Coaching and Relational Leadership Programme description

Dette studiet er utviklet for at ledere i private og offentlige bedrifter, virksomheter og organisasjoner skal gis muligheter til å forbedre sin kommunikative og relasjonelle kompetanse som grunnlag for en coachende lederstil. I studiet legges det vekt på det mellommenneskelige perspektivet i ledelse. Relasjonskompetanse og relasjonsledelse er sentrale elementer. Gjennom hele studiet utfordres studentene til systematisk og grundig refleksjon over sin rolle som leder. Studentenes individuelle kompetanseutvikling forankres i en verdibasert, etisk og praksisnær grunnholdning.

Coaching handler om å legge til rette for å frigjøre faglig og personlig potensiale hos andre, og bidra til bevegelse fra ord til handling. Ideen er at alle medarbeidere kan myndiggjøre seg selv og drive selvledelse.

Gjennom studiet legges det vekt på at den coachende leder bidrar til at medarbeidere, team og virksomheter kan videreutvikle sitt talent og realisere sine mål. Den coachende leders rolle er å bidra til å synliggjøre, sette ord på, reflektere over, anerkjenne og utfordre medarbeidernes personlige og faglige utvikling.

Studentene skal planlegge, gjennomføre, reflektere over og dokumentere faktiske tiltak på arbeidsplassen som bidrar til læring og vekst både som studenter og for dem som ledes. Studentene skal utvikle handlingskompetanse i å anvende strategier og verktøy kjent fra coachingfeltet og ledelsesfeltet. Studiet skal bidra til utvikling av ledere som har en relasjonsorientert og verdibasert lederstrategi og som er i stand til å utvikle og videreutvikle verdibaserte organisasjoner.

Med dagens krav til økt verdiskaping og stadige omstillinger, vil en coachende leder kunne bidra positivt både til organisasjonsutvikling og til godt arbeidsmiljø ved at medarbeidere verdsettes gjennom å bli sett, tatt på alvor og utfordret.

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse,

og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).

Informasjon om minoritetskvote og praksiskvote: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Kvoter

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Slike søkere må i tillegg dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant (fulltids) yrkespraksis
• minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis og tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Språkkunnskaper skal dokumenteres med karakteren 2 eller bedre i faget norsk (eller annet nordisk språk) fra videregående skole eller tilsvarende. Kravet til språkkunnskaper kan alternativt dokumenteres med en arbeidsattest med en beskrivelse av hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig (eller annet nordisk språk skriftlig) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Studenter som har avlagt og bestått eksamen i studiet Veiledning & coaching (VEIC eller VCOO), emnene VEIC7100 eller VCOO7100 og VEIC7200 eller VCOO7200, kan søke fritak for hhv emnene CORO7100 og CORO7200.

For å få uttelling i studiepoeng, må deltakerne oppfylle de generelle opptakskravene til studiet. De som ikke oppfyller disse kravene, kan ta studiet som etterutdanning og vil få et kursbevis ved endt studium.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har innsikt i grunnleggende teori, metoder, modeller og verktøy innen coaching og relasjonsledelse
• har forståelse for hvordan coachende lederstil kan anvendes på individ-, team- og organisasjonsnivå
• kan redegjøre for hvordan man hjelper medarbeiderne til å utvikle sitt talent og realisere sine mål i samsvar med dagens krav til empowerment (myndiggjøring) og selvledelse

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bidra til læring på individ-, team- og organisasjonsnivå gjennom praksisarbeid i studiet
• kan utvikle evne til aktiv lytting, viser åpenhet for andres meninger og følelser, viser omsorg og er i stand til å håndtere konflikter på en konstruktiv måte.
• viser evne og vilje til å løse oppgaver i fellesskap basert på gjensidig tillit og respekt

Generell kompetanse

Kandidaten

• utviser moralsk og etisk ansvar samt toleranse for menings- og kulturforskjeller
• har evne til å balansere rollen som coachende leder med andre lederroller
• viser evne til egenrefleksjon og individuell utvikling av kompetanse i faget

Studiet er utviklings- og praksisorientert med vekt på studentenes egenutvikling. Arbeidsformene forutsetter at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen.

Arbeidsformene er en viktig del av studiet, og bidrar til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå, gjennom blant annet:

• Undervisning i form av forelesning, dialog, problembasert læring og pedagogiske verksteder
• Arbeid i grupper
• Gi og motta coaching og veiledning, individuelt og i gruppe
  • Individuelt arbeid, litteraturstudier og refleksjoner
  • Skriftlige oppgaver i form av logger, prosjektdokumentasjon og refleksjonsnotater
  • Bruk av IKT, video og annet teknisk utstyr i sammenheng med coaching og veiledning

Fagansvarlig gir tilbakemelding og veiledning på studentenes arbeid underveis i studiet.

Det vil i løpet av studiet bli gitt oppgaver som skal leveres innen fastsatte frister (arbeidskrav). Mange av oppgavene vil være produksjonsoppgaver, der studentene utfører journalistiske oppdrag. Noen oppgaver vil også være analyseoppgaver, drøftingsoppgaver og/eller teorioppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn. Produksjonsoppgavene lages som flermediale oppgaver, eller spesifikt for en medieplattform. Noen oppgaver vil løses som muntlige presentasjoner for medstudenter - enten individuelt eller som gruppeprosjekt. Etter at produksjonsoppgaver som leveres er evaluert og eventuelt godkjent, står studentene fritt til å publisere arbeidet i kommersiell sammenheng. Arbeider som lages spesielt for eksamen, kan publiseres kommersielt etter at eksamensbesvarelsen er innlevert.

Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen, er at alle obligatoriske oppgaver er levert. I de fleste emner er det i tillegg krav om at alle, eller et visst antall av de obligatoriske oppgavene, skal være godkjent. Hvor mange av de obligatoriske oppgavene som må være godkjent før studenten får anledning til å framstille seg til eksamen, framgår av planen for det aktuelle emnetI emneplanen gis også en oversikt over hvor mange obligatoriske oppgaver som gis i emnet. Hvilke oppgaver som vil bli gitt i tilknytning til det enkelte emne, når og hvordan disse skal leveres, framgår av semesterplanen/kursplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Omfanget av det enkelte arbeidskrav vil variere ut fra sjanger og medieplattform. Eventuelle krav til omfang vil enten fremgå av emneplanen, eller bli kunngjort elektronisk i emnets semesterplan.

Det gis tilbakemelding i form av godkjent / ikke godkjent på arbeidskrav. At en oppgave er godkjent som arbeidskrav, betyr ikke nødvendigvis at den vil gi bestått karakter til eksamen.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Forventet deltakelse

Det forventes aktiv deltakelse og tilstedeværelse som en del av arbeidskravet i noen av produksjonsoppgavene. Omfanget og graden av deltakelse fremgår av kursplanen for det enkelte emne som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner.

Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen

• ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et omarbeidet arbeidskrav, må både hjemmeoppgaven og arbeidskravet vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
• universitetets ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
• universitetet er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• universitetet er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.

Pensum

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i pensumlisten.