Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor’s Programme in Vocational Teacher Education Programme description
- Programme name, Norwegian
- Bachelorstudium i yrkesfaglærerutdanning
- Valid from
- 2025 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Programplanen for Bachelor – yrkesfaglærerutdanning er utarbeidet ved OsloMet – storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013 (heretter omtalt som rammeplan), og nasjonale retningslinjer for 3-årig yrkesfaglærerutdanning, vedtatt av UHR-Lærerutdanning 14. juni 2018 (heretter omtalt som nasjonale retningslinjer).
I tillegg er programplanen med tilhørende emneplaner utarbeidet etter «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen», fastsatt ved kongelig resolusjon 1. september 2017 med hjemmel i opplæringsloven § 1-5 og læreplanverket for grunnopplæringen som trer i kraft august 2020. Studiet er organisert i ni studieretninger som korresponderer med ni yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring, og gir grunnlag for tildeling av graden bachelor – i yrkesfaglærerutdanning . Ved opptak til studiet velger studentene studieretning, studieretningen vil framkomme på vitnemålet.
Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som lærer på ungdomstrinnet (trinn 8-10) og i videregående opplæring (trinn 11-13). Yrkesfaglærerutdanningen er profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også gi et godt grunnlag for å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter og voksenopplæring.
Yrkesfaglærerens oppgave er å bidra til at elever/lærlinger utvikler sitt potensiale både som individ, medmenneske, samfunnsborger og yrkesutøver. Denne oppgaven stiller store krav til yrkesfaglærerens profesjonsutøvelse og yrkesfaglige kompetanse. Yrkesfaglærerutdanningen skal legge grunnlag for at studentene utvikler egen yrkes- og læreridentitet og bevissthet om sin tilhørighet til det profesjonskollektivet som lærerprofesjonen utgjør. Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder.
Target group
Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev eller yrkesutdanning fra videregående opplæring og relevant praksis knyttet til eget fag-/svennebrev eller yrkesutdanning.
Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.
Admission requirements
Yrkesfaglærerutdanningen har krav om fag-/svennebrev eller annen bestått 3-årig yrkesutdanning i skole fra videregående opplæring og 2 års relevant praksis etter avsluttet utdanning. I de tilfellene hvor det kreves autorisasjon for å praktisere i yrket, må man også ha autorisasjon for å komme inn på yrkesfaglærerutdanningen (jf. forskrift til opptak til høgre utdanning § 4-7 (7)).
Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av “Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger ved OsloMet- storbyuniversitetet”, fastsatt av styret 15.12.15, sist endret 1.11.23.
Learning outcomes
Læringsutbytte er utarbeidet i tråd med rammeplanen. Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
- har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
- kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
- har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring (trinn 8-13)
- har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
- har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
- kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
- kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
- kan vurdere og dokumentere elevers/lærlingers læring og utvikling, gi læringsfokusert tilbakemelding og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
- kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (trinn 8-13)
- beherske relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
- kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid
- kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
- kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
- kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
- kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
- kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
- kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere
Teaching and learning methods
Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver.
Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:
- Praksisorientering: Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.
- Problemorientering: Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen gjennomføres ved for eksempel feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid
- Opplevelsesorientering: Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever/lærlinger
- Erfaringslæring: Studentene skal bli bevisst og kunne reflektere over egne yrkeserfaringer for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin profesjonsutvikling. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner
- Eksemplarisk læring: Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.
- Verdiorientering: Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.
- Studentinnflytelse og målstyring: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende evaluering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.
Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.
Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet, og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Formålet er både å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere. Faglærere, praksislærere og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.
Arbeidsformen, arbeidskrav og eksamen i emnene er for en stor del problem- og oppgavebasert. Det innebærer at studentene selv velger hensiktsmessig litteratur i arbeidet. Den oppgitte litteraturen dekker derfor emnene, men er likevel bare å anse som en anbefaling og en inngang til emnenes innhold. Ved at studentene innhenter hensiktsmessig litteratur sikrer det at studentene utvikler ferdigheter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene.
Valg av litteratur
Det er i hvert emne satt opp forslag til litteratur for profesjonsfaget, og ut fra arbeidskravene gjør studentene sitt utvalg av litteratur for profesjonsfaget tilsvarende 3600 sider ved slutten av studiet. Yrkesfaget i de forskjellige studieretningene omfatter mange forskjellige fag-/svennebrevområder. For de fleste studieretningene er det derfor ikke satt opp konkret forslag til litteraturliste for dette faget. Studentene velger selv relevant litteratur tilpasset sin yrkesfaglige bakgrunn. Litteraturlisten i yrkesfaget skal tilsvare 7200 sider ved slutten av studiet, fordelt på bredde- og dybdefag, og all litteratur skal godkjennes av faglærer.
Practical training
Målgruppen for bachelorstudiet i tegnspråk og tolking er personer som ønsker utdanning som tolk. Årsstudium i tegnspråk er for personer som ønsker å lære seg norsk tegnspråk, for eksempel for å kombinere det med en annen utdanning.
Internationalisation
Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse. Det kreves ingen forkunnskaper i tegnspråk og tolking. Undervisningsspråket er vanligvis norsk talespråk eller norsk tegnspråk. I starten vil forelesninger på tegnspråk tolkes til talespråk. For å kunne gjennomføre bachelorstudiet i tegnspråk og tolking er det nødvendig med normalt syn og hørsel, og en bevegelighet som ikke står til hinder for ledsaging av døvblinde. Uten dette vil det være vanskelig å gjennomføre studiet på grunn av studiets praktiske innhold. (Årsstudium i tegnspråk har ingen slike krav).
Work requirements
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (for årsstudium i tegnspråk, se de enkelte emner):
Kunnskap
Kandidaten
- har kjennskap til grammatikken i norsk tegnspråk
- har kunnskaper om norsk tegnspråk og dets plass i dagens samfunn, historie og kultur
- har kunnskaper om oversettingsfaglige perspektiver og begreper
- har kunnskaper om oversettingsteori og relatert kommunikasjonsteori
- har kunnskaper om tolkens yrkesetikk i et samfunnsperspektiv
Ferdigheter
Kandidaten
- kan kommunisere uanstrengt på norsk tegnspråk
- kan redegjøre for hva norsk tegnspråk er og om døvesamfunnet
- tolke tilfredsstillende mellom norsk tegnspråk og norsk talespråk (begge veier) i ulike situasjoner.
- kan skrivetolke på en tilfredsstillende måte i en tilrettelagt situasjon
- kan tolke tilfredsstillende til TSS i ulike sammenhenger
- behersker de ulike aktuelle tolkeformene som brukes av mennesker med ervervet døvblindhet, utføre en hensiktsmessig miljøbeskrivelse, og benytte konvensjonelle ledsagingsteknikker på en trygg og effektiv måte
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan gi informasjon om norsk tegnspråk og tolking
- gjøre rede for grunnleggende grammatiske forskjeller mellom norsk og tegnspråk
- har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene som er påkrevet for å kunne utføre tegnspråktolking, tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning på en profesjonell måte
- har den nødvendige kompetanse for å bli sertifisert som offentlig godkjent tolk
Assessment
Studiet er organisert med forelesninger, praktiske øvelser, seminarer i større og mindre grupper, ekstern og intern (arrangert) praksis, ekskursjoner, oppgaveskriving og arbeid med video- og lydopptak Et omfattende egenarbeid med både tegnspråk og tolking utenom undervisningen er forutsatt/nødvendig.
Bacheloroppgaven
Arbeidet med bacheloroppgaven er lagt til emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave (20 studiepoeng) i tredje studieår. Bacheloroppgaven består av fire deloppgaver, hver på 1500-2000 ord. Bacheloroppgavens totale omfang er på 6000-8000 ord. De fire deloppgavene omhandler ulike faglige områder innen det aktuelle emnet. For nærmere informasjon, se emneplan for kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave (20 studiepoeng).
Other information
Bachelorstudiet har tolv ukers veiledet tolkepraksis. Tolkepraksis er obligatorisk, og er arbeidskrav i emnene introduksjon til tegnspråktolking (SPPT2110, andre studieår), tegnspråktolking (SPPT3010, tredje studieår) og tolking, ledsaging og beskrivelse for døvblinde (SPPT3050, tredje studieår). De ulike emneplanene kan også inneholde andre arbeidskrav. For nærmere informasjon om arbeidskrav, se de enkelte emneplanene.