Bachelor's Programme in Vocational Teacher Education in Building and Construction Programme description

Målgruppen for emnet er ledere i barnehage og skole som har fullført og bestått Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager (30 studiepoeng) eller Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 studiepoeng i ledelse eller tilsvarende.

For å bli tatt opp til årsstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen i design-, håndverks- og medieproduksjonsyrker
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak i design-, håndverks- og medieproduksjonsyrker
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8. -13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan planlegge, begrunne, forklare, gjennomføre, vurdere og dokumentere avansert yrkesfaglig arbeid
• kan forklare og drøfte kompliserte prosesser i eget yrkesfag
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8. - 13. trinn)
• kan beherske relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan etablere og vedlikeholde nettverk
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan utøve og analysere avansert faglig arbeid (planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere) og kunne forklare avanserte prosesser og funksjoner i eget yrkesfag
• kan kritisk analysere læreprosesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker, med utgangspunkt i målene for opplæringen, kravene i yrket og kunnskapsbehov i samfunnet
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav og elevenes individuelle læringsbehov og utdanningsplaner
• kan analysere yrkesutøvelse i ulike yrker i eget utdanningsprogram (design, håndverk/ medieproduksjon), forklare og vurdere yrkenes fellestrekk, som grunnlag for å lede oppdatert og yrkesrelevant opplæring
• kan utføre arbeidet som fagarbeider og yrkesfaglærer i henhold til fagenes normer, samfunns- og yrkesetiske verdier, tilrettelegge for og lede opplæring som fremmer yrkesstolthet
• kan vurdere egen yrkesutøvelse som fagarbeider i et samfunnsperspektiv, og kunne bidra i en bærekraftig fagutvikling i eget lære-/yrkesfag
• kan bidra til yrkesfaglig og yrkespedagogisk utvikling, og kunne delta i og lede forskningsbasert endrings og utviklingsarbeid på egen arbeidsplass
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø

kan kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet 

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk oppmøte på samlingene.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

• Erfaringslæring

Studentene skal bli bevisst og kunne reflektere over egne yrkeserfaringer for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin profesjonsutvikling. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Undervisning gjennomføres på deltid de føreste semestrene og heltid det siste semesteret. Praksis gjennomføres på heltid alle tre semestrene. Undervisningen på Høgskolen tar i bruk varierte arbeidsformer og undervisningsmetoder. Med bakgrunn i studentenes norskspråklige ferdigheter vil en eventuell opplæring i norsk språk, praksisopplæring og fagopplæring i kompletterende lærerutdanning være nært knyttet sammen. Individuelt arbeid i form av selvstudium, fagskriving og oppgaveløsning veksler med gruppearbeid, arbeid i klassen og forelesninger. Flere oppgaver og arbeidskrav vil være knyttet til studentens erfaring og arbeid på praksisskolen. Emne 4 består av en FOU-oppgave, se nærmere beskrivelse i emneplanen. For nærmere beskrivelse av praksis, se egen praksisplan for studiet.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning 1 gang.

Da studiet er samlingsbasert, prosessorientert og erfaringsbasert ser vi på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte.

Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reel dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene tilsvarende 80 % av samlingsdagene i hvert emne. Relevant alternativ aktivitet kan godkjennes etter søknad. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan studenten pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.

Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren er beskrevet i hver enkelt emneplan. 

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførsler. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan og i undervisningsplanen studentene får ved semesterstart.

Obligatorisk tilstedeværelse

Læringen forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i emnene, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Kompletterende lærerutdanning for flyktninger har derfor følgende krav om deltakelse:

• Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen.

Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke oppfyller kravet om deltakelse i undervisningen, må levere kompensatorisk oppgave om det aktuelle temaet.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. 

Vurderingsordningene varierer i løpet av studiet og det benyttes interne og eksterne sensorer.

Studentenes rettigheter og plikter ved eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen.

Vurderingskriterier ved bruk av gradert karakter:

A: Fremragende : Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus regulerer bruken av sensorer på studiet .

Omfanget av de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer, før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer samt forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen. 

Skikkethetsvurdering

Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.

• Godkjent av prodekan LUI 04.06.2014
• Gjeldende fra høstsemesteret 2014
• Redaksjonelle endringer 24.08.2015
• Siste endringer godkjent av prodekan LUI 10.09.2015
• Siste endringer godkjent av prodekan 24.11.2016
• Redaksjonell endring 07.09.2017
• Redaksjonelle endringer 28.02.2018