MGVM4100 Vitenskapsteori og metode Emneplan

Gjelder MGLU:

Vitenskapsteori og metode

(15 studiepoeng)

;

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

;

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

;

Emnet skal danne grunnlag for arbeid med masteroppgaven og for at studentene skal kunne oppdatere seg på ny forskning og forholde seg kritisk til den gjennom et langt yrkesliv. Emnet har to hovedområder, vitenskapsteori og forskningsmetode.

;

I området vitenskapsteori vil det i tillegg til generell vitenskapsteori fokuseres særlig på ulike teoretiske retninger med særlig relevans for skole- og utdanningsforskning. I området forskningsmetode skal studentene få oversikt og forståelse av en bredde av forskningsmetoder, sett i sammenheng med vitenskapsteorien, slik at de både kan gjøre bevisste metodevalg i tilknytning til masteroppgaven og senere forholde seg til forskning som har ulike metodiske tilnærminger.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

;

Faget består av ett emne på 15 studiepoeng.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

;

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

;

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

;

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

;

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i emneplanen.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/elsamensformer.

;

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Har særdeles gode kunnskaper innenfor emnet. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap.

;

B: Meget god. Har meget gode kunnskaper innenfor emnet. Viser meget god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. ;Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

;

C: God. Har gode kunnskaper innenfor emnet. Viser god evne til faglig refleksjon samt god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. ;Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

;

D: Nokså god. Har nokså gode kunnskaper innenfor emnet. Viser nokså god evne til faglig refleksjon samt god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. ;Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

;

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor emnet. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning.

;

F: Ikke bestått. Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor emnet.

;

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Ingen.

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om grunnleggende forskningsmetoder knyttet til journalistikk- og medieforskning
• kunnskap om et fotojournalistfaglig emne som de ønsker å gå i dybden på

Ferdigheter

Studenten kan

• begrunne hvorfor et emne er interessant
• utvikle en problemstilling
• velge relevant metode
• gjennomføre en undersøkelse innen et valgt tema

• diskutere relevans og gyldighet av egen undersøkelse og funn

Generell kompetanse

Studenten

• har en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap
• evner å gå i dybden og å strukturere et større materiale

Studentene skriver oppgaven individuelt eller to og to sammen. Studenten(e) leverer innen en bestemt frist inn søknad om å få godkjent prosjektbeskrivelse. Søknaden skal inneholde problemstillinger, metoder, kildegrunnlag og en tidsplan for arbeidet.

Søknaden avgjøres av instituttlederen eller av den instituttlederen bemyndiger. Det blir lagt vekt på at arbeidet kan gjennomføres innenfor den gitte tidsrammen. Veileder for fordypningsoppgaven skal normalt være en av instituttets lærere.

Kunnskaper

Studenten har kunnskaper om

• metoder for idéarbeid
• metoder for research på et stort, selvstendig prosjekt
• metoder for redigering av et stort bildemateriale
• presentasjon av reportasje i dokumentarformatet

Ferdigheter

Studenten kan

• gjøre systematisk idé- og planarbeid for store reportasjer
• arbeide metodisk med bilder og tekst (eller andre verbalkilder) på langvarige selvstendige prosjekter
• redigere et stort materiale med bilder og mange verbalkilder
• presentere store reportasjer i et relevant format
• reflektere over metodiske, fortellermessige og etiske trekk ved eget arbeid

Generell kompetanse

Studenten har utviklet

• selvstendighet i idéarbeid, research og planlegging av omfattende fotojournalistiske produksjoner
• evne til å arbeide selvstendig som fotojournalist i ukjente miljøer over lang tid
• evne til refleksjon over eget arbeid og forståelse for journalistisk yrkesetikk

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Alle arbeidskravene må være godkjente før studenten kan gå opp til avsluttende eksamen. Til eksamen leverer studenten en mappe bestående av tre av arbeidskravene. Det er anledning til å gjøre endringer.

• Prosjektbeskrivelse med budsjett, 3-5 sider
• En ferdig presentert dokumentar som nettdokumentar, selvstendig videodokumentar eller fotobok.
• Et refleksjonsnotat knyttet til arbeidet med dokumentaren og relevant litteratur på 5-6 sider.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen. Kandidatene kan levere omarbeidet versjon til ny vurdering én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen bedømmes av to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.