EPN-V2

Årsstudium i IT Programplan

Engelsk programnavn
1-year Study in Information Technology
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
60 studiepoeng
Varighet
2 semestre
Programhistorikk
  • Innledning

    Programplanen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Programplanen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning.

    Studiet legger vekt på praktisk bruk av informasjonsteknologi og er spesielt rettet mot å gi en introduksjon i webutvikling, utvikling av IT-systemer, og samspillet mellom mennesker og datateknologi. Studiet inneholder både datatekniske og samfunnsvitenskapelige emner, og kvalifiserer for en rekke datarelaterte arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet.

    Årsstudiet i IT er et 1-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 60 studiepoeng vil bli tildelt en karakterutskrift som bekreftelse på gjennomført årsstudium.

    Studenter som har fullført årsstudiet i IT kan søke om fritak/innpassing for enkeltemner dersom de senere ønsker å ta en bachelorgrad innen IT.

  • Målgruppe

    Årsstudiet kan fungere som en introduksjon til informasjonsteknologi og anvendt datateknologi, og er godt egnet som et supplement til annen utdanning. Gjennom innsikten i eget fagfelt (økonomi, sykepleie, lærerutdanning m.m.) kombinert med forståelse av teknologien og dens muligheter vil kandidatene kunne bidra til god anvendelse av IT i sitt arbeid.

  • Opptakskrav

    Generell studiekompetanse/realkompetanse. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning:

    https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

  • Læringsutbytte

    En kandidat som har fullført årsstudiet i IT har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Kandidaten:

    • har kunnskap om brukeraspekter ved IT
    • har grunnleggende kunnskap om prinsipper for universell utforming av IT
    • har grunnleggende kjennskap til programmeringsteknikker, spesielt for brukergrensesnitt
    • har kunnskap om nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt
    • har forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet

    Ferdigheter

    Kandidaten:

    • kan planlegge, utvikle, teste og evaluere enkle IT-systemer
    • kan programmere i PHP
    • kan bruke utvalgte programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer
    • kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi

    Generell kompetanse

    Kandidaten:

    • kan formidle og vurdere ulike brukergruppers behov for og krav til teknologi, og kan ta beslutninger om valg av løsninger tilpasset ulike behov
    • kan kommunisere om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper
    • har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for samfunnet, i organisasjoner og for den enkeltes arbeidsmiljø
    • har grunnleggende kjennskap til samvirket mellom mennesker, teknologi og virksomheter
  • Innhold og oppbygging

    Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng på til sammen 60 stp. Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner.

    Kull 2025 – Studieåret 2025-2026

    1.semester

    DATA1100 Teknologi og samfunn for programmerere

    DATA1200 Webutvikling og inkluderende design

    DAPE1400 Programmering

    ADTS1600 Interaksjonsdesign og Prototyping

    2. semester

    DATA1500 Databaser

    DATA1700 Webprogrammering

    DATA1300 Hurtig utvikling med scripting-språk

    Valgfritt emne Løper over flere semestre

    1. studieår

    2. semester

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Studiet skal gi innsikt og erfaring i hvordan digitale verktøy og teknologi kan anvendes i fag- og yrkesopplæringen for å realisere målet om likeverdig opplæring for alle elever. Den raske teknologiske utviklingen i samfunnet medfører endringer i arbeidslivet, som bør gjenspeiles i skole og yrkesfaglig opplæring. Ny teknologi fordrer endrede pedagogiske og didaktiske rammer, og påvirker undervisning og læringsprosesser. Elevaktive undervisnings- og læringsformer er sentralt i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Digital teknologi er et sentralt verktøy for nye tilnærminger, og lærere skal bruke digitale verktøy, læremidler og ressurser i arbeidet med å videreutvikle og forbedre elevenes læring. Lærere ved de ulike yrkesfaglige utdanningsprogram møter en variert elevgruppe med behov for tilrettelegginger både innenfor det ordinære tilbudet og som del av den spesialpedagogiske tilretteleggingen. God digital kompetanse hos elever på utdanningsprogrammene kan styrke andre grunnleggende ferdigheter og øke måloppnåelse i fag, som ledd i frafallsforebyggende arbeid og øke sannsynligheten for læreplass.

    Økende digital praksis i opplæringen forutsetter digitale ferdigheter hos den enkelte lærer, og i skolen som organisasjon. Læreres digitale kompetanse og evne til digitalt læringsdesign kan gjøre yrkesfagene mer praktiske og stimulere elevenes engasjement og utforskertrang, slik det kommer frem i LK20. God pedagogisk bruk av digitale verktøy og teknologi krever profesjonsfaglig digital kompetanse hos både lærere og elever. Lærere som lykkes med sin pedagogiske IKT-bruk kjennetegnes ved at de har en høy digital kompetanse, har gode klasseledelsesevner, de mestrer digital underveisvurdering og evner å tilpasse undervisningen til et stadig mer digitalisert samfunn og skole.

    Studentenes digitale praksis og utprøving av digital teknologi med elever på egen eller annen egnet arbeidsplass, står sentralt i hele studiet. Det er stor variasjon i yrkesfagene og det vil være nødvendig å tilpasse de digitale virkemidlene til fagenes egenart.

  • Internasjonalisering

    Målgruppen for studiet er primært yrkesfaglærere i videregående skoler som underviser i programfag på yrkesfaglige utdanningsprogram, men også instruktører og faglige ledere i bedrift, avdelingsledere for yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående skole, fellesfaglærere som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogram og fagskolelærere.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer, instruktør eller faglig leder i bedrift, avdelingsleder eller fellesfaglærer på yrkesfaglige utdanningsprogram, eller fagskolelærer.

    Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

    1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

    • fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
    • minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

    1. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre

    studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

    Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

    Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir) får 5 tilleggspoeng.

  • Vurdering og sensur

    Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har bred kunnskap om digitale verktøy og teknologi, og tilrettelegging som fremmer elevenes læringsutbytte og likeverdig opplæring
    • har kunnskap om dybdelæring, læringsstrategier og hensiktsmessige arbeidsmåter knyttet til bruk av digitale verktøy og teknologi i tilpasset opplæring
    • har kunnskap om profesjonsfaglig digital kompetanse innen eget programområde
    • kjenner til nasjonale og internasjonale styringsdokumenter og retningslinjer knyttet til læring og undervisning i digitale omgivelser

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan vurdere elevenes individuelle læringsbehov, samt gjennomføre og evaluere tiltak knyttet til anvendelse av digitale verktøy og teknologi i tilpasset opplæring
    • kan produsere multimodalt innhold, på en formålstjenlig måte, som kan anvendes i fag- og yrkesopplæringen
    • kan utvikle undervisningsopplegg basert på formålstjenlig undervisningsdesign og digital teknologi
    • kan planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere utviklingsarbeid i egen undervisning og i profesjonsfellesskapet

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan forankre bruk av digitale verktøy i pedagogisk teori og oppdatert forskning
    • kan evaluere og vurdere egen undervisning
    • har endrings- og utviklingskompetanse til å møte framtidens digitale behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
    • har kunnskap om personvern og etikk i teknologirike læringsmiljøer
  • Øvrig informasjon

    Studiet består av to emner, hver på 15 studiepoeng:

    Profesjonsfaglig digital kompetanse i yrkesfag (DTK6100): Emnet omhandler den profesjonsfaglige digitale kompetansen til yrkesfaglærere, og i profesjonsfellesskapet. Studenten skal i dette emnet kartlegge og vurdere arbeidsplassens bruk og integrasjon av IKT i tilpasset opplæring. Emnet fokuserer på læreplananalyse, yrkesrelevant opplæring, grunnleggende ferdigheter, samt vurdering for og av læring ved bruk av digitale verktøy og teknologi.

    Digital teknologi og undervisningsdesign i tilpasset opplæring (DTK6200): Emnet legger vekt på å anvende digitale verktøy innenfor eget utdanningsprogram og å utvikle læringsoppgaver og undervisningsopplegg for å imøtekomme elevenes ulike behov. Sentralt i dette emnet er tilrettelegging gjennom digitale verktøy som fremmer likeverdig opplæring og inkludering. I emnet skal studenten planlegge, gjennomføre og evaluere et utviklingsarbeid på egen eller annen egnet arbeidsplass.

    Når faglige ledere og instruktører deltar på studiet, dekker begrepet «elever» i programplanen både elever og lærlinger.

    Studiet er et asynkront tilbud, der både introduksjon av fagstoff, samhandling, veiledning, innlevering av arbeidskrav og eksamen er nettbasert. Studiet kan tilrettelegges med enkelte digitale fellessamlinger.

    DTK6100 danner grunnlag for DTK6200, og gjennomført og bestått DTK6100 eller tilsvarende er en forutsetning for å kunne avlegge eksamen på DTK6200.

    Normal progresjon er 15 studiepoeng pr semester.