Programplaner og emneplaner - Student
MGVM4100 Philosophy of Science and Research Methods Course description
- Course name in Norwegian
- Vitenskapsteori og metode
- Study programme
-
Master Programme in Digital Learning DesignMaster's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 1-7Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 5-10Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational LeadershipMaster Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2022/2023
- Curriculum
-
FALL 2022
SPRING 2023
- Schedule
- Course history
-
Description of integrated courses
Gjelder MGLU:
Vitenskapsteori og metode
(15 studiepoeng)
Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016
Gjeldende fra høstsemesteret 2017
Innledning
Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.
Emnet skal danne grunnlag for arbeid med masteroppgaven og for at studentene skal kunne oppdatere seg på ny forskning og forholde seg kritisk til den gjennom et langt yrkesliv. Emnet har to hovedområder, vitenskapsteori og forskningsmetode.
I området vitenskapsteori vil det i tillegg til generell vitenskapsteori fokuseres særlig på ulike teoretiske retninger med særlig relevans for skole- og utdanningsforskning. I området forskningsmetode skal studentene få oversikt og forståelse av en bredde av forskningsmetoder, sett i sammenheng med vitenskapsteorien, slik at de både kan gjøre bevisste metodevalg i tilknytning til masteroppgaven og senere forholde seg til forskning som har ulike metodiske tilnærminger.
Målgruppe
Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller trinn 5-10.
Opptakskrav
Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.
Læringsutbytte
Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanen.
Fagets innhold og oppbygging
Faget består av ett emne på 15 studiepoeng.
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i emneplanen.
Vurderings-/eksamensformer
Se emneplanen under punktet Vurderings-/elsamensformer.
Vurderingskriterier
A: Fremragende. Har særdeles gode kunnskaper innenfor emnet. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap.
B: Meget god. Har meget gode kunnskaper innenfor emnet. Viser meget god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap.
C: God. Har gode kunnskaper innenfor emnet. Viser god evne til faglig refleksjon samt god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap.
D: Nokså god. Har nokså gode kunnskaper innenfor emnet. Viser nokså god evne til faglig refleksjon samt god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap.
E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor emnet. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning.
F: Ikke bestått. Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor emnet.
Rettigheter og plikter ved eksamen
Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Introduction
Studiet inneholder 130 dager praksisstudier, 90 dager i syklus 1 og 40 dager i syklus 2.
Syklus 1
Det er 90 dager praksis i syklus 1, fordelt på 30 dager hvert studieår. Minst 75 av de 90 dagene er i grunnopplæringen trinn 1-13. 15 dager kan være alternativ praksis ved institusjoner med annen virksomhet knyttet til kroppsøvingsfaglig eller idrettsfaglig arbeid med barn, unge og voksne. Det kan blant annet være i barnehage, på folkehøgskole eller leirskole, eller ved helseinstitusjoner rettet mot fysisk aktivitet. Alternativ praksis må eventuelt gjennomføres når studenten har Emne 7: FoU-oppgaven eller Emne 8a: Fordypning i undervisning på idrettsfag eller Emne 8b: Fordypning i undervisning på barnetrinnet i 4., 5. eller 6. semester.
Praksis i 1. og 2. semester er ved samme praksisskole, fordelt med 10 dager i 1. semester og med 20 dager i 2. semester. Praksis skal være i grunnskolens 5.-10. trinn.
I 3. semester er det 15 dager praksis på ungdomstrinnet eller i videregående skole.
Det er til sammen 45 dager praksis i 4., 5. og 6. semester, likt fordelt mellom de ulike semestrene. To av disse semestrene er i undervisningsfag 2, eventuelt i undervisningsfag 3 avhengig av hvilke undervisningsfag studenten velger, med praksis i grunnopplæringens trinn 1-13. I det semesteret som studenten har Emne 8a: Fordypning i undervisning på idrettsfag eller Emne 8b: Fordypning i undervisning på barnetrinnet, er praksis lagt til henholdsvis videregående skole og småskoletrinnet eller til alternativ praksis. Se programplanen for ytterligere informasjon om fordypningsemnene 8a og 8b og de to respektive emneplanene.
Syklus 2
Det er 40 dager praksisstudier i syklus 2. 30 dager er i grunnopplæringens trinn 1-13 i fjerde studieår, fordelt med 10 dager i 7. semester og med 20 dager i 8. semester. Praksisstudiet i 9. semester er 10 dager. Dette skal være praksis enten i grunnutdanningen eller alternativ praksis. Alternativ praksis er beskrevet under syklus 1.
15 av dagene i praksis i grunnopplæringen skal være prosjektbasert. 10 av disse er lagt til 7. semester og vil fortrinnsvis være organisert som trinn-/klasseovertakelse i en praksisskole, mens de siste 5 er lagt til 8. semester og vil ha et FOU-orientert fokus. Totalt er praksis i 8. semester på 20 dager.
Progresjonskrav
Se programplanen.
Innhold
I praksis skal det legges til rette for progresjon med tanke på forventet læringsutbytte som skissert over og i tett relasjon til de emner studenten tar det enkelte semesteret. Gjennom veiledning, praktisk yrkesutøvelse og kollegialt samarbeid vil lærerkompetansen utvikles innenfor de temaer som studentene møter gjennom hele utdanningsløpet. Det legges opp til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, progresjon i undervisningen og sammenheng med undervisningen i profesjonsfag og undervisningsfagene.
Syklus 1
I syklus 1 skal studenten utvikle bred og variert kompetanse om lærerarbeidet; undervisning og klasseledelse, kontaktlærers oppgaver overfor eleven og foresatte, kollegasamarbeid og samarbeid med skolens samarbeidspartnere. Det er lagt opp til en progresjon av disse temaene fra 1. til 3. studieår som samsvarer med innholdet og med læringsutbyttebeskrivelsene i de ulike emnene i syklus 1 i lærerutdanningen.
Gjennomgående tema er lærerrollen, klasseledelse og undervisning. Lærerrollen innebærer tema som klasseledelse, lokalt læreplanarbeid, hjem-skole samarbeid, utviklingssamtaler, skolens samarbeidspartnere og profesjonsetikk. Klasseledelse innebærer tilrettelegging av sosial og faglig læring, og der læreren tar høyde for mangfold i klassen, ulike læringsforutsetninger, relasjonsbygging og psykososialt arbeid i klassen og på skolen. Undervisning innebærer tema som planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, arbeidsmåter og læringsaktiviteter, vurderingsformer i faget, tilpasset / universell undervisning, læringsprosesser i fag, grunnleggende ferdigheter og bruk av digitale verktøy i undervisning og kartleggingsverktøy i fag.
I første praksisperiode i syklus 1 i har studentene 2-3 observasjonsdager, deretter skal studentene raskt få ansvar for deler av en undervisningsøkt alene eller i samarbeid med medstudenter under veiledning av praksislærer. I løpet av første praksisperiode skal studenten selv kunne planlegge, gjennomføre og vurdere egne mindre undervisningsøkter. Videre i praksisstudiene i syklus 1 skal studentene få mer selvstendig ansvar fra å undervise i deler av et tema i enkeltstående timer til å undervise i et helt tema i faget. Dette bidrar til at studentene får erfaring i hvordan det er å planlegge flere påfølgende undervisningstimer i samme tema med hensiktsmessig progresjon og vurdering. Studentene skal kontinuerlig bli utfordret til gjensidig å vurdere egen praksis i lys av forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv.
Syklus 2
I syklus 2 skal studenten videreutvikle sin kompetanse som den profesjonelle lærer og sin evne til å praktisere profesjonsfaglige oppgaver. Innholdet i praksis samsvarer med læringsutbyttebeskrivelsene og innholdet i de ulike emner på i syklus 2 i lærerutdanningen.
Praksis skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer, og hvilke føringer dette kan ha for valg av didaktiske tilnærminger, metoder for læringsledelse og vurderingsformer. Gjennom praksis skal studentene få kjennskap til læringsledelse og endrings- og utviklingsarbeid relatert til skolens virksomhet. Læringsledelse er å videreutvikle lærerkompetanse og sin læreridentitet samt få mer inngående kunnskap om læreprosesser. Det innebærer tema som læringsstrategier ifag, dybdelæring, læringsmiljø, kritisk refleksjon, bruk av digitale verktøy, kartleggingsverktøy i undervisning og vurdering, og tverrfaglig arbeid. Endrings- og utviklingskompetanse er viktig for den profesjonelle lærer for å kunne tilrettelegge for undervisning og læring i daglig virksomhet og for forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolens virksomhet. Studentene skal kontinuerlig bli utfordret til gjensidig å analysere egen og andres praksis i lys av forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv på et avansert nivå.
Veiledning
I praksis skal praksislærer tilrettelegge for god veiledning som skal bidra til å utvikle studentenes lærerkompetanse og læreridentitet. Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisstudiet for syklus 1 og syklus 2. Disse temaene er konkretisert i vurderingsrapportene for gjeldende praksisperiode. Vurderingsrapportene skal ligge til grunn for oppgaver som studentene skal arbeide med og bli vurdert etter innenfor den enkelte praksisperioden. Som en del av veiledningen skal praksislærer tilrettelegge for at studentene skriver refleksjonslogger i henhold til vurderingsrapportene.
Veiledning fra praksislærer vil være knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, samt til læringsutbytter som er konkretisert i vurderingsrapportene for hver praksisperiode. Gjennom praksisperiodene skal det utarbeides skriftlige undervisningsplaner som er grunnlaget for undervisningen. Studentene oppfordres til aktiv deltakelse i veiledningen. Det legges opp til en progresjon der studentene etter hvert får større ansvar med å vurdere egne og medstudenters undervisningsopplegg.
Samarbeid mellom praksisskole og OsloMet
Praksis har en integrerende funksjon i profesjonsutdanningen. Undervisning og veiledning i profesjonsfaglig kompetanse ved OsloMet kobles tett med aktiviteten i praksisskolen. Dette fordrer et tett samarbeid mellom alle involverte aktører som studenter, faglærere og studieledelsen ved OsloMet, samt praksislærere og skoleledere ved praksisskolene.
I forkant av hver praksisperiode skal det arrangeres samarbeidsmøter mellom studenter, praksislærere og faglærere ved OsloMet. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet. Det er viktig at retningslinjer for praksis avklares og at alle involverte aktører er innforstått med ulike oppgaver i praksis og om retningslinjer for vurderingsrapportene.
Etter hver praksisperiode møter studenten et arbeidskrav i ett av de to emnene som gjennomføres hvert semester. Det kan være å utarbeide en muntlig presentasjon til et refleksjonsseminar eller å skrive et refleksjonsnotat. Begge kravene har som mål å knytte den profesjonsrettede erfaringskunnskapen til relevant forskningsbasert kunnskap og teoretiske perspektiver og begreper, samt integrere praksisperioden i undervisningen som følger etter praksisperioden. Praksislærere vil kunne bli invitert de gangene det er seminar. Studenter og faglærere ved OsloMet forbereder seminaret.
Skikkethetsvurdering
Se programplanen.
Internasjonalisering
Se programplanen.
Recommended preliminary courses
No prerequisites required.
Required preliminary courses
Ingen.
Learning outcomes
After completion of the course the student will have acquired the following learning outcomes, defined as knowledge, skills and general competence.
Knowledge
The student
- has advanced knowledge of scientific thinking
- has in-depth knowledge of different methodological approaches to collection, processing and analysis of research data
- has in-depth knowledge of research ethics
Skills
The student
- can use knowledge of philosophy of science and scientific methods to analyse and relate critically to national and international research
- can use relevant methods for research and development work in an independent manner
General competence
The student
- has a theoretical and methodical basis for planning and evaluating research and development work that contributes to innovation in school
- can apply academic standards in research connected to principles such as credibility, validity and realibility
- can use ethical judgment in relation to one's own role as researcher
Content
Although the sub themes of Philosophy of Science and Research Methods are presented separately below, they should be seen in connection so that the students can understand relationship between forms of knowledge and approaches.
Philosophy of Science includes (among other themes):
- an introduction to different positions in philosophy of science and their place in educational research
- issues related to teaching, professional development and learning in light of various positions in philosophy of science
- research ethics
Research Methods include, among outher things:
- joint scientific methodological concepts, including general reliability and validity issues
- different research methods with particular relevance to educational contexts
- knowledge of research design and application of research methodology in masters work
Teaching and learning methods
The working methods are lectures, seminars, and work tasks. Central concepts are discussed in lectures and seminars, in addition the students must carefully read the course literature to become familiar with the relevant theories and methods.
Course requirements
No obligatory assignments.
Assessment
The exam is an individual written exam with the duration of six hours.
New/postponed exam
The new/postponed exam will be conducted in the same way as the ordinary exam.
Permitted exam materials and equipment
No assistance is allowed.
Grading scale
Grades scaled from A-F, with E being the lowest pass grade.
Examiners
The examination is assessed by two internal examiners.
An external programme supervisor is used according to OsloMet’s guidelines to appointing and use of examiners.