Årsstudium i arkivvitenskap Programplan

Masterstudiet i empowerment og helsefremmende arbeid har et omfang på 120 studiepoeng jfr. § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i empowerment og helsefremmende arbeid (Master in Empowerment and Health Promotion).

Empowerment og helsefremmende arbeid

Masterstudiet er forankret i folkehelsevitenskap og folkehelsearbeid. Folkehelsevitenskapen tilsikter å utvikle kunnskap om og metoder for å fremme helse og forebygge sykdom, samt å systematisere forskning på tvers av fagmiljøer, forskningsdisipliner og sektorer. Folkehelsearbeid er den praktiske måten å anvende folkehelsevitenskapelig kunnskap på i den hensikt å fremme helse.

I folkehelsearbeid er helsefremming og forebygging er intervensjonsformer som griper over i hverandre og retter seg mot enkeltindivider, grupper og samfunn.

Empowerment representerer et rammeverk for helsefremmende arbeid. Empowerment er ifølge Verdens helseorganisasjon en prosess der folk oppnår større kontroll over beslutninger og handlinger som berører egen helse. Prosessen bidrar til å øke folks kapasitet til å ta valg og til at valgene transformeres til ønskede handlinger og resultat. Tre prinsipper er særlig fremtredende i empowermentenkningen; omfordeling av makt, fra fagperson til bruker, medvirkning og anerkjennelse av brukerens kompetanse på seg selv.   

Brukermedvirkning og synet på brukeren som ekspert på seg selv er sentralt i helsepolitiske føringer. Denne demokratiseringen får konsekvenser for fagpersonenes rolle og funksjon.  Helsefremmende arbeid skal bidra til utvikling av kompetanse til å mestre utfordringer knyttet til helse og innebærer både at bruker og pårørende er aktive deltakere i egen læring og samarbeid på tvers av fag og profesjoner.

Masterstudiet har hovedsakelig fokus på helsefremming på individ- og gruppenivå i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Helsefremmende arbeid bygger blant annet på pedagogikk. Helsepedagogikk omhandler alt som har med læring, utvikling, undervisning og veiledning i forhold til helse. Helsepedagogikk kan også forstås som det som foregår mellom bruker og fagperson og som har til hensikt å stimulere til utvikling av brukerkompetanse og om fagpersoners bevissthet når det gjelder formidling av kunnskap om helse og sykdom. Helsepedagogikk handler også om brukermedvirkning.

Helsepedagogikk og ulike perspektiv på og former for samhandling med brukere samt empowerment som fenomen, begrep, prosess og resultat er sentrale fagområder.

Veiledning er en metode i helsepedagogikk og et middel i empowermentprosessen. Veiledning som begrep, prosess og ferdighet vektlegges i masterstudiet. Studentene gis anledning til å utvikle og videreutvikle egen veiledningskompetanse gjennom praktiske øvelser på individ- og gruppenivå.

Tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid forutsetter trygg forankring i eget fag. Veiledning kan bidra til denne forankringen. Veiledning av studenter og kolleger inngår i masterstudiet.

Studiets tverrfaglige profil gir grunnlag for vitenskapelig kunnskapsutvikling, kritisk refleksjon og forvaltning av kunnskap på ulike områder innen helsefremmende arbeid.

Relevans for arbeidsliv Kandidater med fullført mastergrad i empowerment og helsefremmende arbeid har kompetanse til å gå direkte eller indirekte inn i helsefremmende arbeid innen primær- og / eller spesialisthelsetjeneste. Utdanningen er tverrfaglig og kvalifiserer til:

• å inneha ressursstillinger i helseforetak eller kommuner, særlig når det gjelder  helsefremming og bruker- og pårørende opplæring
• å arbeide  helsefremmende
• å arbeide i lærings- og mestringssentre
• veilede på individ- og gruppenivå
• å samhandle tverrfaglig og tverrprofesjonelt
• å koordinere folkehelsearbeid  
• å utøve praksis kunnskapsbasert
• å innføre og utøve metoder for helsefremming
• å undervise og delta i forskning
• å utøve fagutviklings- og utredningsarbeid

Relevans for videre studier En kandidat med fullført masterstudium i empowerment og helsefremmende arbeid kan søke opptak til ulike doktorgradsprogram.

Årstudiet i arkivvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen arkiv i offentlige og private organisasjoner og institusjoner, og for tilsatte innen feltet.

Målgruppen for studiet er: helse- og sosialarbeidere og andre med liknende fagbakgrunn, f.eks. politi, fengselstilsatte, NAV-tilsatte, undervisningspersonell, tilsatte ved lærings- og mestringssentre og frisklivssentraler, som ønsker kompetanse til helsefremming basert på vitenskapelig kunnskap.

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i arkivvitenskap

• har grunnleggende kunnskap om arkivfagets sentrale temaer og problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i arkivvitenskap

• kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen arkivfeltet
• har grunnleggende ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen arkivsektorens ulike deler og i virksomheter der arkivfaglige oppgaver inngår

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i arkivvitenskap

• har evne til analytisk tenking og refleksjon
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• har kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

Det vises til Forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Faglig minstekrav for opptak er bokstavkarakter C. Dette gjelder også for opptak til enkeltemner.

Masterstudiet i empowerment og helsefremmende arbeid bygger på fullført utdanning innen helse- og sosialfag eller annen relevant utdanning. Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet. Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen helse- og sosialfag, pedagogiske studier og innen politifaglige utdanninger. 

50 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Søkere med tidligere gjennomført videreutdanning i kardiologi på masternivå

Kandidater med avlagt videreutdanning i kardiologi (60 studiepoeng) må søke opptak til masterstudiet på ordinær måte. De vil etter søknad kunne få innpasset hele eller deler av sin utdanning.

Annen relevant videreutdanning/emner på masternivå kan søkes godskrevet etter opptak.

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, studiebesøk, studentpresentasjoner, gruppearbeid og oppgaver. Undervisningen er lagt opp som ukesamlinger, fire samlinger i semesteret.

Omfanget av de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer, før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Studiet er normert til 120 studiepoeng og er et heltidsstudium over 2 år. Det er mulig å søke om å gjennomføre studiet over 3 år. Det utarbeides i slike tilfeller individuelle løp.

Første studieår består av fem obligatoriske emner (totalt 50 stp) og ett valgfritt emne (10 stp), til sammen 60 studiepoeng. Andre studieår gjennomfører studentene et selvstendig forskningsarbeid i form av en masteroppgave (60 stp).

Emneplanene gir oversikt over læringsutbytte, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav, eksamensform og vurderingsuttrykk. Undervisningsplanen gir mer detaljert informasjon om undervisningsopplegget.

Obligatoriske emner

Studiet innledes med obligatoriske emner. Studentene får innsikt i sentrale begreper, teorier, modeller og forskning innen fagområdet empowerment og helsefremmende arbeid.

Valgfrie emner

Studentene velger selv ett emne på 10 stp/ECTS innen gitt dato.  Det må være minimum 15 studenter for å kunne gjennomføre valgfrie emner.

Hvilke valgfrie emner som tilbys vil variere i tråd med samfunnets behov. Det er mulig å velge emner også fra andre masterstudier ved OsloMet, eller relevante emner ved andre universitet og høgskoler på masternivå etter forhåndsgodkjenning.

Masteroppgaven

Studentene skal gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid som resulterer i en masteroppgave (60 stp). Masteroppgaven utformes og vurderes i henhold til faglige og formelle krav til vitenskapelige arbeider (se MAPO5900 Masteroppgaven).

Progresjonskrav

Emnet MAPO4050 Vitenskapsteori og metode, 10 studiepoeng må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i MAPO4070 Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del.

De fem obligatoriske emnene og et valgfritt emne må være bestått for å levere masteroppgaven til sensur.