EPN-V2

Vocational Teacher Education - Healthcare, Childhood and Youth Development Programme description

Programme name, Norwegian
Yrkesfaglærerutdanning i helse- og oppvekstfag, deltid
Valid from
2017 FALL
ECTS credits
180 ECTS credits
Duration
8 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i helse- og oppvekstfag er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i helse- og oppvekstfag.  

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også gi et godt grunnlag for å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og i voksenopplæring.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:

  • Skolen i samfunnet.
  • Ledelse av læringsprosesser.
  • Pedagogikk og yrkesdidaktikk.
  • Faglig kompetanse.
  • Etikk.
  • Samhandling og kommunikasjon.
  • Endring og utvikling.

Target group

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2016 og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 av 17.oktober 2018.

Naturfag henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 5. – 10. trinn.

Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.

Admission requirements

Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen. Studiet tilbys som et oppdragsstudium i regi av Seksjon for oppdragsadministrasjon ved OsloMets Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, og tilbys som del av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere.

Learning outcomes

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8. - 13. trinn)
  • har kunnskap om helse-, skole- og oppvekstsektorens oppbygning og organisering, og om gjeldende lovverk og styringsdokumenter for den enkelte sektor
  • har bred kunnskap om pedagogikk og yrkesdidaktikk, om fellestrekk og forskjeller mellom yrkene som inngår i utdanningsprogrammet og dybdekunnskap innen eget primæryrke
  • kan sette yrkesopplæring og yrkesutøvelse i helse- og oppvekstfaglige yrker inn i et bredt historisk, kulturelt og globalt perspektiv
  • har bred kunnskap om de helse- og omsorgsutfordringer som helse- og oppvekstfaglige yrkesutøvere vil møte i sin yrkesutøvelse, og om forebyggende helsearbeid rettet mot ulike brukergrupper
  • har bred kunnskap om ungdomskultur, barn og unges helse, utvikling og læring og om ungdom i vanskelige situasjoner
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
  • kan vurdere hvilke krav til kompetanse og personlige egnethet som de enkelte yrkene innen utdanningsprogrammet stiller, og kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske og yrkesdidaktiske kunnskaper til å gi en variert og relevant opplæring
  • kan identifisere grunnleggende ferdigheter som er sentrale for yrkene i utdanningsområdet, og integrere et systematisk arbeid med disse i opplæringen
  • kan vurdere, og dokumentere elevers/lærlingers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
  • kan analysere egne behov for kompetanseheving, og kan reflektere over og videreutvikle egen yrkesutøvelse i lys av aktuell forskning og samfunnsmessige og kulturelle endringer
  • kan orientere seg i faglitteratur og aktuelle forskningsresultater, forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier, og kunne gjennomføre yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i helse- og oppvekstsektorens verdigrunnlag, fag- og yrkesetiske problemstillinger og dilemmaer, og kan arbeide systematisk med dannelse av eleven/lærlingen som yrkesutøver
  • kan gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne, skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø, og motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
  • kan kommunisere og samhandle med mennesker uavhengig av sosial, religiøs og etnisk bakgrunn, og kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger, kolleger, foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere
  • kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
  • har endrings- og utviklingskompetanse til å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv, og kan videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk samfunn

Content and structure

Opptakskravet er allmenn-/grunnskole-/faglærerutdanning eller PPU. I tillegg kreves bestått naturfag 1 trinn 5-10 (30 studiepoeng) eller tilsvarende (for eksempel naturfag 1 fra allmennlærerutdanning) [1]. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer, eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i naturfagundervisning. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin.

[1] Faget natur, samfunn og miljø fra allmennlærerutdanningen gir ikke tilstrekkelig bakgrunn i naturfag.

Optional course Spans multiple semesters

2nd year of study

3. semester

4. semester

4th year of study

8. semester

Teaching and learning methods

For nærmere informasjon, se emneplanene.

Practical training

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

  • Yrkesfaglig praksis skal tilsvare 60 dager veiledet praksis fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i yrkeskultur og yrkesutøvelse på arbeidsplassen.
  • Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager veiledet praksis knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. Ti dager pedagogisk praksis gjennomføres på ungdomstrinnet knyttet mot emnet Ungdom, oppvekst og livsløp.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap). Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer. Dokumentasjon av yrkesfaglig praksis gjøres på eget skjema og skal ha underskrift fra både praksissted og student. Skjemaet inneholder opplysninger om antall dager i praksis og leveres inn på Fronter. Dersom en student er syk eller av andre grunner ikke får levert dokumentasjon innen fastsatt frist får studenten ikke gå opp til eksamen.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn (60 dager). Totalt skal studentene gjennomføre 70 dager pedagogisk praksis.

Studenten gjennomfører fire praksisperioder i løpet av studiet:

  • 1. praksisperiode : 20 dager, fortrinnsvis på vg2 eller vg3 innen eget fagområde i den videregående skole.
  • 2. praksisperiode : 20 dager, fortrinnsvis på vg1 i helse- og oppvekstfag i den videregående skole.
  • 3. praksisperiode : 10 dager, pedagogisk praksis ved ungdomstrinnet direkte knyttet til emnet Mat, helse og helsefremmende aktiviteter.
  • 4. praksisperiode : 20 dager valgfri pedagogisk praksis knyttet til videregående opplæring eller andre opplæringsarenaer som for eksempel bedrifter, opplæringskontor og fagene Mat og helse, Arbeidslivsfag og aktuelle valgfag i grunnskolen.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De ulike periodene vurderes til bestått/ikke bestått. Karakteren fastsettes i samarbeid mellom praksislærer og lærer fra høgskolen ved slutten av hver praksisperiode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må være bestått før neste periode kan påbegynnes. Det er krav om 100 prosent tilstedeværelse i praksis.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått

ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved HiOA.

Internationalisation

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i helse- og oppvekstfag har tilrettelagt for studentutveksling i 3. semester. Dette gjelder emne YLHOH2000, YLHOD2000, YLHOHO2100 og YLHOD2100. Emnene kan tilrettelegges for engelskspråklige studenter.

Work requirements

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og gjennomføres/leveres til godkjenning ytterligere én gang før ordinær eksamen.

Da studiet er samlingsbasert, prosessorientert og erfarings basert, er tilstedeværelse svært viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Derfor settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene tilsvarende 80 prosent av samlingsdagene i hvert emne. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 prosent, kan studenten pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.

Assessment

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærere, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.

Other information

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. 

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.

Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i all praksisopplæring.