ARK1001 Arkiv og samfunn Emneplan

Emnet behandler hvordan arkiver kan skapes og brukes i forskjellige sammenhenger. Det legger vekt på de lovbestemte forutsetningene for offentlig arkivdanning og -bevaring og hvordan disse funksjonene er organisert i dagens samfunn, med et særlig fokus på regelverk og praktisering av offentlighet og partsinnsyn og arkivarens rolle i denne sammenhengen. Emnet gir også en introduksjon til arkivfaglig teori og metode og til fagets historiske utvikling.

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, diskusjoner, selvstudium, gruppearbeid og workshops.

Kunnskaper

Studenten

• har grunnleggende forståelse av sentrale arkivfaglige begreper
• har oversikt over den arkivteoretiske utviklingen fra 1898 til i dag
• har god forståelse av arkivenes funksjoner som administrativ dokumentasjon, grunnlag for innsyn i forvaltningen, rettslig dokumentasjon og kilder for kunnskap om fortida
• har god oversikt over lov- og regelverk for saksbehandling, innsyn, personvern og arkiv
• har god forståelse av arkivarrollene i forvaltning og depot
• har god kunnskap om det norske arkivlandskapets organisering
• har grunnleggende kjennskap til arkivfagets historiske utvikling
• har kunnskaper om kravene til akademisk forfatterskap

Ferdigheter

Studenten

• kan redegjøre for og diskutere sentrale arkivteoretiske begreper
• kan redegjøre for arkivenes primære og sekundære funksjoner
• kan redegjøre for lovbestemte rammevilkår og tilnærmingsmåter til arkivhåndtering i offentlig og privat sektor
• kan analysere og beskrive arkivenes funksjoner i det norske samfunnet
• kan redegjøre for hvordan samfunnsmessige maktforhold kan påvirke arkivene
• kan gjennomføre og begrunne selvstendige vurderinger av forespørsler om innsyn og partsinnsyn i arkiv
• kan reflektere rundt arkivarrollene i forvaltning og depot

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, diskusjoner, studentpresentasjoner, selvstudium og gruppearbeid.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Leiv Bjelland

Generell studiekompetanse.

Gudmund Valderhaug