EPN

MGVM4100 Vitenskapsteori og metode Emneplan

Engelsk emnenavn
Philosophy of Science and Research Methods
Studieprogram
Masterstudium i digital læringsdesign / Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag / Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 / Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk
Omfang
15 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Fagplan

Gjelder MGLU:

Vitenskapsteori og metode

(15 studiepoeng)

 

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

 

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

 

Emnet skal danne grunnlag for arbeid med masteroppgaven og for at studentene skal kunne oppdatere seg på ny forskning og forholde seg kritisk til den gjennom et langt yrkesliv. Emnet har to hovedområder, vitenskapsteori og forskningsmetode.

 

I området vitenskapsteori vil det i tillegg til generell vitenskapsteori fokuseres særlig på ulike teoretiske retninger med særlig relevans for skole- og utdanningsforskning. I området forskningsmetode skal studentene få oversikt og forståelse av en bredde av forskningsmetoder, sett i sammenheng med vitenskapsteorien, slik at de både kan gjøre bevisste metodevalg i tilknytning til masteroppgaven og senere forholde seg til forskning som har ulike metodiske tilnærminger.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

 

Faget består av ett emne på 15 studiepoeng.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

 

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

 

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

 

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

 

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i emneplanen.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/elsamensformer.

 

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Har særdeles gode kunnskaper innenfor emnet. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap.

 

B: Meget god. Har meget gode kunnskaper innenfor emnet. Viser meget god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning.  Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

 

C: God. Har gode kunnskaper innenfor emnet. Viser god evne til faglig refleksjon samt god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning.  Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

 

D: Nokså god. Har nokså gode kunnskaper innenfor emnet. Viser nokså god evne til faglig refleksjon samt god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning.  Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

 

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor emnet. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning.

 

F: Ikke bestått. Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor emnet.

 

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Innledning

Vitenskapsteori er et verktøy for studentene i utviklingen av masteroppgaven. Emnet gir et overblikk over viktige vitenskapelige tradisjoner og posisjoner og over ulike teoretiske tilnærminger. Forskningsmetoder må ses i sammenheng med både vitenskapsteori, studentens arbeid med masteroppgaven og framtidige lærerarbeid. 

Emnet undervises på engelsk hvis engelskspråklige studenter tar emnet. 

Anbefalte forkunnskaper

Ingen.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

  • har avansert kunnskap om vitenskapelige tenkemåter
  • har inngående kunnskap om sentrale forskningsmetoder for innsamling, bearbeiding og analyse av forskningsdata
  • har inngående kunnskaper om forskningsetikk

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende kunnskap om vitenskapsteori og metode til å analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning
  • kan anvende relevante forskningsmetoder i forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig måte

Generell kompetanse

Studenten

  • har et teoretisk og metodisk grunnlag for å planlegge og evaluere forsknings- og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
  • kan anvende akademiske standarder i forskningsarbeid knyttet til prinsipper som troverdighet, etterrettelighet og nøyaktighet
  • kan vise etisk dømmekraft i relasjon til egen rolle som forsker

Innhold

Selv om temaene vitenskapsteori og forskningsmetode presenteres separat nedenfor, må de ses i sammenheng slik at studentene kan forstå forholdet mellom kunnskapsformer og tilnærminger. 

Vitenskapsteori omfatter blant annet:

  • innføring i ulike vitenskapsteoretiske retninger og deres posisjon innenfor utdanningsforskning
  • grunnlagsproblematikk knyttet til undervisning, fagutvikling og læring sett i lys av ulike vitenskapsteoretiske tilnærminger
  • forskningsetikk

Forskningsmetode omfatter blant annet:

  • fellesfaglige forskningsmetodiske begreper, herunder allmenn pålitelighets- og gyldighetsproblematikk
  • ulike forskningsmetoder med særlig relevans for utdanningsmessige kontekster
  • kunnskap om forskningsdesign og anvendelse av forskningsmetodikk i mastergradsarbeid

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminar og arbeidsoppgaver. Sentrale begreper diskuteres i forelesninger og seminarer. I tillegg må studentene studere pensumlitteraturen nøye for å bli fortrolig med de relevante teoriene og metodene. 

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Ingen arbeidskrav. 

Vurdering og eksamen

Eksamen består av individuell skriftlig eksamen under tilsyn på seks timer.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler tillatt.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Sensorordning

Eksamen bedømmes av to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.