SKUT4441 Fagfordypning i utdanningsledelse 1 Emneplan

Ledelse av lærings- og læreplanarbeid.

Emnet skal gi økt kunnskap og ferdigheter for å kunne løse konkrete utfordringer ved læreplanarbeid som skal gjøre barn og unge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring. Emnet innbefatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskaper i lærings- og læreplanarbeid og tilsvarende ferdigheter i å lede lærings- og læreplanarbeid i skolen.

Det nye læreplanverket introduserer et nytt kompetansebegrep som forutsetter aktive elever som tar ansvar for egen læring gjennom blant annet å fordype seg i utvalgte læringstemaer. Tilsvarende vil ideene i det nye læreplanverket utfordre lærerrollen. I arbeidet med lærings- og læreplanarbeidet vil rektor derfor måtte utvikle og lede skolens profesjonsfellesskap på en måte som skaper motivasjon og endringsvilje gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring. En kritisk fase i arbeid med læreplananalyse er at samtalene om læreplanen blir på et abstrakt nivå og ikke fører til ny praksis. For å kunne lede lokalt læreplanarbeid må derfor skoleledere kjenne til og identifisere de ulike læreplannivåene; ideenes læreplan, den formelle læreplan, den oppfattede læreplan, den operasjonaliserte læreplan, og den erfarte læreplan. Disse læreplannivåene eller læreplanens ulike ansikter gir en god analytisk tilnærming til læreplanarbeidet. Det understreker at en læreplan er noe langt mer enn et dokument. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak, samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal emnet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• spesialisert kunnskap om tolking og forståelse av læreplanverket
• avansert kunnskap om ideene i det nye læreplanverket
• dybdeinnsikt i hvordan læreplanendringene påvirker skolens etiske og verdimessige fundament
• dybdeinnsikt i hvordan ansvarliggjøring skjer gjennom kompetanseutvikling
• inngående kunnskap om hvordan skoleledere i samarbeid med skolens tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt læringsfellesskap

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en læreplananalyse
• lede analyseprosesser i personalet
• utvikle ledelse som lagarbeid og mellomledernes potensiale
• lede praktisk utprøving av tiltak i egen organisasjon og evaluering av disse sammen med tilsatte
• lede skolens kompetanseutvikling i et profesjonelt læringsfellesskap

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere og forstå hvilken betydning utfordringer i læreplanverket har for elevens læring
• ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i et læreplanarbeid
• se sammenhenger mellom læreplanverket og de ansattes lærings- og utviklingsarbeid og elevens læringsmiljø
• kommunisere med allmennheten og skolens interessenter om hvordan læreplanverket kan bidra til utvikling av elevenes læring

Emnet har fokus på kunnskapsbasert folkehelsearbeid med særlig vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten. Sentrale temaer vil være hvordan helseutfordringer fordeler seg i befolkningen. Du vil derfor lære om hvordan faktorer som utdanning, arbeid og levekår og miljø er forhold som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i befolkningen på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Barn og unges oppvekstmiljø er også en del av emnet.

I kommunehelsetjenesten har sykepleiere et viktig ansvar for å tilby omsorg og veiledning til ulike befolkningsgrupper, inkludert friske, utsatte og marginaliserte grupper. Et tema er hvordan utvikling av tjenestetilbud og bruk av teknologi i helsetjenesten har betydning for sosiale, etiske og politiske spørsmål.

I dette emnet får du innsikt i vitenskapelige metoder og gjennomfører et gruppeprosjekt knyttet til hospitering i praksis (3 uker) der dere planlegger og gjennomfører et prosjekt under veiledning. Prosjektarbeidet gir gruppen mulighet til å utforske et valgfritt problemområde og bruke egnede metoder for datainnsamling og analyse. Resultatene presenteres muntlig i tillegg til skriftlig i en prosjektoppgave.

I dette emnet studerer du sammen med studenter som er på utveksling til OsloMet og mye av undervisningen tilrettelegges med engelsktalende grupper.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidskravet omfatter tre komponenter og skal gjennomføres individuelt:

• Velge ut og definere et utprøvingstiltak knyttet til et tema i emnet som forankres i skoleeiers planverk.
• Lage utkast til plan og gjennomføring av utprøvingstiltaket i egen praksis.
• Produsere en rapport som inneholder beskrivelse, analyse og vurdering av utviklingstiltaket (omfang 2000 ord +/-10 %).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 % deltakelse. Begrunnelsen for dette er at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene i undervisningsøktene. Ved fravær utover 20 % vil det gis kompensatorisk arbeid. Form og omfang bestemmes av faglærer. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 % samlet undervisningstid.

For å begynne på dette emnet må du ha bestått:

• Første studieår eller tilsvarende

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive helse- og sosialtjenestenes hensikt, organisering og koordinering, og kjenne til relevante lover og forskrifter
• kan beskrive FNs bærekraftmål og målenes betydning for folkehelsen
• kan forklare hvordan pasienters helsekompetanse har betydning for livsstilsendring og samvalg
• kan beskrive forholdet mellom arbeid, sosial deltakelse og helse
• kan gjøre rede for forhold som påvirker barn og unges oppvekstmiljø og kan forklare hvordan aktivitet og trivsel har betydning for helse, velvære og forebygging av sykdom for alle grupper av befolkningen
• kan beskrive sentrale problemstillinger relatert til kvinnehelse
• kan beskrive sentrale problemstillinger relatert til seksuell helse og seksuelt overførbare sykdommer
• kan beskrive hvordan migrasjon, flukt og juridisk status kan påvirke den enkeltes helse
• kan reflektere over helsefremmende og forebyggende arbeid på individ-, gruppe og samfunnsnivå med vekt på hvordan digitale løsninger kan støtte forebyggingsstrategier og de helsefremmende tiltakene
• kan beskrive grunnleggende begreper, mekanismer og verktøy bak digitalisering og beskrive hvordan digitalisering former offentlig og privat liv
• kan forklare innvirkningen av digitalisering, tilgjengeligheten av teknologi, og betydningen av digital kompetanse på menneskers liv, folkehelse og sosiale helseforskjeller
• kan beskrive sosial ulikhet i helse og kjenner til nasjonale og globale konsekvenser av ulikhet
• kan beskrive hvordan forskning kan bidra til kunnskapsutvikling for å forstå folkehelse og behov i samfunnet, som eksempelvis teknologisk utvikling
• har kunnskap om hvordan ulike problemstillinger gir føring for relevant forskningsmetode

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over etiske spekter knyttet til folkehelsearbeid som har til hensikt å endre atferd
• kan identifisere ulike helsefremmende og forebyggende strategier og tiltak, og vurdere disse i lys av bærekraftsmålene
• kan reflektere over samers status som urfolk relatert til utforming av helse- og sosialtjenesten
• kan gi eksempler på hvordan digitale løsninger kan påvirke sosiale determinanter knyttet til helse og livsstil
• kan anvende faglig kunnskap og vitenskapelige metoder for å planlegge og gjennomføre et prosjekt i helsefremmende og forebyggende arbeid
• kan reflektere rundt kvalitetsbegrep i kvalitative versus kvantitative metoder som validitet, reliabilitet, gyldighet og pålitelighet
• kan reflektere over etiske dilemma knyttet til innsamling og bruk av helsedata i ulike kontekster
• kan identifisere etiske utfordringer i bruk av helseteknologi i helsetjenesten
• kan beherske generell førstehjelp

Generell kompetanse

Studenten

• kan diskutere faktorer som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i grupper eller befolkningen som helhet
• kan diskutere hvordan teknologi og digitale strategier kan bidra til å oppnå bærekraftsmålene
• kan reflektere over helserisiko hos personer som lever med krevende omsorgsoppgaver, rusproblemer i familien, mennesker som har opplevd omsorgssvikt og/-eller vold i nære relasjoner
• kan diskutere hvordan digitale teknologier kan bygge og påvirke tverrprofesjonell samhandling i helsetjenestene
• kan reflektere over hvordan ulike metodevalg kan gi ulik type kunnskap
• kjenner til tiltak for å bevare liv og helse ved storulykker og i krise- og katastrofesituasjoner

Forelesninger, undervisningsopplegg fra universitetsbiblioteket, prosjektbaserte studier i praksis (5 uker), gruppearbeid, kurs i førstehjelps, selvstudier og deltakelse med fremlegg på seminar.

En intern og en ekstern sensor.