Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor's Programme in Vocational Teacher Education in Building and Construction Programme description
- Programme name, Norwegian
- Yrkesfaglærerutdanning i bygg- og anleggsteknikk, desentralisert
- Valid from
- 2019 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i bygg- og anleggsteknikk er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.
Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.
Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder
- skolen i samfunnet
- ledelse av læringsprosesser
- pedagogikk og yrkesdidaktikk
- faglig kompetanse
- etikk
- samhandling og kommunikasjon
- endring og utvikling
Target group
Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving
Admission requirements
- fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen bygg- og anleggsteknikk
- minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
- generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse
Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.
Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.
Learning outcomes
Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011.
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
- har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
- kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
- har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
- har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
- har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
- kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
- kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
- kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
- behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
- kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
- kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
- kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
- kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
- kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
- kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere
Content and structure
Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av
- profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
- yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp
yrkesfaglig dybde 60 stp
Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.
Bachelorutdanningen tilbys i tre ulike former:
Samlingsbasert
Opplæringen er samlingsbasert og nettstøttet, med samling på OsloMet på fredager. Studiet starter med en oppstartssamling på universitetet i begynnelsen av august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper som gjennomfører gruppemøter minimum én gang per uke.
Nettbasert
Opplæringen er nettbasert med en til to samlinger på campus i semesteret. Samlinger og veiledning skjer ellers via nett. Studentene organiseres i nettgrupper som gjennomfører ukentlige gruppemøter. Nettsamlingene i regi av faglærer foregår hovedsakelig på fredager, annen styrt studieaktivitet foregår etter avtale med studentgruppe og veileder. I tillegg er det lagt opp til annen nettaktivitet som kan gjennomføres fritt innenfor gitte tidsrammer. De samlingene som er på campus går som regel over to dager, henholdsvis fredag og lørdag. Studiet starter med en introduksjon på nett og en samling på OsloMet i august/september, som den første av to samlinger i det første semesteret.
Desentralisert
Opplæringen er samlingsbasert og noe nettstøttet, med samlinger i den aktuelle fylkeskommunen fredager og noen lørdager. Studiet starter med en oppstartssamling i august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper (basisgrupper) som gjennomfører gruppemøter minimum en gang per uke. I tillegg organiseres studentene i faggrupper (knyttet til yrkesfaget de tilhører). Det kan også være aktuelt med noe nettsamlinger og veiledning via nett.
Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.
Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår
Profesjonsfaget
Profesjonsfaget består av yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Gjennom yrkespedagogisk utviklingsarbeid er hensikten å styrke en forsknings- og utviklingsbasert tilnærming til utvikling av kunnskap og praksis.
Yrkespedagogikk
Studiet i yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan ungdom og voksne videreutvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.
Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.
Yrkesdidaktikk
Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metoderedskaper, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.
Yrkesfaget
Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet.
Yrkesfaglig bredde
Studiet i yrkesfaglig bredde for bygg- og anleggsteknikk skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.
Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Bygg- og anleggsteknikk:
- Produksjon.
- Tegning og bransjelære.
- Grunnleggende ferdigheter
Yrkesfaglig dybde
Studiet i yrkesfaglig dybde for bygg- og anleggsteknikk skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.
Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. Den enkelte students kompetanse skal videreutvikles utover Vg3-nivå innenfor eget yrkesfag.
1. Anleggsteknikk
- Tegning og bransjelære
- Produksjon
- Yrkesfaglig fordypning
Asfaltfaget, vei og anleggsfaget, anleggsmaskinførerfaget, fjell og bergverksfaget og banemontørfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
2. Byggeteknikk
- Tegning og bransjelære
- Produksjon
- Yrkesfaglig fordypning
Tømrerfaget, betongfaget, murerfaget og stillasbyggerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
3. Klima-, energi- og miljøteknikk
- Tegning og bransjelære
- Produksjon
- Yrkesfaglig fordypning
Taktekkerfaget, ventilasjons- og blikkenslagerfaget og rørleggerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
4. Overflateteknikk
- Tegning og bransjelære
- Produksjon
- Yrkesfaglig fordypning
Renholdsoperatørfaget, industrimalerfaget og malerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
5. Treteknikk
- Tegning og bransjelære
- Produksjon
- Yrkesfaglig fordypning
Trelastfaget, trevare- og bygginnredningsfaget og limtreproduksjonsfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
6. Særløpsfag
- Tegning og bransjelære
- Produksjon
- Yrkesfaglig fordypning
Feierfaget, glassfaget, isolatørfaget, byggdrifterfaget og steinfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.
Fritak/godskriving av tidligere utdanning
Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanningen 8-13 trinn § 5 og Universitets- og høgskoleloven § 3-5 regulerer fritak/godskriving av tidligere utdanning.
I tillegg kan det gis fritak fra deler av studiet på grunnlag av realkompetanse, dvs kompetanse som er oppnådd på andre måter enn gjennom formell universitets- eller høgskoleutdanning, jfr. Retningslinjer for fritak for deler av studium ved OsloMet - storbyuniversitetet på grunnlag av realkompetanse.
Vurderingen av om det gis fritak/godskriving gjøres på bakgrunn av søknad med aktuelle vedlegg fra studenten, og det er klagerett på vedtaket
1st year of study
2nd year of study
3. semester
3rd year of study
5. semester
Teaching and learning methods
Studentene gjennomfører et IT-prosjekt i samarbeid med en relevant oppstartsbedrift, individuelt eller i gruppe på opp til 5 studenter. Gjennomføringen av emnet forutsetter et opphold ved en IT-oppstartsbedrift tilsvarende to dager i uken over en 12 ukers periode. Dersom prosjektet gjennomføres om sommeren skal arbeidet tilsvare 4 dager i uken over en 6-ukers periode.
OsloMet vil tilrettelegge for å koble en eller flere studenter i gruppe med et egnet prosjekt i en oppstartsbedrift. Forutsetningen for at bedriften kan delta er å stille med et godkjent IT-entreprenørskapsprosjekt og en kompetent veileder i bedriften. Videre vil OsloMet stille med en intern veileder ved OsloMet. Studentene vil utvikle en prototype for et produkt som er relevant for oppstartsbedriften, eller utvikle og implementere ny funksjonalitet i oppstartsbedriftens teknologi.
I tillegg til prosjektene som tilbys, kan studenten selv finner et oppdrag i en relevant bedrift, offentlig organisasjon eller ideell organisasjon som stiller med en veileder (såkalt ekstern veileder). Alle studentinitierte prosjekter må godkjennes av emnekoordinatoren før prosjektstart.
Valgemnet igangsettes forutsatt at det er et tilstrekkelig antall studenter som velger emnet.
Practical training
Ingen ut over opptakskrav.
Internationalisation
tter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten skal:
- bli kjent med sentrale problemstillinger knyttet til innovasjon og entreprenørskap
- forstå forretningsprosesser og organisatoriske strukturer i en oppstartsbedrift
- ha grunnleggende oversikt over muligheter for finansiering og støtte til oppstartsbedrifter
- ha innsikt i innovasjonsprosesser og utvikling av teknologi fra idé til prototype
- forstå rollen og viktigheten av FNs bærekraftsmål i utvikling i utviklingen av nye teknologiske løsninger
Ferdigheter
Studenten kan:
- ta et produkt eller en tjeneste gjennom de forskjellige fasene fra ide, design og utvikling til implementasjon og evaluering av prototype
- selvstendig gjennomføre et IT-prosjekt innenfor rammene av et oppstartsselskap og behersker grunnleggende problemstillinger som kjennetegner entreprenørskapsprosesser
- kommunisere skriftlig og muntlig de tekniske og forretningsmessige problemstillingene relevante til prosjektets temaområde, inkludert prosjektplan, prosjektaktiviteter og resultater til både en tekniskkyndig og ikke tekniskkyndig publikum
- utvikle nye løsninger som eksplisitt adresserer ett eller flere av FNs bærekraftsmål
Generell kompetanse
Studenten kan:
- anvende tekniske prinsipper for å løse ett eller flere problemer relevant for næringslivet.
- definere et problem og foreslå mulige innovative løsninger
- være i stand til å evaluere viktigheten av organisatorisk dynamikk og arbeidsrelasjoner i oppstartsselskaper
Work requirements
Veiledningstimer med ekstern og/eller intern veileder. Studentene vil arbeide alene eller i grupper på 2-5 studenter ved å gjennomføre et IT-prosjekt i en oppstartsbedrift.
Prosjektene velges/tildeles ved semesterstart.
Assessment
Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen:
- En prosjektskisse som beskriver hvordan gruppen vil gå fram for å gjennomføre sitt prosjekt.
- En standard samarbeidsavtale må inngås mellom oppstartselskapet og studenten(e), og denne må godkjennes av intern veleder før prosjektet kan starte.
- Tre møtereferater fra veiledningsmøter i løpet av prosjektperioden.
- Muntlig presentasjon midtveis i semesteret, individuelt eller i gruppe (maks. 5 studenter), 10 minutter + 5 minutter til spørsmål.
Fristene for prosjektskissen og møtereferater vil fremgå av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved semesterstart.
Other information
Skriftlig prosjektrapport (100% av karakteren)
Skriflig prosjektrapport levert på slutten av semesteret. individuelt eller i gruppe (maks. 5 studenter), 4000 ord +/-10 %
Normalt får alle i gruppen samme karakter, men under eksepsjonelle omstendigheter kan individuelle karakterer tildeles etter prosjektveilederen(e) og studieleder sin vurdering.
Eksamensresultat kan påklages.