Bachelorstudium i fysioterapi Programplan

Bachelorstudiet i fysioterapi er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i fysioterapi (Bachelor’s Degree programme in Physiotherapy), og gir grunnlag for ett års turnustjeneste. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, og forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Formålet med fysioterapi er å skape bedre forutsetninger for funksjon, helse, mestring og livsutfoldelse. Fysioterapeutens bidrag er å skape grunnlag for kroppslig læring og bevegelse, og påvirke spesifikke forhold som har betydning for individets aktivitet og deltakelse.

Fysioterapi er både et kunnskapsområde og en profesjon. Fysioterapi omfatter kunnskap om fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle dimensjoner ved mennesket, og kjernen av kunnskapsfeltet er kropp, bevegelse, funksjon og interaksjon med omgivelsene. Det teoretiske grunnlaget er forankret i naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk kunnskap.

Fysioterapeuter møter mennesker i alle aldre, med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå, og ulik sosial og kulturell bakgrunn. Fysioterapeuter har plikt til å ivareta alle individers rett til likeverdige tjenester.

Fysioterapi utøves gjennom personsentrerte, kunnskapsbaserte og resonnerende prosesser hvor både undersøkelse, kartlegging, klinisk diagnostisering, målsetting, tiltak og evaluering inngår. Fysioterapitiltak omfatter blant annet manuelle teknikker, øvelsesbehandling og veiledning, samt tilrettelegging og tilpasning i miljøet. Fysioterapeuter arbeider individrettet, på gruppenivå og tverrsektorielt på systemnivå. Yrkesgruppen bidrar i tverrprofesjonelt samarbeid og har medansvar for å sikre at habilitering- og rehabiliteringsprosesser ivaretar brukerens behov for koordinerte og sammenhengende tjenester.

Fysioterapeututdanningen ved OsloMet bygger på universitetets verdigrunnlag. Mangfold og likeverd er grunnleggende verdier i utøvelse av fysioterapi i en mangfoldig befolkning. Utdanningen skal derfor tilrettelegge for læringserfaringer som gir forståelse av individer med unike livserfaringer, i alle livsfaser, og som lever sine liv på ulike arenaer.

Relevans for arbeidslivet

Fysioterapeuter arbeider innenfor lokale rehabiliteringstjenester, frisklivssentraler, skoler/barnehager, helsestasjoner, sykehjem, hjemmebaserte tjenester og fysikalske institutter. Fysioterapeuter arbeider innenfor en rekke områder i spesialisthelsetjenesten, og er ansatt ved sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner. Ved disse institusjonene bidrar fysioterapeutene i helsetjenester til pasienter i akutt sykdomsfase og tidlig rehabiliteringsfase, og pasienter med behov for spesialisert rehabilitering. Fysioterapeuter arbeider også innenfor arbeidslivsarenaen, hvor arbeidsoppgavene omfatter kartlegging, rådgivning og tilrettelegging av den enkeltes arbeidsmiljø.

Relevans for videre utdanning

Bachelorgrad i fysioterapi kvalifiserer for opptak ved videreutdanninger og masterstudier, både ved OsloMet og ved andre institusjoner i Norge og utenlands. OsloMet tilbyr masterstudium i fysioterapi og masterstudium i rehabilitering og habilitering.

Målgruppen er alle som ønsker å arbeide som fysioterapeut. Søkere bør være motivert for å ta ansvar for egen læring, samarbeide med medstudenter, og gå inn i et yrke som innebærer en terapeutisk relasjon med mennesker.

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning. I forbindelse med opptak til fysioterapeututdanningen må søkere legge frem politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Krav til alle realkompetansesøkere

• Du må være 25 år eller eldre.
• Du kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Du må dokumentere minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg- eller sosialsektor eller tilsvarende.
• I praksisen må du ha arbeidet med pasienter eller klienter.

Fagkrav

• Norsk 393 årstimer
• Engelsk 140 årstimer

En kandidat med fullført bachelorstudium i fysioterapi har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• kunnskap om ulike perspektiver på kropp, bevegelse, funksjon, helse og sykdom og kan reflektere over perspektivenes rolle i fysioterapeuters fagutøvelse
• bred kunnskap om menneskers bevegelsesutvikling og hva som fremmer utvikling og læring gjennom livet
• bred kunnskap om kroppens strukturer og funksjoner, normalfunksjon, samt kunnskap om sykdomsårsaker, sykdomsmekanismer, sykdomsutvikling, strukturelle og funksjonelle forandringer i organer, vev og celler ved sykdom
• innsikt i hvordan menneskets helse og funksjon påvirkes av samspillet mellom individuelle, sosiale, miljømessige og kulturelle faktorer gjennom livsløpet
• bred kunnskap om det teoretiske og empiriske grunnlaget for kartlegging og iverksetting av tiltak på individ, gruppe og samfunnsnivå
• kunnskap om fysioterapifagets historie og utvikling, profesjonens samfunnsoppdrag, samt gjeldende lovverk og politiske føringer som styrer helsetjenesten og fysioterapeuters virksomhet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• kartlegge og undersøke individers funksjon, smertetilstand og andre helseutfordringer, identifisere helseressurser og hemmende faktorer, og identifisere symptomer på mulig alvorlig underliggende patologi
• planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak i samhandling med brukere på individ-, gruppe- og/eller systemnivå
• reflektere kritisk over kunnskapsgrunnlaget for egen fagutøvelse og tilegne seg nødvendig kunnskap
• kritisk vurdere og integrere informasjon fra ulike kilder, og ta kliniske beslutninger basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prioriteringer
• innhente informasjon om helsetilstanden og sykdomsforekomsten i befolkningen, samt kartlegge miljøfaktorer som har betydning for menneskers helse og livskvalitet i et individ og folkehelseperspektiv
• anvende pedagogisk kompetanse i veiledning av pasienter og pårørende, og andre tjenestebrukere som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• dokumentere og kommunisere resultater fra kartlegging og tiltak i journalform

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• anvende kommunikasjons-, relasjons- og kulturkompetanse og vise respekt, omsorg og empati i møte med pasienter/brukere og pårørende, samt legge til rette for brukermedvirkning på individ og tjenestenivå
• arbeide selvstendig, samhandle tverrprofesjonelt og lede samarbeid for å skape helhetlige og sammenhengende tiltak og tjenester
• identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse, arbeide faglig forsvarlig, samt vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenne til metoder for å følge opp disse systematisk
• bidra til tjenesteinnovasjon, kontinuerlig kvalitetsforbedring, og i utvikling og anvendelse av brukerrettet teknologi på individ- og tjenestenivå
• planlegge, gjennomføre og dokumentere fagutviklingsprosjekter
• formidle fagstoff skriftlig, muntlig og digitalt, i akademisk og populærvitenskapelig form

Utdanningen skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler og praksisstudier kobles sammen. Det skal være sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet skal organiseres på en måte som fremmer både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse. Praksisstudier og veiledning i ulike ferdigheter inngår derfor i alle studieår. Det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både selvstudier, organisert undervisning og eksamen. Studieåret er på 40 uker og omfatter 60 studiepoeng.

Studiet er delt inn i 15 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Læringsutbyttene som er beskrevet innenfor hvert emne synliggjør den forventede progresjonen i studentenes kompetanse og selvstendighet gjennom studiet. Alle emner har avsluttende vurdering.

Første studieår

I første studieår er grunnleggende ferdigheter i undersøkelse og kartlegging av funksjon sentralt. Teoretisk kunnskap om muskelskjelettsystemet, kommunikasjon og etisk refleksjon belyses, og studentene får øvelse i anvendelse av kunnskapen gjennom ulike ferdigheter. Prinsipper i kunnskapsbasert praksis belyses i eget emne, og disse vil aktiveres i læringsaktivitetene gjennom studiet. Videre belyses ulike kroppssystemers anatomi og fysiologi, kroppens evne til adaptasjon, motorisk læring, samt teoretiske perspektiv på mestring og motivasjon. Gjennom ulike ferdigheter vil studentene anvende den teoretiske kunnskapen. Strategier innen folkehelsearbeid og sentrale helsepolitiske føringer belyses i eget emne.

Andre studieår

I andre studieår er undersøkelse av, og fysioterapitiltak tilpasset, pasienter med ulike helsetilstander sentralt. Studentene får erfaring i anvendelse av kunnskap om sykdom i undersøkelse og planlegging, men også samhandling og brukermedvirkning er sentral tematikk. Rehabilitering og habilitering introduseres som kunnskapsområder, og gjennom året tematiseres fysioterapi i tilknytning til ulike arenaer og faser gjennom livsløpet. Både ferdighetsundervisning og praksisstudier inngår i andre studieår.

Tredje studieår

I tredje studieår gjennomfører studentene et bachelorprosjekt som munner ut i en bacheloroppgave. Studentene tilbringer store deler av studieåret i praksis ved institusjoner i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Innenfor det siste semesteret av studiet vil bruk av teknologi tematiseres. Det vil tilrettelegges for at studenter kan utveksle praksiserfaringer med hverandre. Studentene skal i arbeid med å finne løsninger på ulike fysioterapeutiske problemstillinger lære kritisk bruk av relevante kunnskapskilder (egne erfaringer, pasientens erfaring og forskning). Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår
• Innenfor tredje studieår må FYBPRA1 være bestått for å kunne påbegynne FYBPRA2

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet

Bachelorutdanningen i fysioterapi har følgende emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved universitetet :

• FYB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.
• FYB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp
• FYB3100 Digital kompetanse og innovasjon i helse, 5 stp.
• INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth)

I emnene FYB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp. og FYB1060 EvidenceBased Practice (EBP) in Health Care, 5 stp. går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles kompetanse i tråd med nasjonale føringer. I FYB1050 fokuseres det blant annet på helsevesenets organisering, helselovgivning- og forvaltning samt forebyggende og helsefremmende arbeid. I FYB1060 lærer studentene om rasjonale for kunnskapsbasert praksis, blant annet med fokus på kritisk tenkning og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagutdanningene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen. I bachelorutdanningen i fysioterapi inngår INTERACT i følgende emner: FYB1300 Kropp, bevegelse og aktivitet, FYB2300 Helse og deltakelse gjennom livsløpet II og FYB3000 Kompleksitet og mangfold i fysioterapi. For nærmere beskrivelse av INTERACT, se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Arbeids- og undervisningsformene som inngår i utdanningen reflekterer at studenter og lærere har et felles ansvar for å utvikle kunnskap. Lærerne har et spesielt ansvar for å stimulere studentenes nysgjerrighet og læringsprosess gjennom å tilrettelegge for varierte læringsformer. I studiet brukes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere læring gjennom studentaktiviteter og samarbeid. Disse ressursene kan bl.a. inngå i studentenes forberedelse til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser og til produksjon av podkaster og digitale historiefortellinger.

Utdanningen skal forberede studentene på arbeidslivets behov for arbeidstakere som er utrustet for livslang læring. Det forventes derfor at hver student tar eierskap over sin egen læringsprosess gjennom studietiden, fordi studenten både skal lære «å bli fysioterapeut» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at hver student er med om å skape et godt læringsmiljø for sine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike arbeids- og undervisningsformene.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan en selv best lærer. Det anbefales at studenter tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Ulike former for gruppearbeid benyttes også i den organiserte undervisningen. Gruppearbeidets art og gruppestørrelsen vil variere. Gruppearbeidet kan blant annet knyttes til arbeid med kasuistikker, diskusjoner, medstudentveiledning og prosjektarbeid. Aktiv deltakelse i gruppearbeid gir studenten mulighet for å utvikle samhandlingskompetanse i tillegg til faglig forståelse og analytiske ferdigheter.

Ferdighetstrening

Veiledet ferdighetstrening er en sentral del av undervisningen, og foregår som regel i mindre grupper. Ferdighetstrening foregår både i gymsal og klasserom. Eksempelvis kan ferdighetstrening gjennomføres som «rollespill» hvor to studenter veksler mellom å være «pasient» og «terapeut», eller ved å trene på undersøkelse og bevegelsesanalyse av personer som tilbyr seg å være «pasientskuespillere». Ferdighetstrening omfatter både praktiske/instrumentelle ferdigheter (f.eks. massasje, veiledning av medstudenter i øvelsesgrupper), kognitive ferdigheter (f.eks. klinisk resonnement) og sosiale ferdigheter (f.eks. ivaretakelse av medstudent i «terapeutrollen»).

Hensikten med ferdighetstreningen er å utvikle handlingskompetansen, men også å understøtte forståelsen av teori gjennom anvendelse av teori i ferdighetstreningen. Gjennom ferdighetstrening får studentene også erfare å bli observert, tatt på, instruert og vurdert av andre, og dermed erfare «pasientrollen». Utveksling av erfaringer med medstudenter kan gi økt bevissthet om egne og andres kroppslige opplevelser og reaksjoner, som er et viktig grunnlag for ferdigheter i kommunikasjon og relasjonsbygging.

Seminarer/webinar

Seminarer ledes av faglærer, men kan også ledes av studenter. Seminar er en læringsform hvor en gruppe møtes for å diskutere faglige problemstillinger, f.eks. med utgangspunkt i formidlet fagstoff, en aktuell nyhetssak, konkrete praksisepisoder eller fiktive kasuistikker. Det forventes at alle seminardeltakere deltar aktivt. Aktiv deltakelse i seminardiskusjoner gir både fagkompetanse og ferdigheter i argumentasjon. Gjennom faglig meningsutveksling lærer man også verdien av å lytte, og ha respekt for andres synspunkt. Faglig meningsutveksling gir alle deltakere mulighet for å vurdere en sak fra et «nytt ståsted». Nettbaserte seminar omtales som «webinar».

Forelesninger

Forelesninger benyttes for å belyse hovedelementer, begrep, prinsipper og sentrale problemstillinger. Forelesninger kan holdes i auditorier eller gjøres tilgjengelig digitalt.

Formidlingsoppgaver

Formidlingsoppgaver er lagt inn flere steder i studieforløpet som individuelle eller gruppebaserte oppgaver. Formidlingsoppgaver omfatter bl.a. skriftlige produkter som fagnotat, kronikk, blogginnlegg, skriving av pasientjournal, prosjektrapport, digital plakat eller bacheloroppgave. Formidling omfatter også muntlige presentasjoner og bruk av audiovisuell teknologi (F.eks. digital historiefortelling, podkast, video).

Formidlingsoppgaver kan gi øvelse i å utvikle eget fagspråk, strukturere egne tanker, faglig fordypning, bygge opp argumentasjon i et klinisk resonnement, tilpasse kommunikasjon for en gitt målgruppe, lage kreative fremstillinger og loggføre egne erfaringer. Formidlingsoppgaver gir også en veileder eller en medstudent anledning til å gi veiledning og tilbakemelding på formidlingens innhold og form.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor studenter deltar i undervisningsopplegg sammen med studenter fra andre utdanninger, eller gjennomfører et pedagogisk opplegg ved praksisarena som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre profesjoner. Tverrprofesjonell samarbeidslæring kan organiseres både ved universitetet, i praksisstudier og gjennom digital samhandling (webinar) med studenter i andre land.

Praksisstudier er de delene av utdanningen som foregår i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske og skal dekke minst 30 uker (45 studiepoeng). Praksisstudiene legges opp slik at studenten møter brukere i alle aldersgrupper og gis anledning til å delta i tverrprofesjonelt samarbeid. Gjennom praksisstudiene vil studenten stilles overfor arbeidsoppgaver som gir anledning til å oppdage og utforske kliniske fysioterapifaglige problemstillinger, og som stiller studenten overfor krav om å arbeide kunnskapsbasert og pasient-/personsentrert. Praksisstudiene er en viktig arena for utvikling av ny kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Praksisstudier foregår i en tverrprofesjonell kontekst i kommune- og spesialisthelsetjeneste og på andre arenaer der fysioterapeuter arbeider. I noen av praksisstudiene i 1. og 2. studieår forventes det at studentene skaffer praksisplass selv, etter nærmere retningslinjer. Dette åpner for at studentene kan gjennomføre praksis nær hjemstedet.

I 3. studieår skal studenten gjennomføre en lengre praksisperiode i primærhelsetjenesten og en i spesialisthelsetjenesten. Siden universitetet har avtaler med en rekke institusjoner i helse- og omsorgssektoren, vil praksisløpet for studentene variere. Praksisplassene til fysioterapeututdanningen ved OsloMet ligger i hovedsak i Oslo og østlandsregionen. Studentene må derfor påregne reisevei og/eller flytting i forbindelse med praksisperiodene.

Det stilles krav om 90 % tilstedeværelse i praksisstudier. Studenter som overskrider fraværsgrensen, får «Ikke bestått» praksisperiode» og har brukt ett forsøk. For mer informasjon om praksis se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

Studenten må følge praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon ved det enkelte praksissted.

Det skilles mellom tre typer praksis: Erfaringspraksis, veiledet praksis og prosjektbasert praksis:

Erfaringspraksis

Erfaringspraksis organiseres normalt over et kortere tidsrom Hensikten med erfaringspraksis er å gi studenten innblikk i yrkesutøvelsen av fysioterapi, og erfaring med konkrete fysioterapeutiske arbeidsoppgaver. I dette kan også testing og veiledning i trening/øvelser av pasienter/brukere inngå. I erfaringspraksis er studentens prestasjon ikke gjenstand for faglig vurdering, men studenten kan gis veiledning.

Veiledet praksis

I veiledet praksis er studentens prestasjon gjenstand for faglig vurdering, og studenten har krav om veiledning og tilbakemelding. Vurderingen er basert på studentens oppnåelse av læringsutbyttene for praksisperioden, og løpende skikkethetsvurdering i tråd med universitetets vurderingssystem.

Dette innebærer at en veileder fra praksisfeltet, heretter kalt praksisveileder, følger opp studenten i praksis. I tredje studieår følges studenten opp av en praksisveileder i samarbeid med en faglærer fra universitetet. Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder i samarbeid med faglærer fra universitetet.

Prosjektbasert praksis

I prosjektbasert praksis får studenten fordype seg i en fysioterapifaglig problemstilling som belyses ut fra relevant litteratur og praksisstudier. Praksisen vil være knyttet til en arena der en fysioterapeut vil kunne bidra med viktige innspill og kompetanse.

Gjennom studiet vil praksisstudiene øke i varighet, og det er lagt opp til en progresjon i nivået på læringsutbyttene og krav til selvstendighet.

Internasjonalisering styrker studiekvaliteten og fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere. Et stadig mer globalt arbeidsmarked gjør også internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

Bruk av internasjonalt pensum og fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet, bidrar til kunnskap om og forståelse av mulighetene og utfordringene i mangfoldige samfunn nasjonalt og internasjonalt. Engelskspråklig pensum gir også studentene erfaring i å lese faglitteratur og internasjonal forskning. Forståelse av engelsk faglitteratur er viktig for å kunne delta aktivt i det internasjonale fagmiljøet i fysioterapi.

Utdanningens ansatte har i dag forsknings-/utdanningssamarbeid med en rekke institusjoner i andre land. Det legges til rette for at studenter skal få mulighet til å tilegne seg internasjonal erfaring, og oppnå relaterte læringsutbytter, både gjennom læringsaktiviteter ved universitetet, lokalt i Oslo, gjennom møter med fysioterapeutstudenter på innvekslingsopphold i Norge, og gjennom bruk av engelsk som undervisningsspråk i utvalgte emner. Studenter kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk, norsk eller annet skandinavisk språk. Studenter som reiser ut må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Internasjonalt semester (innveksling)

Utdanningen kan gjennom vårsemesteret ta imot studenter som er tatt opp ved program ved institusjoner for høyere utdanning i utlandet. Studenter som tas opp kan få tilbud om å følge undervisning som tilbys på engelsk i samtlige vårsemestre (2. semester, 4. semester og 6. semester).

Emner som tilbys på engelsk og norsk vil tilbys på engelsk kun dersom internasjonale studenter er tatt opp som innvekslingsstudenter. Dette gjelder følgende emner:

• FYB1050 Folkehelse og helseforvaltning, (5 stp)
• FYB1060 Evidence-Based Practice in Health Care, (5 stp)
• FYB2210 Fysioterapi ved ulike helsetilstander INT, (15 stp)

Utveksling

Studenter oppfordres til å gjennomføre deler av utdanningsløpet ved en institusjon i utlandet. Mange av utdanningens samarbeidspartnere i utlandet er aktuelle som vertskap for studenter som ønsker utvekslingsopphold. Studenter ved fysioterapeutprogrammet kan gjennomføre 3-6 måneder av sitt studium i utlandet. Det tilrettelegges primært for utveksling i 4. semester, 5. semester og 6. semester. Utveksling forutsetter at samarbeidsinstitusjonen tilbyr undervisning innenfor fagområder som tilsvarer fagområdene som dekkes i det aktuelle semesteret for utveksling.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller bestå praksisstudier. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner, skriftlige arbeider og tester. Arbeidskravene er utformet for at studenten skal utvikle kompetanse i tråd med ett eller flere av de forventede læringsutbyttene i emnet. Arbeidskravene gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Obligatorisk tilstedeværelse

Utdanningen vektlegger et sosialt læringsmiljø. Obligatorisk tilstedeværelse kreves i alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd, eller i deler av studiet hvor samhandling med medstudent er en forutsetning for at læringsaktivitetene kan gjennomføres. Det er derfor krav om 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet undervisning merket som «obligatorisk» i universitetets timeplansystem.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksisstudier, både i erfaringspraksis, veiledet- og prosjektbasert praksis.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, kan faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt i. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, vil studenten bli forsinket i sitt utdanningsløp.

Skriftlige og praktiske arbeider

Flere emner har skriftlige oppgaver, praktiske arbeider og tester som arbeidskrav.

Skriftlige og praktiske arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. «Ikke godkjent» arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige og praktiske arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave

Vurdering/Eksamen

Hvert emne har avsluttende vurdering og/eller eksamen. Vurderingen av studentens prestasjon gjøres med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

I noen emner er eksamen organisert som deleksamener hvor studentens prestasjon vurderes med separat karakter i hver deleksamen, mens det gis en samlet sluttkarakter. Dersom deleksamen benyttes i et emne, fremgår det i emneplanen hvordan sluttkarakter i emnet settes på bakgrunn av separate karakterer gitt på bakgrunn av deleksamener.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen

Vurdering av praksis

Praksisstudier som er veiledet vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, og den løpende skikkethetsvurderingen som er gjort av studenten gjennom praksisperioden. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 % tilstedeværelse. Dersom fraværsgrensen overskrides, kan studenten ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Dette må avklares med emneansvarlig (1. studieår) og med praksisveileder og kontaktlærer for 2. og 3. studieår. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelse i studentens studieprogresjon.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på tre år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapiyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. For mer informasjon om skikkethetsvurdering, se https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Informasjon om programplanen

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 16.10.2019.

Siste endring vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 24.11.2022

Gjelder for studentkull 2023 Høst.