Programplaner og emneplaner - Student
M5GNA2200 Naturfag 1, emne 2 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Science Education 1, Part 2
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2018/2019
- Emnehistorikk
-
- Pensum
-
VÅR 2019
- Timeplan
-
Fagplan
Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.
Emnet skal utvide perspektivet på grunnleggende kultur- og religionsforståelse og gir innføring i religionsfenomenologi. Emnet omfatter fordypning i jødedom, kristendom, islam, hinduisme, buddhisme og sikhisme, med vekt på mangfold. Emnet omfatter også innføring i nyreligiøsitet og ungdomsreligiøsitet.
Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet omfatter også humanisme, vestlig filosofihistorie, samt fagdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i når det gjelder mangfold og inkludering. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning.
En viktig del av arbeidet på emne 3 er FoU-oppgaven, hvor studenten skal gjøre et selvstendig forskningsarbeid og sette seg inn i teori og metode som er sentralt i RLE-faget.
-
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har forskningsbasert kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på mellom- og ungdomstrinnet
- har kunnskap om hvordan drive dialogisk undervisning om menneskekroppen, seksualitet og helse for elever på mellom- og ungdomstrinnet
- har kunnskap om viktigheten av å fokusere på livsprosesser i celler og oppbygging av celler til grupper av organismer og arter som er tilpasset norsk natur
- har kunnskap om hvordan å undervise om økologi og bærekraftig utvikling gjennom tverrfaglig undervisning og bruk av varierte læringsarenaer inne og ute
- har kunnskap om bruk av partikkelmodellen for å konkretisere oppbygging av ulike stoffer og for å forklare fysiske endringer og fenomener i dagliglivet og i naturen
- har kunnskap om hvordan sentrale systemer som organsystemer, økosystemer og solsystemet og periodesystemet kan introduseres for elevene ved å vise hvordan bestanddeler i hvert system henger sammen
- har kunnskap om progresjon i læring av sentrale begreper som bevaring, overføring og kvalitet ved energiformer gjennom å knytte disse til ulike områder av naturfaget
- har kunnskap om hvordan krefter og vekselvirkninger mellom legemer og partikler danner grunnlag for elevers læring av mekanikk og elektrisitet
- har kunnskap om praktisk og variert undervisning som gir forståelse av at bølger, lyd og lys påvirker livsprosesser
- har kunnskap om viktigheten av å bruke ulike former for modeller for å visualisere ytre og indre geologiske prosesser på jorda og med fokus på vanlige norske mineraler og bergarter
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på utforskende arbeidsmåter og integrasjon av alle grunnleggende ferdigheter
- kan gjennomføre aktiviteter og målinger inne og ute med bruk av relevant utstyr, vurdere nødvendige sikkerhetstiltak og gjøre beregninger med og uten digitale verktøy
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i naturfagets betydning som allmenndannende fag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter med fokus på utforskende arbeidsmetoder
- kan analysere og bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
-
Innhold
Emne 2 er delt i fire hovedtemaer:
- Kropp og helse 1-2
- Jorda 1-2
- Kjemi 1-2
- Fysikk 1-2
Kropp og helse 1-2
Temaet omfatter fagkunnskaper om celler, menneskekroppens fysiologi i tillegg til temaer innenfor helse og livsstil og pubertet.
- Celler - oppbygning og livsprosesser
- Dialogisk undervisning om menneskekroppen, helse og livsstil, pubertet og seksualundervisning
- Hvordan organsystemer kan introduseres for elever ved å vise hvordan bestanddeler i hvert system henger sammen (sirkulasjon og respirasjon, fordøyelse og utskillelse, skjelett og muskler, immunforsvar og vaksiner, signalsystemer og sanser).
Jorda 1-2
Emnet omfatter emner fra geofag og biologi, med vekt på økologi, artskunnskap og bærekraftig
utvikling. Emnet belyser praktiske og didaktiske utfordringer knyttet til feltarbeid i biologi og geofag.
- Dyreceller og planteceller
- Livsprosesser i cellene: fotosyntese og celleånding
- Planters oppbygning og prosesser i planter
- Biologisk mangfold med vekt på grupper og arter av organismer som er tilpasset norsk natur
- Økologi, økosystemer og bærekraft
- Indre og ytre geologiske prosesser, det platetektoniske systemet
- Mineraler og bergarter, bergartssyklusen
Kjemi 1-2
Temaet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen
- Praktisk arbeid i kjemi
- Periodesystemet, stoffers oppbygning, egenskaper og nomenklatur
- Kjemiske bindinger, sterke og svake
Kjemiske reaksjoner, reaksjonsligninger, reaksjonsfart
- Fellingsreaksjoner
- Forbrenningsreaksjoner
- Grunnleggende organisk kjemi fra hverdagen, karboksylsyrer og fett
Fysikk 1-2
Temaet omfatter teori, praktisk arbeid og didaktikk knyttet til grunnleggende begreper og fenomener i fysikkundervisning i grunnskolen.
- Krefter - grunnkonsepter i mekanikk og bevegelse: kontaktkrefter: fjernkrefter, trykk, oppdrift, magnetisme og elektrisitet
- Energi - overføring, bevaring, og kvalitet: energi, arbeid, effekt og virkningsgrad.
- Partikler - partikkelmodellen, termofysikk: varme, temperatur, varmeoverføring, aggregattilstander og faseoverganger.
- Bølger: Lyd, lys og hvordan det påvirker omgivelser og sanser.
System og systemtenkning ¿ solsystemet: fenomener knyttet til jord, sol, måne og solsystemets oppbygging.
-
Arbeids- og undervisningsformer
Se fagplanen.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:
Felles i temaene Fysikk 1-2, Kjemi 1-2, Jorda 1 og Kroppen 1-2:
- Individuell praktisk prøve i laboratorieteknikker og praktisk arbeid (30 minutter)
I temaet Jorda 1-2:
- Individuell test i arter og objekter (20 minutter)
I temaet Naturfagdidaktikk 1-2:
- Lage en ¿omvendt undervisning¿-sekvens (Flipped classroom) fra valgfritt praktisk arbeid. Grupper på 2-3 studenter (omfang 3-5 minutters undervisningssekvens)
Aktiviteter med obligatorisk deltakelse
Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det knyttet 100 % deltakelse til aktivitetene som er nevnt nedenfor.
I temaet Jorda 1-2:
- Feltkurs med for- og etterarbeid i Oslo-området uten overnatting (omfang 3-4 dager). Det er svært vanskelig å tilegne seg kunnskaper om feltarbeid i naturen på egen hånd. Derfor er denne delen av undervisningen obligatorisk.
Felles i temaene Fysikk 1-2, Kjemi 1-2 og Kroppen 1-2:
- Deltakelse på presentasjonsdag av ¿omvendt¿ undervisningssekvens. Dersom studenten har gyldig fravær fra denne dagen, vil det bli tilrettelagt for en kompensatorisk oppgave/opplegg. Form og omfang avtales med faglærer.
Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.
-
Vurdering og eksamen
Eksamensform
Eksamen består av en 4-timers individuell skriftlig eksamen under tilsyn.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.
-
Hjelpemidler ved eksamen
Kalkulator - ikke programmerbar.
-
Vurderingsuttrykk
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
-
Sensorordning
Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.