Årsstudium i arkivvitenskap Programplan

Årsstudium i arkivvitenskap gir teoretisk, metodisk og teknisk kunnskap i arkivfag. Studiet kvalifiserer til arbeid i alle virksomheter som skal håndtere informasjonsflyt og dokumentere aktiviteter, både i privat og offentlig sektor. Det er en sterk sammenheng mellom studiets forskjellige deler.

Årstudiet i arkivvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen arkiv i offentlige og private organisasjoner og institusjoner, og for tilsatte innen feltet.

Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering, formidling av informasjon og kultur- og litteraturformidling inngår. 

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i arkivvitenskap har:

• bred kunnskap om arkivfagets sentrale temaer og problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes.

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i arkivvitenskap:

• kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen arkivfeltet
• har ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen arkiv- og dokumentasjonsforvaltningens ulike deler og i virksomheter der arkivfaglige oppgaver inngår.

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i arkivvitenskap:

• har evne til analytisk tenkning og refleksjon
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
• kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet
• har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, skrivekurs, studiebesøk, diskusjoner, prosjektarbeid, studentpresentasjoner, gruppearbeid, seminarer, kollokvier, veiledning, respons, praksis og selvstudium. 

Praksis

I bachelorstudiet inngår ti ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. De ni praksisukene er fordelt på to perioder. Alle studenter må gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek.

Første praksisperiode er lagt til slutten av andre semester 1. studieår som en del av emnet BIB1100 Bibliotek og samfunn. Annen praksisperiode er lagt til starten av andre semester 2. studieår og inngår som del av emnet BIBPRAK 2 Undersøkelsesmetoder i teori og praksis.

Femte semester av bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er et internasjonalt semester hvor studenter kan ha et utvekslingsopphold hos en av våre utenlandske partnerinstitusjoner. Instituttet har avtaler innenfor Erasmus+- og Nordplus-programmene. Studentene kan også søke på OsloMets avtaler utenfor Europa. Mer informasjon om utvekslingsopphold finnes på OsloMets og fakultetets hjemmesider. 

Flere av de valgfrie emnene i femte semester har engelsk som undervisningsspråk for å kunne tilby dem for internasjonale studenter fra våre partnerinstitusjoner. Med en blandet studentgruppe av norske og utenlandske vil også studenter som ikke reiser på utveksling få internasjonal erfaring.