Bachelor's Programme in Vocational Teacher Education in Building and Construction Programme description

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving

• fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen bygg- og anleggsteknikk
• minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
• generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid 

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere 

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

• profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
• yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp

yrkesfaglig dybde 60 stp

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Bachelorutdanningen tilbys i tre ulike former:

Samlingsbasert

Opplæringen er samlingsbasert og nettstøttet, med samling på OsloMet på fredager. Studiet starter med en oppstartssamling på universitetet i begynnelsen av august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper som gjennomfører gruppemøter minimum én gang per uke.

Nettbasert

Opplæringen er nettbasert med en til to samlinger på campus i semesteret. Samlinger og veiledning skjer ellers via nett. Studentene organiseres i nettgrupper som gjennomfører ukentlige gruppemøter. Nettsamlingene i regi av faglærer foregår hovedsakelig på fredager, annen styrt studieaktivitet foregår etter avtale med studentgruppe og veileder. I tillegg er det lagt opp til annen nettaktivitet som kan gjennomføres fritt innenfor gitte tidsrammer. De samlingene som er på campus går som regel over to dager, henholdsvis fredag og lørdag. Studiet starter med en introduksjon på nett og en samling på OsloMet i august/september, som den første av to samlinger i det første semesteret.

Desentralisert

Opplæringen er samlingsbasert og noe nettstøttet, med samlinger i den aktuelle fylkeskommunen fredager og noen lørdager. Studiet starter med en oppstartssamling i august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper (basisgrupper) som gjennomfører gruppemøter minimum en gang per uke. I tillegg organiseres studentene i faggrupper (knyttet til yrkesfaget de tilhører). Det kan også være aktuelt med noe nettsamlinger og veiledning via nett.

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget består av yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Gjennom yrkespedagogisk utviklingsarbeid er hensikten å styrke en forsknings- og utviklingsbasert tilnærming til utvikling av kunnskap og praksis.

Yrkespedagogikk

Studiet i yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan ungdom og voksne videreutvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metoderedskaper, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet.

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for bygg- og anleggsteknikk skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Bygg- og anleggsteknikk:

• Produksjon.
• Tegning og bransjelære.
• Grunnleggende ferdigheter

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for bygg- og anleggsteknikk skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. Den enkelte students kompetanse skal videreutvikles utover Vg3-nivå innenfor eget yrkesfag.

1. Anleggsteknikk

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Asfaltfaget, vei og anleggsfaget, anleggsmaskinførerfaget, fjell og bergverksfaget og banemontørfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

2. Byggeteknikk

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Tømrerfaget, betongfaget, murerfaget og stillasbyggerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

3. Klima-, energi- og miljøteknikk

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Taktekkerfaget, ventilasjons- og blikkenslagerfaget og rørleggerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

4. Overflateteknikk

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Renholdsoperatørfaget, industrimalerfaget og malerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

5. Treteknikk

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Trelastfaget, trevare- og bygginnredningsfaget og limtreproduksjonsfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

6. Særløpsfag

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Feierfaget, glassfaget, isolatørfaget, byggdrifterfaget og steinfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

Fritak/godskriving av tidligere utdanning

Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanningen 8-13 trinn § 5 og Universitets- og høgskoleloven § 3-5 regulerer fritak/godskriving av tidligere utdanning.

I tillegg kan det gis fritak fra deler av studiet på grunnlag av realkompetanse, dvs kompetanse som er oppnådd på andre måter enn gjennom formell universitets- eller høgskoleutdanning, jfr. Retningslinjer for fritak for deler av studium ved OsloMet - storbyuniversitetet på grunnlag av realkompetanse.

Vurderingen av om det gis fritak/godskriving gjøres på bakgrunn av søknad med aktuelle vedlegg fra studenten, og det er klagerett på vedtaket

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

• profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
• yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp

yrkesfaglig dybde 60 stp

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike fagområdene.

Bachelorutdanningen tilbys i tre ulike former:

Samlingsbasert

Opplæringen er samlingsbasert og nettstøttet, med samling på OsloMet på fredager. Studiet starter med en oppstartssamling på universitetet i begynnelsen av august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper som gjennomfører gruppemøter minimum én gang per uke.

Nettbasert

Opplæringen er nettbasert med en til to samlinger på campus i semesteret. Samlinger og veiledning skjer ellers via nett. Studentene organiseres i nettgrupper som gjennomfører ukentlige gruppemøter. Nettsamlingene i regi av faglærer foregår hovedsakelig på fredager, annen styrt studieaktivitet foregår etter avtale med studentgruppe og veileder. I tillegg er det lagt opp til annen nettaktivitet som kan gjennomføres fritt innenfor gitte tidsrammer. De samlingene som er på campus går som regel over to dager, henholdsvis fredag og lørdag. Studiet starter med en introduksjon på nett og en samling på OsloMet i august/september, som den første av to samlinger i det første semesteret.

Desentralisert

Opplæringen er samlingsbasert og noe nettstøttet, med samlinger i den aktuelle fylkeskommunen fredager og noen lørdager. Studiet starter med en oppstartssamling i august. Mellom fellessamlingene er studentene inndelt i lokale tverrfaglige grupper (basisgrupper) som gjennomfører gruppemøter minimum en gang per uke. I tillegg organiseres studentene i faggrupper (knyttet til yrkesfaget de tilhører). Det kan også være aktuelt med noe nettsamlinger og veiledning via nett.

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 stp i 3. studieår

Profesjonsfaget

Profesjonsfaget består av yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Gjennom yrkespedagogisk utviklingsarbeid er hensikten å styrke en forsknings- og utviklingsbasert tilnærming til utvikling av kunnskap og praksis.

Yrkespedagogikk

Studiet i yrkespedagogikk gir forståelse for hvordan ungdom og voksne videreutvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv.

Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Yrkesdidaktikk

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkeskvalifikasjoner og arbeidsoppgaver, faglig funderte kunnskaper, metoderedskaper, pedagogisk-psykologiske vurderinger og opplærings-, yrkes- og samfunnsrelaterte spørsmål. Problemstillingene omfatter både hva innholdet i et yrke er, hvorfor en arbeider med yrket, hvordan en arbeider med yrket i opplæringen og sammenhengen mellom disse perspektivene. Yrkesdidaktikk er innsiktet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene. Faginnholdet i yrkesdidaktikken, er rettet mot tilrettelegging, planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse og utvikling av yrkesrelaterte arbeidsprosesser i skole og bedrift.

Yrkesfaget

Yrkesfaget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet.

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for bygg- og anleggsteknikk skal gi kunnskaper om planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kritisk vurdering av opplæring yrkene i studieprogrammet. Det er lagt vekt på samsvar mellom studentenes opplæring og fagopplæringen slik den kommer til uttrykk i bransjen. Studentene skal tilegne seg yrkeskunnskaper som er nødvendige for å kunne undervise i grunnopplæringen i fagområdet. Målene skal framstå i en helhetlig sammenheng og være styrende i forhold til praktiske læringsoppgaver.

Innholdskomponenten for yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg1 Bygg- og anleggsteknikk:

• Produksjon.
• Tegning og bransjelære.
• Grunnleggende ferdigheter

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for bygg- og anleggsteknikk skal utvikle og forsterke studentens egen yrkeskompetanse. Studentens praktiske erfaringsbakgrunn fra eget yrke og fagbrevområde skal være styrende i forhold til oppbygging og vektlegging av opplæringen. Fordypning innen eget yrkesområde er beskrevet som læringsutbytte for hvert emne i fagplanen. Grad av fordypning i de ulike målområdene vektlegges ut fra behov for utøvelsen av yrket som yrkesfaglærer. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle sin forståelse for yrkesfaglige prosesser innen eget yrkesområde.

Innholdskomponenten tar utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene for Vg2 og Vg3 innen de forskjellige programfagene. Den enkelte students kompetanse skal videreutvikles utover Vg3-nivå innenfor eget yrkesfag.

1. Anleggsteknikk

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Asfaltfaget, vei og anleggsfaget, anleggsmaskinførerfaget, fjell og bergverksfaget og banemontørfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

2. Byggeteknikk

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Tømrerfaget, betongfaget, murerfaget og stillasbyggerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

3. Klima-, energi- og miljøteknikk

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Taktekkerfaget, ventilasjons- og blikkenslagerfaget og rørleggerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

4. Overflateteknikk

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Renholdsoperatørfaget, industrimalerfaget og malerfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

5. Treteknikk

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Trelastfaget, trevare- og bygginnredningsfaget og limtreproduksjonsfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

6. Særløpsfag

• Tegning og bransjelære
• Produksjon
• Yrkesfaglig fordypning

Feierfaget, glassfaget, isolatørfaget, byggdrifterfaget og steinfaget er fordypningsyrker som ligger under dette området.

Fritak/godskriving av tidligere utdanning

Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanningen 8-13 trinn § 5 og Universitets- og høgskoleloven § 3-5 regulerer fritak/godskriving av tidligere utdanning.

I tillegg kan det gis fritak fra deler av studiet på grunnlag av realkompetanse, dvs kompetanse som er oppnådd på andre måter enn gjennom formell universitets- eller høgskoleutdanning, jfr. Retningslinjer for fritak for deler av studium ved OsloMet - storbyuniversitetet på grunnlag av realkompetanse.

Vurderingen av om det gis fritak/godskriving gjøres på bakgrunn av søknad med aktuelle vedlegg fra studenten, og det er klagerett på vedtaket

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:

• Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).

Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De 4 ulike periodene er knyttet til 4 ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen https://student.hioa.no/praksis-ylu

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i bygg- og anleggsteknikk har tilrettelagt for studentutveksling i 3. til 5. semester. For eksempel i yrkesfaglig praksis og/eller pedagogisk praksis.

Students taking the programme have taken nursing education at a higher level in a country outside the EU/EEA. The Directorate of Health considers what learning outcomes applicants need to complete in order to reach the Norwegian nursing education standard. This assessment forms the basis of admission qualification.

After completing and passing the complementary education for nurses who have completed an education outside the EU/EEA, the candidate is expected to have achieved the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge:

The student has knowledge of

• the importance of science and history to general nursing knowledge
• discipline criticism and research ethics
• various methods of collecting and processing data
• ethical theory and different views on values, perspectives on humanity and philosophies of life
• professional ethical values and principles
• communication between professionals and users
• intercultural communication
• the health and social welfare sector and decision-making processes at the municipal, regional and national levels, health and socio-political priorities and the relationship between public and private healthcare
• laws, regulations and agreements that regulate matters that fall under the health and social welfare sector, case processing and funding of services
• cultural diversity in the Norwegian health services
• drug administration
• disorders and illnesses relating to different groups of patients in different contexts

Skills:

The student is capable of

• using knowledge of ethical dilemmas to practise ethical reflection
• applying interdisciplinary cooperation and communication in groups and organisations, including patients, next of kin and employees from other cultures
• reading research reports and making use of research results in professional practice
• observing, assessing, planning, conducting, evaluating and documenting the provision of care to patients and next of kin
• responsible drug administration
• informing, teaching and providing guidance to patients and next of kin about problems that arise in connection with illness, suffering and death
• teaching and providing guidance to colleagues and students
• reflecting on how legislation is applied in the health services

The programme is taken as a full-time course of study over one year. The first theory course 'The Profession of Nursing and Social Science' must be taken first. The order of the other courses can be changed according to which clinical training places are available.

The students are placed in a separate class but will be taught and take some of the courses together with the other students where appropriate. This applies particularly to the courses 'Drug Calculations', 'Clinical Studies, Mental Health and Substance-Related Disorders' and the Bachelor's Thesis, which overlap 100% with the courses taken on the Nursing Programme at Pilestredet campus.

The students will also receive follow-up and supervision throughout the year in connection with the courses.

The course SKOMP2110/SYBA2110 Drug Calculations, 1 credit, is equivalent and affiliated to the bachelor's programme in nursing at OsloMet. It is also possible for the students to take other courses from the bachelor's programme if the decision from the Directorate of Health provides more specific guidelines as to what must be complemented to be granted Norwegian authorisation as a nurse. This will in such case be considered on an individual basis after admission.

Lectures

Lectures are primarily used to introduce new subject matter, give an overview and highlight main elements and links between different topics, and also to communicate relevant issues.

Written assignments

Through written assignments, students will learn discipline knowledge and develop skills in using and referencing sources, analysis, discussion and written communication. The primary purpose of this is to develop their ability to critically reflect, see elements of nursing in context and develop a deeper understanding of a topic. Written assignments are prepared individually or in groups. The written assignments are often designed as a case and the students will apply theoretical subject matter to practical nursing issues.

Group work/Study group

Group work is used as a teaching method to encourage cooperation between students, support the learning of subject matter and provide training in cooperation and interaction skills. In the groups, students will discuss each other's contributions and share knowledge and perspectives.

Supervision

The purpose of supervision is to improve the student¿s learning process. Supervision can be given before, during and/or after an academic work. The supervision is rooted in the individual student¿s need for advice, clarification and academic discussion. The students will also receive follow-up and supervision throughout the year in connection with the courses. Supervision can take place individually or in groups.

Workshops

Workshops are a work method where small groups of students work together on given assignments on a specific topic. The lecturer also attends. The results are presented to fellow students.

SeminarsThe purpose of seminars is to stimulate each other¿s learning processes and clarify the students¿ own understanding of the discipline through analysis, critical assessment and presentation of subject matter. Small groups of students, or individual students, present a topic for discussion to a bigger group of students and the lecturer. The students are responsible for leading and running the seminar together with the lecturer, and for delegating responsibility for presenting the subject matter, and acting as opponents and observers.

Self-study

The students' own activities outside formal teaching activities are an important part of their study effort throughout the programme. These activities normally take the form of individual work, but also include cooperation with fellow students, either online and/or by meetings in person.

Methods include preparation for and follow-up of lectures, reading the literature on the reading list and other relevant literature, using different forms of E-learning resources, assignments, blog posts, discussion forums or other websites, practising practical skills etc.

Students will need their own computer tools and internet access. E-learning tools are used for communication, information, knowledge acquisition, knowledge development and assignment submissions.

Simulation and skills

The simulation and proficiency unit (SF unit) aims to enable students in the nursing profession to learn and train different skills and procedures to be prepared to meet practice - both as a student and as a fully qualified nurse. To achieve this goal, it is important that you as a student follow the regulations that apply to the unit.

Students are expected to prepare ahead of each clinical training period. In preparation for each period, teaching sessions will be held at the university. The preparatory theory for this group of students in particular will emphasise:

• Communication in clinical training with patients, next of kin and colleagues
• Training and supervision at the university¿s simulation and skills centre
• How the learning outcomes for the clinical training can be specified

SupervisionClinical training is supervised. This means that a supervisor from the university follows up the student throughout their clinical training in cooperation with a supervisor from the professional field.

Specification of learning outcomesIn the course of the first few weeks of each clinical training period, the students must specify the learning outcomes for the clinical training period/course in relation to their own preconditions for learning and the framework at the clinical training establishment in question. This must be approved by the clinical training supervisor and supervisor at the university. These learning outcome descriptions must be concrete, relevant, realistic and measurable.

Written assignments and logsDuring the course of the clinical training period, the students must write two assignments, as well as logs or equivalent methods of reflecting on their clinical training. The assignments and logs are submitted in the electronic learning platform to the supervisor at the university and form the basis for supervision meetings. The students will receive written or oral feedback. The assignments and logs are an integrated part of clinical training and form part of the assessment of the student¿s knowledge/competence.

ShiftsAttendance at clinical training totals an average of 30 hours a week. Shifts are to be planned for these periods. Study days must be evenly distributed over the course of the clinical training period. Depending on the clinical training establishment and period, the student should do shifts during the day, evening, night and weekend during the period, and he/she should primarily follow the clinical training supervisor's shift arrangements, where possible. The shift plan functions as a contract and cannot be changed without the approval of the supervisor at the university and the clinical training supervisor.

Compulsory attendance and absence from clinical training

Students' clinical training can only be assessed if their attendance is sufficiently high. It is the student's responsibility to ensure that their absence from clinical courses does not exceed the permitted amount. The rules are as follows:

• Less than 10% absence: The student can complete the clinical course as normal.
• 10 - 20%: If possible, the student can make up for the clinical training missed. This must be agreed with the clinical training supervisor and the supervisor at the university.
• More than 20% absence: The student must re-take the whole clinical training course.

Illness during clinical training periodsIf students fall ill and their absence from a clinical course exceeds 20%, a medical certificate is required for all days of absence in excess of 10%. The absence will then be deemed to be valid, and the student will have to re-take the clinical course in its entirety. This will lead to delayed progress in the programme.

Absence without a valid reasonIf the student does not have a valid reason for absence, the clinical course will be registered as failed and count as an attempt. Students who fail a practical course twice will normally have to leave the programme.