Karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning Programplan

Formålet med utdanningen er at studentene skal tilegne seg forskningsbasert og grunnleggende kunnskaper om og ferdigheter i karriereveiledning og/eller sosialpedagogisk rådgivning av unge og voksne. Karrierelæring, livsmestring, relasjons- og karrierekompetanse er sentrale begreper. Studiet skal bidra til å utvikle deltakerens karriereveileder- og rådgivningskompetanse.

Studiet er praksisorientert og tar blant annet utgangspunkt i studentenes selvopplevde erfaringer og utfordringer i karriereveilednings- og rådgivningssituasjoner.

Ergoterapi har som formål å fremme helse og livskvalitet gjennom meningsfull aktivitet og deltakelse. En viktig målgruppe er mennesker som har, eller står i fare for å få, vansker med utførelse av gjøremål i sitt hverdagsliv. Dette inkluderer lek, arbeid og deltakelse i fritids- og interesseområder. Ergoterapi fokuserer også på helsefremmende arbeid som rettes mot befolkningen generelt.

Ergoterapeuter jobber både på individ- og systemnivå innen mange områder i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Fokuset kan være på helsefremmende, forebyggende, rehabiliterende og habilitererende arbeid samt behandling. Ergoterapeuter jobber også med ulike brukergrupper i alle aldre innenfor forskjellige offentlige og private tjenester, eksempelvis barnehage, skole/ utdanning, NAV, opptreningsinstitusjoner, bedriftshelsetjeneste og brukerorganisasjoner.

Ergoterapifaget henter kunnskap fra aktivitetsvitenskap som dokumenterer at det er sammenheng mellom aktivitet, deltakelse og helse. Fokus er på daglige gjøremål og annen aktivitet som er viktig og meningsfull for helse, trivsel og utvikling i alle aldre og livsfaser. Aktivitet ses som et samspill mellom mennesker, aktiviteter og omgivelser. Alle mennesker velger aktiviteter ut fra muligheter, interesser, vilje, vaner, roller, verdier, kultur, tro på mestring og utførelseskapasitet. Aktivitet er sterkt innvevd i kulturen og må sees i forhold til individuelle, lokale og globale forhold.

Ergoterapeuter foretar aktivitetsanalyser og funksjonsvurdering for å definere aktivitetsmuligheter og -begrensninger. Deretter planlegges mål og tiltak som gjennomføres og vurderes i tett samarbeid med brukere. En viktig del av arbeidet er å tilrettelegge for læring. Derfor forutsettes det at ergoterapeuter har pedagogisk kompetanse innen veiledning og rådgivning. Relasjons- og samhandlingskompetanse, og kommunikasjons- og skriveferdigheter er grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelsen.

Ergoterapeututdanningens pedagogiske virksomhet tar utgangspunkt i det sosiokulturelle læringsperspektivet som ser på kunnskap som sosialt og kulturelt konstruert. Relasjoner og samspill mellom mennesker er grunnlaget for læring. Dette vil si at kunnskap endres og vedlikeholdes i en historisk, kulturell og sosial sammenheng i samhandling mellom individer. God studiekvalitet innebærer ved ergoterapiutdanningen å legge opp studieløpet slik at det gir rom for interaksjon, dialog og felles kunnskaps- og ferdighetsutvikling i alle faser av studiet. Studentene møter derfor ulike pedagogiske tilnærminger. Dissetilrettelegger for utvikling av kunnskap, ferdighet og generell kompetanse gjennom god kommunikasjon, aktiv deltakelse og samspill med lærere og medstudenter kombinert med individuelle studier.

I praksisperioder er det interaksjon med brukere og andre yrkesutøvere som er sentralt. For at bachelorstudenter innenfor helse- og sosialfagene kan få en felles referanseramme for utvikling av kunnskap og holdninger, har alle norske studier et felles innhold innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Formålet er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som skal kunne planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere gjennom tverrprofesjonelt tverrfaglig samarbeid i tråd med intensjonene i Lov om helsepersonell. 

Denne programplanen er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler, rammeplan for ergoterapeututdanning og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Den er i tråd med anbefalte retningslinjer for studieprogrammer fra World Federation of Occupational Therapists (WFOT) og European Network of Occupational Therapy in Higher Education (ENOTHE).

Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i ergoterapi (Bachelor in Occupational Therapy) og gir autorisasjon som ergoterapeut i henhold til lov om helsepersonell.

Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til ergoterapeut.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forskjellige rådgivnings-, kommunikasjons- og veiledningsteorier
• har grunnleggende kunnskap om fasene i kartleggings- og utviklingsarbeid
• har kunnskap om lover, forskrifter og rammer som regulerer rettigheter og rådgiverens/veilederens praksis

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere behov, og anvende hensiktsmessige veilednings- og rådgivningsmetoder, verktøy (også digitale) og tiltak for å fremme en positiv utvikling
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivnings- og karriereveiledningsaktiviteter
• kan identifisere relevante samarbeidspartnere og bidra til å utvikle funksjonelle nettverk
• kan tolke resultater av kartlegginger og sette inn nødvendige tiltak ved behov 

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for hvordan det sosialpedagogiske feltet og karriereveiledning inngår i et helhetlig rådgivnings- og veiledningsarbeid for marginaliserte grupper
• bruker etiske retningslinjer og refleksiv praksis for å utvikle egen veileder- og rådgiverrolle
• er åpen og viser forståelse for og innsikt i andres livssituasjon, muligheter og utfordringer innen arbeidsliv, sosial inkludering og utvikling av eget liv

Studiet er organisert som et deltidsstudium med fellessamlinger og arbeidskrav mellom samlingene.

Studiet består av fire emner, hvert på 15 studiepoeng:

• KARO6100: Karriereveiledning og karrierelæring: Grunnlag og prinsipper
• KARO6200: Karriereveiledning og karrierelæring: System- og samfunnsperspektiv
• KARO6300: Sosialpedagogisk rådgiving: Grunnlag og prinsipper
• KARO6350: Sosialpedagogisk rådgiving: System- og samfunnsperspektiv

KARO6100 legger til rette for utvikling av profesjonell karriereveilederkompetansen ved å introdusere sentrale begreper som karrierelæring, karrierekompetanse og karrierelæring grunnleggende valg-, kommunikasjons- og veiledningsteorier, lover og forskrifter, etiske retningslinjer, veiledningsmetoder, verktøy (også digitale) og hjelpemidler. Emnet danner grunnlaget for KARO6200.

KARO6200 fokuserer på karriereveiledning og karrierelæring som virkemiddel for vekst, i møte med samfunnsutfordringer. Det vektlegges systemforståelse, nettverksarbeid og utviklingsarbeid for å bidra til sosial inkludering innen arbeid og utdanning.

KARO6300 vektlegger utvikling av den profesjonelle rådgiverkompetansen som er nødvendig for å kunne veilede utsatte og sårbare personer til å takle utfordringer og mestre livet. 

KARO6350 vektlegger rådgiverrollen i møte med samfunnsutfordringer og fokuserer på ulike samfunnsforhold som påvirker utsatte og sårbare personers liv. Ved å kartlegge personers og organisasjoners utfordringer og muligheter vil det kunne legges føringer for en positiv utvikling.

Normal studieprogresjon er å starte med KARO6100 etterfulgt av KARO6200 eller å starte med KARO6300 etterfulgt av KARO6350. Ikke alle emner tilbys hvert semester.

Arbeidsformene vil veksle mellom forelesninger, praktiske øvelser, gruppearbeid, framlegg og drøftinger i plenum. Planlegging, gjennomføring og vurdering av veiledningssituasjoner og refleksjon over disse vil foregå i mindre grupper. Deler av læringsaktivitetene i studiet foregår ved bruk av digitale verktøy og tilbud om studieturer.

Mellom samlingene skal studentene arbeide med oppgaver som knyttes til samlingenes tematiske innhold og studentenes arbeid ved egen eller annen egnet arbeidsplass. Kontakten mellom studenter og universitetet, og innlevering av oppgaver skjer i hovedsak ved bruk av universitetets elektroniske læringsplattform.

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, samt sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slike læringsferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse. Fravær ut over 20 prosent kan unntaksvis kompenseres etter avtale med faglærer.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Innlevering av eksamensoppgaver er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensorer, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jfr også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Ved klage på karakter etter gruppeeksamen kan klage framsettes av enkeltstudenter eller hele gruppen. Evt ny karakter gjelder for den studenten/de studentene som har klaget.

Studentenes rettigheter og plikter ved evt ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

• Studiet er godkjent av sytret for Hgskolen i Akershus 14.12.2004
• Utvidet studieplan godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 03.09.2010