i lys av historiske og samtidige perspektiver, og ligger til grunn for profesjonsetiske refleksjoner. Samarbeid og dialog med foresatte inngår som en del av kunnskapsområdet. Forskningsbasert undervisning og erfaringer i praksis skal danne grunnlag for kritisk refleksjon over egen profesjonsutøvelse knyttet til individ, relasjoner og system. Kunnskapsområdet omfatter erfaring med planlegging, gjennomføring og vurdering av lærings- og utviklingsprosesser for barn i ulike aldre og med ulike forutsetninger. Undervisningen tydeliggjør barnehagepedagogiske tilnærminger og bygger på aktuell forskning knyttet til kunnskapsområdet. Sammenhengen mellom teori og praksis er integrert i kunnskapsområdet.

I løpet av første studieår skal studenten få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon.

Etter fullført emne skal studenten kunne dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

;

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring, omsorg og danning, og om sammenhenger mellom disse
• lek som fenomen og som en arena for utforsking, vennskap og kontakt mellom barn og mellom barn og voksne
• observasjon og pedagogisk dokumentasjon i barnehagepedagogisk arbeid
• barns væremåter og om hvordan dette har sammenheng med deres erfaringer, interesser og rett til medvirkning
• samiske perspektiver på barndom
• offentlige dokumenter som berører barnehagen

;

Ferdigheter

Studenten kan

• skape og lede pedagogiske prosesser og delta i lek og læring gjennom omsorgsfulle relasjoner ved å inkludere barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning i dette arbeidet
• planlegge, grunngi, samarbeide om og reflektere over pedagogisk arbeid i lys av praksiserfaringer og teori
• analysere og reflektere over barnehagens verdigrunnlag, profesjonsetiske utfordringer og barnehagepolitiske dilemmaer
• kan legge til rette for et miljø som fremmer og ivaretar lek
• anvende ulike metodiske tilnærminger som observasjon, kritisk refleksjon, dialogisk kompetanse og pedagogisk dokumentasjon i sitt pedagogiske arbeid

;

Generell kompetanse

Studenten kan

• utøve pedagogisk kunnskap, kritisk tenkning og begynnende profesjonell dømmekraft og faglig skjønn ved å formulere og formidle dette muntlig og skriftlig
• analysere og reflektere kritisk over egen profesjonsutøvelse i samspill med barn, personale og foresatte
• utøve forståelse i profesjonsetiske dilemmaer og utfordringer i en kompleks barnehagehverdag.
• evaluere det pedagogiske miljøet og fysiske rammers betydning for barns muligheter for trivsel, lek og læring

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

;

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene:

15 dager i høstsemesteret og 15 dager i vårsemesteret i ekstern praksisbarnehage veiledet og vurdert av praksislærer i samarbeid med faglærer.