Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse Programplan
- Engelsk programnavn
- Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 8 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap bygger på grunnskolelærerutdanning og er rettet mot arbeid i utdanningssektoren. Studiet bygger på minst tre års grunnutdanning hvorav til sammen ett år må være en fordypning på 60 studiepoeng i et obligatorisk grunnskolefag eller i pedagogikk, eventuelt en kombinasjon av pedagogikk og utdanningsledelse. Studiet kan tas som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium over fire studieår, med unntak for enkelte fagfordypninger.
Ved opptak velges en fagfordypning på 30 studiepoeng (to emner à 15 studiepoeng) blant skolefagene engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk tegnspråk, RLE, samfunnsfag eller begynneropplæring, eller blant fagfordypningene profesjonspedagogikk, spesialpedagogikk, utdanningsledelse eller pedagogisk veiledning.
Studiet skal styrke faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse for arbeid i skole- og utdanningssektoren. Slik kompetanse er relevant for undervisning og veiledning, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, faglig og administrativ ledelse i grunnopplæringen, og for faglig og pedagogisk veiledning.
Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studium og oppgave skal samlet gi kompetanse både til å arbeide med FoU innen utdanningsfeltet og i andre stillinger der det stilles krav om forskningsmessig kompetanse. Det kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer.
Studiet fører fram til graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse, på engelsk Master of Educational Sciences for Basic Education. Det vil framkomme på vitnemålet hvilken fordypning studenten tar i studiet.
Fordypningskravet (60 studiepoeng) som kreves for opptak danner grunnlaget for videre fordypning i masterstudiet. Alle må søke seg inn på ønsket fagfordypning. I spesielle tilfeller kan en student etter søknad endre valg av fordypning etter påbegynt studium dersom øvrige krav er innfridd. Fakultetet kan begrense tilbudene som lyses ut (hvilke fagfordypninger) for hvert opptak. Igangsetting av fagfordypningene forutsetter tilstrekkelig antall søkere.
Søkere med fullført Lærerspesialistutdanning i begynneropplæring, matematikk, norsk, engelsk eller spesialpedagogikk (hver på 60 studiepoeng) kan få dette innpasset i masterstudiet. Det må søkes om opptak til studiet på vanlig måte, og etter opptak kan det søkes om å få innpasset lærerspesialistutdanningen i de fem nevnte fagene som del av studiet. Disse studentene følger et tilrettelagt løp av masterstudiet på deltid.
Søkere med fullført Nasjonal rektorutdanning eller tilsvarende kan få dette innpasset etter opptak. Eventuelt ytterligere innpassing må det søkes om på vanlig måte. For søkere som har nasjonale videreutdanningsmoduler (hver på 15 studiepoeng) i skoleledelse på masternivå, kan det i tillegg søkes om å få innpasset inntil 30 studiepoeng av disse. Også disse studentene vil følge et tilrettelagt løp av masterstudiet på deltid.
Målgruppe
Sentrale målgrupper er søkere som er kvalifisert for arbeid i skolen med minst treårig lærerutdanning for grunnskolen eller søkere med annen utdanning av minimum tre års varighet som kvalifiserer for undervisning i grunnopplæringen, og som vil spesialisere seg innen skolefaglig og pedagogisk arbeid eller utdanningsledelse.
Opptakskrav
Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.
Det generelle grunnlaget for opptak er:
- Fullført lærerutdanning som kvalifiserer til undervisning i skolen
Øvrige krav:
- For opptak til fagfordypning i skolefagene engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk tegnspråk, RLE, samfunnsfag eller begynneropplæring, samt for fagene profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk: Det stilles krav om at søker har en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i det faget en søker opptak til. For opptak til fagfordypning i begynneropplæring kreves minst 30 studiepoeng i norsk og matematikk og en påbygging til minst 60 studiepoeng i ett av de to fagene.
- For opptak til fagfordypning i norsk tegnspråk kan søkere med minst tre års dokumentert erfaring fra undervisning i faget norsk tegnspråk søke om realkompetansevurdering for å kompensere for manglende 60 studiepoeng i faget norsk tegnspråk. Til fordypningen i norsk tegnspråk kan du ha annen treårig pedagogisk utdanning.
- For opptak til fagfordypning i profesjonspedagogikk, spesialpedagogikk og pedagogisk veiledning kreves minst 60 studiepoeng i pedagogikk. Det kreves dokumentert at fagdidaktikk inngår.
- For opptak til fagfordypning i utdanningsledelse kreves minst 30 studiepoeng i pedagogikk/pedagogikk og elevkunnskap. I tillegg kreves 30 studiepoeng fra Nasjonale rektorutdanning (på masternivå) eller tilsvarende
For søkere med utenlandsk lærerutdanning kreves godkjenning som lærer fra NOKUT (fra og med 2020) eller Utdanningsdirektoratet/Udir (til og med 2019). Se www.nokut.no for mer informasjon om godkjenning av utenlandsk lærerutdanning.
Læringsutbytte
Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige, fagdidaktiske, didaktiske og forskningsmessige læringsutbytte innen skolerettet utdanningsvitenskap med relevans for grunnopplæring definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har fordypet kunnskap på sitt fagfelt med klar relevans for grunnopplæringen
- behersker relevant vitenskapsteori og metodologi innen skolerettet utdanningsvitenskap
- har teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger
- har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig sitt fagfelts kunnskapsgrunnlag
Ferdigheter
Kandidaten
- kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innen sitt fagfelt
- kan gjøre forskningsmessige studier av faglig relevante sammenhenger innen feltet
- kan håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
- kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling på sitt fagfelt innen grunnopplæring
- kan diagnostisere behov for ny kunnskap som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap
- kan formidle egen og andres forskning skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
- kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
Arbeids- og undervisningsformer
Masterstudiet vektlegger selvstendighet, prosess og progresjon. Det veksles derfor mellom forelesninger, seminarer, seminarpresentasjoner, veileder- og studentrespons, samtaler, diskusjoner i større og mindre grupper, skriving av essay/fagartikkel og masteroppgave.
Det legges vekt på at arbeidsmåter og arbeidskrav i studiet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de praksiserfaringer og den faglige bakgrunn som studentene måtte bringe med seg inn i studiet.
Internasjonalisering
Studiet skal gi innsikt og erfaring i hvordan digitale verktøy og teknologi kan anvendes i fag- og yrkesopplæringen for å realisere målet om likeverdig opplæring for alle elever. Den raske teknologiske utviklingen i samfunnet medfører endringer i arbeidslivet, som bør gjenspeiles i skole og yrkesfaglig opplæring. Ny teknologi fordrer endrede pedagogiske og didaktiske rammer, og påvirker undervisning og læringsprosesser. Elevaktive undervisnings- og læringsformer er sentralt i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Digital teknologi er et sentralt verktøy for nye tilnærminger, og lærere skal bruke digitale verktøy, læremidler og ressurser i arbeidet med å videreutvikle og forbedre elevenes læring. Lærere ved de ulike yrkesfaglige utdanningsprogram møter en variert elevgruppe med behov for tilrettelegginger både innenfor det ordinære tilbudet og som del av den spesialpedagogiske tilretteleggingen. God digital kompetanse hos elever på utdanningsprogrammene kan styrke andre grunnleggende ferdigheter og øke måloppnåelse i fag, som ledd i frafallsforebyggende arbeid og øke sannsynligheten for læreplass.
Økende digital praksis i opplæringen forutsetter digitale ferdigheter hos den enkelte lærer, og i skolen som organisasjon. Læreres digitale kompetanse og evne til digitalt læringsdesign kan gjøre yrkesfagene mer praktiske og stimulere elevenes engasjement og utforskertrang, slik det kommer frem i LK20. God pedagogisk bruk av digitale verktøy og teknologi krever profesjonsfaglig digital kompetanse hos både lærere og elever. Lærere som lykkes med sin pedagogiske IKT-bruk kjennetegnes ved at de har en høy digital kompetanse, har gode klasseledelsesevner, de mestrer digital underveisvurdering og evner å tilpasse undervisningen til et stadig mer digitalisert samfunn og skole.
Studentenes digitale praksis og utprøving av digital teknologi med elever på egen eller annen egnet arbeidsplass, står sentralt i hele studiet. Det er stor variasjon i yrkesfagene og det vil være nødvendig å tilpasse de digitale virkemidlene til fagenes egenart.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Målgruppen for studiet er primært yrkesfaglærere i videregående skoler som underviser i programfag på yrkesfaglige utdanningsprogram, men også instruktører og faglige ledere i bedrift, avdelingsledere for yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående skole, fellesfaglærere som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogram og fagskolelærere.
Vurdering og sensur
Veilednings- og vurderingsordningen skal tjene de verdier, det læringsutbytte, de emner og arbeidsformer som er sentrale innenfor fagfordypningene. Veiledning og vurdering skal skje fortløpende gjennom begge studieår. Etter hvert emne og hvert semester skal studenter og faglærere vurdere og oppsummere undervisning og andre læringsaktiviteter. Skriftlige arbeider skal følges opp av fagansvarlig med både skriftlig og utdypende muntlig veiledning og vurdering. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å stimulere den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et læringsmiljø som er trygt, men samtidig utfordrende.
Se hver enkelt emneplan for mer informasjon om vurdering/eksamen.
Karakterskala og sensorordninger
Alle emner benytter gradert karakterskala med A-E som bestått karakter og F som ikke bestått. I emner der det benyttes to interne sensorer ved avsluttende vurdering/eksamen, brukes tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.
Alle de fire delene av studiet må være bestått for å oppnå graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk. Karakterene fra alle studiets emner blir påført vitnemålet.
Rettigheter og plikter ved eksamen
Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Vurderingskriterier
A: Fremragende
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært høyt kunnskapsnivå. Svært god analytisk evne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.
B: Meget god
Meget god prestasjon. Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.
C: God
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Viser god selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.
D: Nokså god
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold, men oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.
E: Tilstrekkelig
En prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene gitt som læringsutbyttebeskrivelser. Kandidaten viser begrenset, men tilstrekkelig, analytisk evne, forståelse og selvstendighet. Kandidaten har tilstrekkelig oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.
F: Ikke bestått
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene.
Øvrig informasjon
Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har bred kunnskap om digitale verktøy og teknologi, og tilrettelegging som fremmer elevenes læringsutbytte og likeverdig opplæring
- har kunnskap om dybdelæring, læringsstrategier og hensiktsmessige arbeidsmåter knyttet til bruk av digitale verktøy og teknologi i tilpasset opplæring
- har kunnskap om profesjonsfaglig digital kompetanse innen eget programområde
- kjenner til nasjonale og internasjonale styringsdokumenter og retningslinjer knyttet til læring og undervisning i digitale omgivelser
Ferdigheter
Studenten
- kan vurdere elevenes individuelle læringsbehov, samt gjennomføre og evaluere tiltak knyttet til anvendelse av digitale verktøy og teknologi i tilpasset opplæring
- kan produsere multimodalt innhold, på en formålstjenlig måte, som kan anvendes i fag- og yrkesopplæringen
- kan utvikle undervisningsopplegg basert på formålstjenlig undervisningsdesign og digital teknologi
- kan planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere utviklingsarbeid i egen undervisning og i profesjonsfellesskapet
Generell kompetanse
Studenten
- kan forankre bruk av digitale verktøy i pedagogisk teori og oppdatert forskning
- kan evaluere og vurdere egen undervisning
- har endrings- og utviklingskompetanse til å møte framtidens digitale behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
- har kunnskap om personvern og etikk i teknologirike læringsmiljøer