Bachelorstudium i ergoterapi Programplan

Bachelorstudiet i ergoterapi er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i ergoterapi (Bachelor’s Degree in Occupational Therapy) og gir grunnlag for autorisasjon som ergoterapeut i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bachelorutdanningen i ergoterapi er internasjonalt godkjent gjennom sertifisering av World Federation of Occupational Therapists (WFOT).

I henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning §2 er formålet med ergoterapeututdanning å utdanne kandidater med kjernekompetanse i å forstå og endre samspill mellom person, aktivitet og omgivelser for å fremme helse, deltakelse og inkludering.

Ergoterapeuten bruker kunnskap fra aktivitetsvitenskap som belyser sammenhengen mellom aktivitet og helse. Aktivitet er et begrep som i ergoterapi omfatter alt mennesker gjør i sitt hverdagsliv som er meningsfullt, viktig eller nødvendig for den enkelte. Det kan for eksempel være å stelle seg om morgenen, lage mat, jobbe, leke i barnehagen, sykle, gå på tur, møte venner på café eller spille fotball. En viktig målgruppe er mennesker som har, eller står i fare for å få, problemer med å utføre gjøremål i sitt hverdagsliv. Ergoterapeuten kombinerer metodekunnskap, medisinsk kunnskap, helse- og sosialfaglig kunnskap, teknologisk og ergonomisk kompetanse. Tilrettelegging av alt fra enkle brukernære intervensjoner til avansert rehabilitering inngår i utøvelsen av yrket. Ergoterapeuter kan også rette sin innsats mot befolkningen generelt gjennom helsefremmende arbeid.

Ergoterapeuter bruker aktivitetsanalyser og funksjonsvurdering for å vurdere aktivitetsmuligheter og -begrensninger. Deretter planlegges mål og tiltak som gjennomføres og vurderes i tett samarbeid med brukere. En viktig del av arbeidet er å tilrettelegge for læring. Derfor må ergoterapeuten ha pedagogisk kompetanse innen veiledning og rådgivning. Kommunikasjon og samhandlingskompetanse er grunnleggende for yrkesutøvelsen.

Ergoterapeututdanningen på OsloMet benytter storbyen som arena for å løfte fram betydningen av mangfold og retten til aktivitet og deltakelse for alle mennesker i samfunnet.

Studieprogrammets innhold og oppbygging (se nedenfor) tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning (§3):

• Aktivitet og deltakelse i hverdagslivet
• Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
• Rehabilitering, habilitering og behandling
• Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging
• Inkludering, deltakelse og tilhørighet
• Innovasjon, fagutvikling og ledelse

Relevans for arbeidsliv

Ergoterapeuter jobber både på individ-, gruppe- og systemnivå innen mange områder i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Ergoterapeuter jobber med mennesker i alle aldre innenfor offentlige og private tjenester, eksempelvis hjemmebaserte tjenester, sykehus, rehabiliteringssenter, distriktspsykiatriske senter, NAV, produktutvikling, bedriftshelsetjeneste, barnehage, skole/ utdanning og brukerorganisasjoner. Ergoterapi fokuserer også på helsefremmende arbeid som rettes mot befolkningen generelt, som for eksempel med universell utforming i planlegging av bygg eller tilrettelegging av gruppeaktiviteter på aktivitetshus.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i ergoterapi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier. Særlig aktuelle masterstudier kan være innen ergoterapi eller rehabilitering. En mastergrad kan videre kvalifisere for opptak til Ph.d.-utdanning, som for eksempel Helsevitenskap ved OsloMet.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i ergoterapi følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap og sentrale aktivitetsteorier og -modeller i ergoterapi
• har bred kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse og meningsfull aktivitet brukes målrettet og metodisk for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet
• har bred kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet
• har bred kunnskap om ergoterapeuters tilnærming på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innen helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, behandling og palliasjon
• har bred kunnskap om forutsetninger for aktivitetsutførelse, blant annet vurdering av fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid og kan oppdatere sin kunnskap innen ergoterapi
• har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og betydning i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt
• har kunnskap om FNs bærekraftsmål og konvensjoner som Norge er tilsluttet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan beherske aktivitetsanalyse og ergoterapeutiske arbeidsprosesser gjennom kartlegging, intervensjon og evaluering
• kan analysere og tilrettelegge psykososiale, strukturelle, teknologiske, digitale, kulturelle og holdningsmessige forhold for å fremme inkludering og deltakelse
• kan tilpasse hverdagslivets aktiviteter for å utvikle, gjenvinne eller opprettholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller
• kan bidra til universell utforming, og kan tilrettelegge og tilpasse omgivelsene for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet
• kan foreta faglige vurderinger, fremlegge problemstillinger, begrunne valg og justere handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis og bruke kilder på en korrekt måte
• kan ta utgangspunkt i det som er meningsfull aktivitet for den enkelte person og anvende dette i habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende oppdatert kunnskap om det nasjonale helse- og velferdssystemet, lover, forskrifter og veiledere i sin tjenesteutøvelse
• kan drøfte faglige, etiske, juridiske og sosialpolitiske spørsmål
• kan veilede og undervise klienter, studenter og kolleger individuelt og i grupper
• kan identifisere og handle i forhold til kulturelle faktorer som er relevante for god ergoterapeutisk profesjonsutøvelse i et mangfoldig og globalisert samfunn
• kan følge ergoterapeuters yrkesetiske retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltakelse
• kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser
• kan lede og koordinere tjenester, initiere og bidra til tverrfaglig samarbeid

5 ukers feltarbeid.

For å sikre bredest mulig erfaring, skal feltarbeidet gjennomføres på et annet praksissted enn 1. året, og studentene kan ikke ha praksis der de er/har vært i et ansettelsesforhold.

Feltarbeid skal i denne sammenhengen forstås som arbeid gjort for å innhente kunnskap gjennom erfaring. Feltarbeidet er delt i to likeverdige deler. I 50 % av tiden skal studentene utføre bibliotekfaglige oppgaver i regi av praksisstedet. I resten av tiden skal de innhente og analysere empiriske data for å belyse en problemstilling av faglig interesse for praksisstedet. Bibliotekarutdanningen er behjelpelig med forslag til undersøkelser og gir studentene individuell veiledning i problemformulering og valg av metode. Datainnsamling, analyse og rapportskriving utgjør studentenes eksamen og skjer på selvstendig grunnlag.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere. Ansvarlig globalt borgerskap forstår vi som holdninger og verdier, en måte å tenke om oss selv og andre på, bevissthet om hvordan våre handlinger påvirker andre, respekt og omtanke for andres velferd, og forpliktelse til visse type handlinger for å møte globale utfordringer (jfr FNs bærekraftmål og Leask, B., 2015).

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet forbereder studenten til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt samfunn. Internasjonal faglitteratur gir studentene tilgang til fagterminologi på engelsk og relevant kunnskap om aktuelle internasjonale faglige trender.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved utveksling til utenlandske institusjoner.

Studentene kan normalt gjennomføre inntil seks måneder av sitt studium i utlandet. Utveksling er aktuelt i 4., 5. og 6. semester, i forbindelse med gjennomføring av emnene ERGOBPRA2, ERGOB3900, ERGOBPRA3 og ERGOB3000. Tilsvarende kan utenlandske studenter komme i vårsemesteret og sette sammen en kombinasjon av emnene ERGPRAIN1 og ERGOB3010, som tas sammen med ergoterapistudenter i 1. og 3. år.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Undervisningen i enkelte emner kan foregå delvis på engelsk. Emner kan tilbys på engelsk for internasjonale studenter ved behov. Studentene kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut, må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Studenter som i løpet av studiet gjennomfører ulike aktiviteter med internasjonalt og flerkulturelt innhold, kan kvalifisere til å få et "Certificate of International Learning" (CIL). Les mer om CIL på OsloMet sine nettsider.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen

Hvert emne, med unntak av de tre praksisemnene, avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykk som benyttes er enten bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven §5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av praksis

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, samarbeidsavtalen og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvtid og heltid.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre ergoterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7.