Bachelor Programme in Media and Communication Programme description

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner.  

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved mediene, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle et budskap med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole.

Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor in Media and Communication .

For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det stilles ellers ikke krav om en spesiell fagkombinasjon fra videregående skole. Undervisningen i matematikk bygger på R1/S1 eller tilsvarende. Studenter som ikke har tilstrekkelige forkunnskaper i matematikk, tilbys et forkurs. Forkurset går parallelt med den øvrige undervisningen.

Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse. Kravet er at søkeren må være 25 år eller eldre i søknadsåret, ikke ha generell studiekompetanse, dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis (inntil 2 av disse kan erstattes av ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid eller liknende) fra saksbehandling/administrasjon innen offentlig eller privat sektor, samt dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. I tillegg må søkeren dokumentere kunnskaper i matematikk på nivå med kravet som inngår i generell studiekompetanse eller tilsvarende. Se informasjon på nettsiden, blant annet når det gjelder krav til norsk- og engelskkunnskaper.

En kandidat med oppnådd 3-årig bachelorgrad i Facility Management skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse.
• Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen Facility Management.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og samfunnsøkonomiske fag.
• Kandidaten har kunnskap om Facility Management-fagets egenart og historie, samt fagets og bransjens rolle i samfunnet.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

• Innen praktiske og teoretiske problemstillinger i Facility Management, kan kandidaten
• anvende analysemetoder,
• anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid
• anvende annen relevant kunnskap, og begrunne sine valg
• Kandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i Facility Management
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre Facility Management-prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til å synliggjøre betydning og konsekvenser av ulike former for organisering og gjennomføring av Facility Management.

Generell kompetanse

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv.
• Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan reflektere kritisk over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
• Kandidaten kjenner til hvordan økonomisk-administrative emner kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap.

Etikk

Kandidatene skal ha kunnskap om de grunnleggende etiske prinsipper og de sentrale etiske retningslinjer. De skal også ha kjennskap til sentrale problemstillinger rundt samfunnsansvar. De skal kunne bruke teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige problemstillinger. Videre skal kandidatene utvikle selvstendig kritisk tenkning som gir bevissthet om hvordan valg av teoretisk perspektiv påvirker håndtering av etiske dilemma.

Etikk og samfunnsansvar utgjør 5 studiepoeng i bachelorstudiet i Facility Management. Av emnet Markedsføring og etikk i 1. semester utgjør etikkdelen en selvstendig enhet på 3 studiepoeng, mens de resterende studiepoengene er integrert i undervisningen i andre emner hvor dette er direkte knyttet til temaer hvor det naturlig hører inn.

Studieplanen bygger på Plan for treårig bachelorstudium i økonomi og administrasjon vedtatt av det nasjonale rådet for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA). (tabell følger)

Valg av studium (økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon eller Facility Management)

Det er felles opptak til bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, bachelorstudiet i regnskap og revisjon og bachelorstudiet i Facility Management, men innen 1. mars i første studieår må studentene velge hvilket av disse studiene de vil fortsette på. Det blir arrangert informasjonsmøte i god tid før fristen.

Første og andre studieår er felles for de tre bachelorstudiene, bortsett fra 15 studiepoeng i andre studieår hvor Facility Management-studentene har de to obligatoriske emnene Facility Management (FM) og serviceledelse, og Bygg, infrastruktur og FM (Hard FM). Fra og med 3. studieår skiller de tre studiene seg vesentlig fra hverandre. Facility Management-studentene konsentrerer seg om de sentrale Facility Management-emnene som er Mennesker, organisasjon og FM (Soft FM), Eiendomsutvikling og eiendomsøkonomi, Anskaffelser, forhandlinger og kontraktsledelse, Personaladministrasjon og samfunnsansvar i praksis, Målstyring, ressursstyring og benchmarking og Bacheloroppgaven. I sjette semester må dessuten Facility Management-studentene velge ett av to valgfrie emner, enten Prosjektledelse eller FM og folkehelse.

I undervisningsopplegget er det lagt vekt på at studentene totalt sett i løpet av studieåret skal ha jevnlige innleveringer både av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver med tilbakemeldinger fra faglærere. Emnene i hvert studieår sees i sammenheng slik at arbeidsbyrden fordeles best mulig ut over hele studieåret for studentene.

Studentene har ansvar for egen læring. Dette krever både deltagelse i undervisningen, selvstendig arbeid og samarbeid med andre studenter. Undervisningen består både av forelesninger i auditorier, klasseromsundervisning, gruppearbeid, prosjektarbeid og muntlige presentasjoner. I tillegg tilbys oppgaveløsning ledet av studentassistenter, samt veiledning fra faglærerne på større og mindre innleveringsarbeider. I enkelte emner får studentene også erfaring med casebasert læring, rollespill, studiebesøk, praktiske øvelser, laboratorieøvelser og peer tutoring. Gjennom varierte arbeidsformer tilegner studentene seg grunnleggende fagkunnskaper, trener seg i å fremme og utveksle synspunkter i grupper og i plenum, og legger et grunnlag for videre læring i arbeidslivet eller høyere grads studier.

Prosjektarbeid er en viktig del av studentenes arbeid med lærestoffet. Gjennom prosjektarbeid tilegner studentene seg erfaringer og kunnskaper som kreves for å kunne planlegge og gjennomføre prosjekter, individuelt og i gruppe. I flere av studiets emner er det et krav for å kunne avlegge eksamen at man har fått godkjent et prosjektarbeid. Gjennom studiet får studentene erfaring med arbeid i grupper, både i undervisningssituasjonen og som en del av obligatoriske arbeidskrav. Gjennom gruppearbeid oppøver studentene sine samarbeidsevner og utvikler evne til å gi og motta konstruktiv kritikk.

Det å lære seg å anvende informasjonsteknologi i ulike sammenhenger er en viktig del av studiet. I de fleste emner forventes det at studentene benytter datateknologi i arbeidet med lærestoffet.

Prosjektarbeid og gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som ikke møtt til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Regler for studieprogresjon

Studiet er krevende og forutsetter at man er student på heltid. Det gis ikke tilbud om deltidsstudium. Studenter som ikke får fullført studiet på normert tid, kan på visse vilkår bruke ett år ekstra i henhold til reglene i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I forskriften finner du også annen informasjon om studieretten, bl.a. når det gjelder tap av studierett. Vær oppmerksom på at studenter blant annet kan miste studieretten fordi de har brukt tre forsøk ved eksamen, ikke har avlagt eksamen i løpet av det siste året eller har overskredet normert tid. Forskriften regulerer også mulighetene for å innvilges permisjon i studiet.

For å begynne i 2. studieår kan studenten, etter ny/utsatt eksamen i juli/august, maksimalt mangle ett emne fra 1. studieår. Tilsvarende kan man maksimalt mangle to emner fra de to første årene for å få begynne i 3. år. I motsatt fall må en vente med å fortsette i henholdsvis 2. eller 3. år, og man kan i så fall be om at plassen blir reservert til neste studieår, jf. reglene om at man har inntil ett år ekstra til rådighet for å fullføre studiet. For studenter som får plassen reservert, er det en forutsetning at studenten innen studiestart neste studieår tilfredsstiller kravet.

Det vil være mulig for studentene å ta et utenlandsopphold i løpet av 3. studieår. Handelshøyskolen har avtaler om studentutveksling med flere høgskoler og universiteter i Europa, USA, Canada, Sør-Afrika, Australia og Kina. I tillegg kan studentene ved Handelshøyskolen benytte HiOAs sentrale avtaler om utveksling. Oversikt over gjeldende avtaler finnes på høgskolens nettsider.

For å kunne ta delstudier i form av utveksling i utlandet kreves det minimum C i gjennomsnittskarakter.

Også studenter som utveksler må skrive bacheloroppgave. Oppgaven skrives og leveres til HiOA i 6. semester.

Utvekslingsoppholdet fremkommer på vitnemålet fra HiOA, men karakterene tas ikke inn. Karakterutskrift fra utvekslingsoppholdet må derfor følge vitnemålet som vedlegg.

Flere emner i 3. studieår kan undervises på engelsk, og det vil derfor være mulig å ta imot studenter fra våre utenlandske samarbeidspartnere.

Arbeidskrav er knyttet opp mot eksamensretten, og dersom arbeidskravet ikke er godkjent får man ikke ta eksamen i emnet. Det kan være forprøve, prosjektarbeid eller annet. Eventuelle arbeidskrav vil være angitt i den enkelte emneplan, og det er viktig at studentene gjør seg kjent med disse så snart det enkelte emne starter. Arbeidskravets omfang fremgår av emneplanen.

Prosjektarbeid og andre arbeidskrav må leveres/gjennomføres innen fastsatte frister. Overskridelse av fristen medfører at en ikke får avlegge eksamen i emnet. Dato/frist for levering mm opplyses av faglærer ved undervisningsstart. For mer informasjon om arbeidskrav viser vi til heftet Viktig studieadministrativ informasjon (deles ut ved studiestart), bl.a. i tilfeller hvor det er innført nye arbeidskrav.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsformer og arbeidskrav er tilpasset det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Som regel anses tradisjonelle skoleeksamener som mest hensiktsmessig på emner med mange studenter, mens mappevurdering og andre vurderingsformer i større grad brukes på høyere nivå og i emner med mindre grupper av studenter.

Handelshøyskolen benytter som hovedregel to sensorer til å sensurere eksamen, hvorav den ene er ekstern. I tillegg til sensur av besvarelser, benyttes ekstern sensor aktivt for kontroll av studieopplegg. Måten ekstern sensor brukes på, vil variere fra emne til emne avhengig av faglig og pedagogisk opplegg.

Vurderingsform/eksamensordning og eksamenstidens varighet er angitt i den enkelte emneplan. Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått.

Eksamensoppgavene utarbeides på norsk, og studentene må besvare eksamen på norsk (eventuelt svensk/dansk). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at studenten kan besvare på engelsk.

For regler om ny/utsatt eksamen, inkl. forbedring av karakterer, vises det til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppmelding til ny/utsatt eksamen skal gjøres via Studentweb innen fastsatte frister.

Når det gjelder klage på karakter vises det til Lov om universiteter og høgskoler, samt til den praktiske prosedyren som er utarbeidet av høgskolen sentralt.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.
• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.
• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.
• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.
• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se høgskolens regler om fusk/forsøk på fusk.

Studenter som har behov for å bruke tospråklige ordbøker ved eksamen, må søke fakultetet om dette. Søknadsskjema og informasjon om søknadsfrister mm finner du på fakultetets nettsider.

Bruk av kilder/kildehenvisninger

Det forventes at studentene er fortrolig med reglene for bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk ved oppgaveskriving. Høgskolen ser svært alvorlig på fusk og plagiat, og det er viktig at studentene er kjent med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Det vil derfor bli gitt en gjennomgang av reglene i emnene Markedsføring og etikk og Samfunnsvitenskapelig metode. På nettsiden om regelverk om eksamen finner du også link til informasjon om fusk, og det er viktig at man setter seg inn i disse retningslinjene.

Studenter som er innvilget fritak for emnene Markedsføring og etikk og Samfunnsvitenskapelig metode, forventes å selv skaffe seg nødvendig informasjon om reglene for bruk av kilder/kildehenvisninger og sitatbruk.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Fronter ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.