SBV4300 Kunnskapsperspektiver i barnevern Emneplan

Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Barnevern er videre et normativt virksomhetsfelt, noe som krever kritisk refleksjon fra profesjonsutøverne. I emnet belyses barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag og etablerte forståelsesformer, og ulike perspektiver på barnevernrelevante fenomener presenteres. Ulike forståelser av kunnskapsbasert praksis, og forholdet mellom forskningskunnskap, erfaringskunnskap og barn og familiers erfaringer og ønsker diskuteres. Videre analyseres utfordringer praksisfeltet og den enkelte profesjonsutøver står overfor når ny forskning eller nye metoder eller tiltak skal omsettes/anvendes i praksis. Emnet presenterer ulike perspektiver på barns utvikling. Barnekonstruksjoner som rommer barn som deltakere i hverdagsliv og i barnevernets profesjonelle praksiser vil bli særlig belyst.

Teoretiske perspektiver og normative forestillinger gir retning til hva vi kan se og hva vi ser etter. Læringsformene skal bidra til at studentene trenes i analytiske ferdigheter for å forstå barnevernets yrkesutøvelse i lys av makt og den samfunnsmessige sammenhengen barnevernet inngår i.

Undervisningsspråket er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten har

• har inngående kunnskap om sentrale kunnskapsdiskurser i barnevern og andre velferdsfelt, og om ulike kriterier for kunnskapsbasert praksis og
• har avansert kunnskap om barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag, tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid, og forståelse for relevansen av teoretisk perspektiv for profesjonell praksis
• har inngående kunnskap om teoretiske forståelser av barn og barndom, kategoriseringsprosesser i barnevernets hverdagspraksiser
• har avansert kunnskap om barns rett til deltakelse og beskyttelse, og betydningen av barn som deltakere i hverdagsliv og i barnevernets profesjonelle praksiser 
• har avansert kunnskap om ulike perspektiver på barns utvikling
• har spesialisert kunnskap og innsikt i forskning om omsorgsvurderinger, og betydningen av en helhetlig forståelse av barn og foreldre
• har avansert kunnskap om hvordan omsorgssvikt og overgrep oppstår og kommer til uttrykk på forskjellige måter hos barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
• har inngående kunnskap om ulike perspektiver på familiearbeid og miljøterapi i og utenfor institusjon

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere og forholde seg kritisk til barnevernets implisitte og eksplisitte kunnskapsgrunnlag for å fatte beslutninger og utforme tiltak til barnets beste

• analysere faglige problemstillinger knyttet til risikovurderinger og ulike forklaringer av barn og barns problemer
• forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og gjennomføre helhetlige omsorgsvurderinger ved å analysere og vurdere barnets beste i lys av aktuelle teorier og metoder
• samarbeide med barn og foreldre og andre tjenester ved innhenting av informasjon og vurdering av tiltak

Generell kompetanse 

Studenten kan

• anvende kunnskap og ferdigheter om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i barnevernsarbeid, både med barn, unge og familier, samarbeidspartnere og til allmennheten
• forholde seg kritisk og analytisk til eksplisitt og implisitt teori, tiltak og metoder i barnevernets praksis

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og studentaktive læringsformer.

Ingen arbeidskrav eller obligatorisk aktivitet.

Eksamen i emnet er en individuell hjemmeeksamen over 7 dager. Besvarelsen skal ha et omfang på 10 sider (+- 10 %). Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Oddbjørg Skjær Ulvik