Advanced Programme in Theatre Nursing Programme description

For å bli tatt opp til masterstudiet kreves generell studiekompetanse. Det vises til forskrift om opptak til høgre utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-06-13

Spesielle opptakskrav: Minst snittkarakter 3 i norsk (hovedmål, sidemål, muntlig) og matematikk*.

Minst 35 skolepoeng. For opptak til fag II og III kan det foreligge særskilte opptakskrav.

(*) Studenter som velger matematikk som del av utdanningen (undervisningsfag 2), må minst ha karakter 4 i faget (kan erstattes av bestått fag på høyere nivå fra videregående skole). Dette samsvarer med opptakskravet til grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Politiattest og medisinsk testing: Utdanningen krever politiattest, tuberkulose og MRSA testing. Politiattest og egenerklæringsskjema for de medisinske testene må legges frem ved studiestart.

Læringsutbyttebeskrivelsene skal være i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, nivå 7 (syklus 2, mastergrad). Kandidaten skal etter fullført lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 ha følgende samlede læringsutbytte:

Kunnskap:

Kandidaten:• har spesialisert kunnskap om masterfagets egenart, arbeidsmåter, historie og betydning som skole-, kultur- og forskningsfag, herunder også skandinaviske og internasjonale perspektiv• har solid kunnskap om lærerprofesjonen, avansert profesjonsfaglig kompetanse i masterfaget, spesialisert profesjonsfaglig digital kompetanse og bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen • har inngående kunnskap om skolen som organisasjon, gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen og om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage – grunnskole og grunnskole - videregående opplæring • har inngående kunnskap om profesjonsrelevant forsknings- og utviklingsarbeid på fagfeltet, masterfagets kunnskapsgrunnlag, vitenskapelige perspektiver, metodiske tilnærminger, kritisk tenkemåte og etiske problemstillinger • har inngående kunnskap om klasseledelse og læringsteori, hva som skal til for å fremme et godt læringsmiljø og hva som fremmer læring i design, kunst og håndverk • har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.

Ferdigheter:Kandidaten:• kan på faglig grunnlag, alene og i samarbeid med andre anvende erfaringsbasert kunnskap, nasjonal og internasjonal forskning og gjeldende styringsdokumenter og læreplaner til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elever med ulike behov og på ulike utdanningsnivå • kan anvende og kritisk vurdere ulike kulturuttrykk, former og teknikker i praktiske, utøvende og skapende aktiviteter i masterfaget, og kan anvende faglig relevant utstyr, ressurser og læremidler • kan anvende digital kompetanse i kreativt arbeid, læringsprosesser, dokumentasjon og formidling, og legge til rette for opplæring i fagområdet• kan initiere praktiske, skapende, utforskende og estetiske læringsprosesser, og i samarbeid med andre gjennomføre, analysere og vurdere prosessene for å utvikle skolens kollektive praksis og ta kvalifiserte bærekraftige valg • kan analysere, vurdere og dokumentere elevens læring, iverksette tidlig innsats, sikre progresjon i elevens faglige utvikling og arbeide med de grunnleggende ferdighetene på fagenes premisser • kan analysere og vurdere risiko og gjennomføre opplæringen slik at sikkerhet, helse og miljø ivaretas • kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder tegn på mobbing, seksuelle overgrep og vold, og kan på bakgrunn av faglige vurderinger etablere samarbeid med relevante faginstanser • kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset profesjonsrelevant forskningsarbeid eller kunstnerisk utviklingsarbeid (masteroppgaven) som er i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har solid kompetanse for formidlingsarbeid og kan på en kvalifisert måte kommunisere faglige og etiske problemstillinger knyttet til masterfaget, profesjonsutøvelsen og forskning innen fagområdet • kan inspirere til og legge til rette for dybdelæring, kreativitet, nytenkning og innovasjon i profesjonsrettet faglig arbeid, samt involvere lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv i opplæringen • kan initiere til og ivareta et godt samarbeid mellom skole og hjem, og med andre aktører relevante for skolens virksomhet • kan reflektere over hvordan egne holdninger, verdier og identitet påvirker yrkesutøvelsen, samt anvende dette i egen profesjonsutvikling i et lengre perspektiv • kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv, likestilling og mangfold i skolens arbeid, og bidra til forståelse for samenes status som urfolk • kan bidra til å styrke skolens arbeid med verdigrunnlaget i overordnet del av læreplanverket og de tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling

Kjennetegn ved lærerutdanning i design, kunst og håndverk for trinn 1-13 er at utdanningen skal være profesjonsrettet og integrert, praksisnær og relevant, forskningsbasert og utviklingsorientert. Utdanningen kan omfatte to- eller tre skolefag. Utdanningen skal fremme kvalitet i opplæring i skole og kulturskole. Kjernen i utdanningen er de praktiske og estetiske fagenes vitenskapsfag og kunnskaps- og ferdighetsområder, med vekt på design, kunst og håndverk. Utdanningen skal bygge på forskning og erfaringsbasert kunnskap og legge til rette for at studentene møter tverrfaglige, profesjonsrelevante problemstillinger. Fag II og eventuelt fag III styrker den tverrfaglige dimensjonen i utdanningen og kan gi nye perspektiver på masterfaget.

• Profesjonsfaget inngår i hele det 5-årige løpet. Profesjonsfag skal særlig ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Profesjonsfaget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi kandidaten identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om barn og ungdoms utvikling og læring og om barne- og ungdomskultur. • Det skal inngå fagdidaktikk i masterfaget (fag I) og i fag II og fag III. Fagdidaktikk tar utgangspunkt i fagets egenart og faget som undervisningsfag. • Praksis skal være en integrert del av fagene i utdanningen og bidra til at studentene utvikler evne til å reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. Det skal være progresjon i praksis, fra observasjon og analyse ved starten av utdanningen til det å kunne videreutvikle erfarings- og forskningsbaserte undervisningspraksiser i den siste delen av utdanningen. • Temaet vitenskapsteori og vitenskapelig metode skal introduseres tidlig i studiet. Det skal være progresjon i temaet gjennom utdanningen og temaet skal være knyttet til både profesjonsfaget og undervisningsfagene.

I syklus 1 skal det skrives en profesjonsrettet FoU-oppgave som kombinerer fag I og profesjonsfag. Oppgaven kan også innbefatte fag II. Oppgaven må være bestått før studenten kan begynne på masteroppgaven. FoU-oppgaven skal være på minimum 10 studiepoeng og tematisere problemstillinger knyttet til de praktiske og estetiske fagenes egenart, kunnskapsgrunnlag, historikk, praktiske og estetiske prosesser, og/eller verdigrunnlag. Hensikten er å se flere av de praktiske og estetiske fagene i sammenheng.

I syklus 2 gjennomføres masteroppgaven, som utgjør 45 studiepoeng. Masteroppgaven tar utgangspunkt i masterfaget (fag I) og skal være et profesjonsrettet og praksisorientert forskningsarbeid. Den skal ha innslag av praktisk skapende og/eller utøvende virksomhet

Utdanningen skal legge til rette for studentens progresjon i læringsløpet både gjennom praksis, profesjonsfag og undervisningsemner. Progresjon innbefatter observasjon, analyser og grunnleggende ferdigheter som skal utvikles til mer selvstendige refleksjoner og forskningsbaserte resonnement over egen profesjonsutøvelse.

Utdanningen skal inneholde: 1.–3. studieår: • Minst 90 dager praksis. Minst 70 dager skal være i grunnopplæringen. 20 dager kan være i eller utenom grunnopplæringen, for eksempel annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. • Profesjonsfag 30 studiepoeng. • Masterfaget (fag I) 90 studiepoeng. • FoU-oppgave 10 studiepoeng (inngår i profesjonsfaget og masterfaget). • Fag II 60 studiepoeng, alternativt fag II 30 studiepoeng og fag III 30 studiepoeng. Fag II skal være undervisningsfag, profesjonsrettet lærerutdanningsfag, omfatte fagdidaktikk og svare til et skolefag i gjeldende læreplan for grunnopplæringen Fag III er undervisningsfag som fag II, eller spesialpedagogikk

4.–5. studieår: • Minst 40 dager praksis. Minst 30 dager skal være i grunnopplæringen, hvorav minst halvparten skal være prosjektbasert. Praksis i kulturskole kan erstatte deler av praksis i grunnopplæringen. 10 dager praksis kan være i eller utenom grunnopplæringen. • Profesjonsfag minimum 30 studiepoeng. • Masteroppgaven 45 studiepoeng. • Masterfaget (fag I) 30–45 studiepoeng, avhengig av valg av valgemne. • Vitenskapsteori og metode minimum 15 studiepoeng (inngår i profesjonsfaget og masterfaget). • 15 studiepoeng valgemne, styrking av masterfaget (fag I) eller fag II (om dette faget er på 60 studiepoeng).

Masterfaget (fag I), profesjonsfaget og praksis skal omfatte hele grunnopplæringen, trinn 1–13. Fag II kan rettes mot hele grunnopplæringen eller deler av denne. Fag III skal vanligvis være rettet mot grunnskolen.

* 3. studieår er avsatt til fag II og eventuelt fag III. Gjennomføres ved egen eller annen institusjon avhengig av studentens valg. Fag II skal være undervisningsfag, profesjonsrettet lærerutdanningsfag, omfatte fagdidaktikk og svare til et skolefag i gjeldende læreplan for grunnopplæringen. Fag III er undervisningsfag som fag II, eller spesialpedagogikk. Det skal være praksis i både fag II og fag III. Omfang på praksis i fag II og fag III må være minimum 20 dager.

** Det er mulig å velge fag II dersom studenten har 60 stp i faget fra syklus 1 og det gis tilbud om ytterligere 15 stp.

Fag II og eventuelt fag III kan tas i grunnskolelærerutdanningene, fra lektorutdanningene eller som frittstående fag hvor fagdidaktikk er vektlagt. Faget kan tas internt, fra andre campus eller fra andre institusjoner.

Fagvalg og innretning har betydning for hvilket trinn kandidaten kan ansettes på.

Undervisningsformene i studiet er variete og vektlegger både prosjekt- og verkstedsarbeid, forelesninger, gruppearbeid, seminar og veiledning. Arbeidsformene er både praktiske, teoretiske og samarbeidsorienterte. Samarbeid kan foregå både på interne og eksterne arenaer. Undervisningen organiseres i forskjellige emneområder og fordypningstema med vekt på progresjon og profesjonsretting. Undervisningen er forskningsbasert. Studentens skapende arbeid innen design, kunst og håndverk står sentralt i studiet. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling. I verkstedene og seminarene er studiemiljøet bygget på den enkeltes tilstedeværelse, deltakelse og ansvar, slik at et lærerikt fellesskap kan oppstå.

Undervisning og arbeidsformer kan være:

• verkstedarbeid• forelesninger • demonstrasjoner • klasse og kollokviearbeid • medstudentveiledning • Seminarer og workshops • problemløsningsoppgaver - individuelt og i gruppe • varierte veilednings- og vurderingsoppgaver • visuelle presentasjonsformer og formidling • digital undervisning • ekskursjoner, ferder og arrangementer

Institutt for estetiske fag disponerer verksteder innen tegning, maling, grafikk, fiber, søm, tekstiltrykk og tekstilfarging, tre, metall, støping, gips, keramikk og digitale medier.

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

The programme comprises 8 compulsory courses, which make up a total of 90 credits. Theoretical studies make up 45 credits, while clinical training accounts for 45 credits. The programme is taken over a period of one and a half years.

National curriculum for further education in theatre nursing

In order to ensure that students who complete the Advanced Programme in Theatre Nursing are qualified to work as theatre nurses, the programme meets the requirements set out in the national curriculum for further education in theatre nursing with pertaining regulations adopted by the Ministry of Education and Research on 1 December 2005, both in terms of content and the breakdown of credits.

Progress requirements

• All coursework requirements in a course must be met before a student can take the exam.
• Students must have passed ABIO6000 Natural Science related to Nursing in order to take the exam in OPERA6000 Surgical Examinations, Treatment and Infection Medicine
• Students must have passed OPERAPRA10 Clinical Studies in Theatre Nursing, Level 1 in order to start OPERAPRA20 Clinical Studies in Theatre Nursing, Level 2.
• Students must have passed OPERAPRA20 Clinical Studies in Theatre Nursing, Level 2 in order to start OPERAPRA3 Clinical Studies in Theatre Nursing, Level 3.

The work and teaching methods used in the programme are based on a sociocultural perspective on learning. This means that the student participates in and contributes to a learning community where fellow students, lecturers and others are important to his/her learning. The goal of the work methods is to encourage independence, fresh thinking, own activity and reflection. Feedback, formative (continuous) assessment and supervision will be the learning community's key activities to advance learning. Learning is considered a process that involves the whole person and is manifested through the change in the person learning.

Study methods that promote evidence-based practice are used throughout the programme in that the student integrates knowledge from research and experience and patient knowledge.

The programme emphasises student-active methods intended to encourage the students to actively seek relevant and reliable sources of knowledge. The process will alternate between individual work and interaction with fellow students and others in group work, seminars, simulations and practical training.

Lectures

Lectures are primarily used to introduce new subject matter, give an overview and highlight main elements and links between different topics, and also to communicate relevant issues. The lectures in the three common courses for several of our advanced nursing programmes will be held as joint lectures, but joint lectures will also be used in other courses. Most lectures are held in a Scandinavian language, but they can also take place in English.

Group work

Group work, which is compulsory attendance, is used as a teaching method to encourage cooperation between students, support the learning of subject matter and provide training in cooperation and interaction skills, which are necessary skills in professional practice.

Seminars

Seminars, which is compulsory attendance, are held in which students present assignments they have been working on and receive oral feedback from their fellow students and lecturers. The purpose of the seminars is to stimulate each other's learning process, clarify students' own understanding of the subject and develop cooperation skills. The students are given the opportunity to practise their academic formulation skills, and academic discussions between students and lecturers are facilitated.

Simulation

Simulation, which is compulsory attendance, is used to practise procedures and become familiar with equipment and machines. Simulation is also used to gain teamwork experience and skills in relation to rarely occurring and life-threatening situations, particularly complex situations that require prompt and appropriate action. After having had the chance to reflect on their own actions, students can repeat the situation in order to become better prepared to act.

Self-studyNot all topics are covered by organised teaching activities, and students are expected to acquire knowledge of the remaining topics through self-study. Students come to this programme with different preconditions for learning, and self-study enables them to prioritise topics and areas they want to focus on. Self-study also helps to encourage independent activity and reflection.

Practical trainingPractical training, which is compulsory attendance, is an important work method in the programme. See a more detailed description in the chapter on practical training.

Innholdet i de praktiske og estetiske fagene går på tvers av landegrenser og er derfor spesielt godt egnet som grunnlag for internasjonale perspektiv, internasjonalt samarbeid og internasjonal mobilitet. Gjennom et internasjonalt perspektiv (inkludert det nordiske) kan studentene sette lærerprofesjonen og de praktiske og estetiske fagene inn i en historisk-, kulturell- og samfunnsmessig sammenheng, til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Dette kan også bidra til forståelse for likestilling og mangfold i skolens arbeid. Studentene kan opparbeide forståelse for andre kulturer gjennom tverrkulturelle møtepunkter.

Både masterfaget og profesjonsfag belyser nasjonale og internasjonale perspektiv. Studentene analyserer, drøfter og reflekterer over ulike tendenser ved et mangfoldig og globalt samfunn. Fagmiljøet tilknyttet utdanningen er internasjonalt. Gjennom studiet møter studentene aktive forskere og utøvere fra relevante felt; herunder kan det også være aktuelt med utenlandske gjesteforelesere. I den grad det er gjennomførbart på syklus 2 gis studentene mulighet til å delta på internasjonale konferanser og/eller seminar. Pensum ved studiet er sammensatt av nyere, relevant nasjonal og internasjonal fag- og forskningslitteratur.

Studenter som ønsker å ta deler av den 5-årige lærerutdanningen i design, kunst og håndverk i utlandet, kan dra på utveksling i fjerde semester. Utenlandsopphold godkjennes som en del av studentens utdanningsløp etter en faglig vurdering. Det tas også mot utvekslingsstudenter fra utenlandske partneruniversiteter i fjerde semester. Fjerde semester er et internasjonalt semester der det internasjonale perspektivet er særlig vektlagt. Undervisningsspråket er i hovedsak engelsk. Deler av praksis, fortrinnsvis alternativ praksis, skal etter nærmere avtale kunne gjennomføres i utlandet.

OsloMet ¿ Oslo Metropolitan University has established cooperation with universities and university colleges in and outside Europe, and is a member of different academic networks. Students can apply to take parts of the programme abroad, preferably at institutions that OsloMet cooperates with. Students who wish to go on exchanges at other institutions will have to organise the exchange themselves and obtain the university's approval. They must expect to pay their own travel and accommodation expenses.

It is primarily the practical training courses in the second and third semesters that are suitable for exchanges. Only students who have passed all their exams so far in the programme and are not at risk of failing a practical training assessment can take these courses abroad.

The programme uses guest lecturers from foreign partner institutions, and the programme's own lecturers gain knowledge and experience through exchanges with the same institutions.

Required coursework is all types of work and tests that are conditions for being permitted to take the exam. In this programme, the required coursework comprises:

• written assignments
• documentation of literature selected by the student
• teaching to/or providing guidance to patients, nursing students, theatre nurse and fellow students
• specifying learning outcomes for practical training courses

The main purpose of coursework requirements is to promote the students¿ progress and academic development in the programme, stimulate students to seek out and acquire new knowledge, and facilitate cooperation and communication in relation to professional issues.

FeedbackThe students receive written and/or verbal feedback from the lecturer and/or fellow students on their written assignments based on the criteria of relevance, theoretical knowledge, in-depth study, ethical reflection, independence and how the assignment is presented.

ApprovalRequired coursework is assessed as approved/not approved. Required coursework that is not approved must be improved before re-submission. If the work is not approved on re-submission, the student cannot take the ordinary exam. Students are entitled to a third attempt before the resit/rescheduled exam. If the third attempt at a coursework requirement is not approved, the student cannot take the resit/rescheduled exam and will have to wait until the ordinary exam for the following year. The student will then be entitled to three new attempts with the new class.

Students will encounter different forms of assessment during the programme. The forms of assessment are intended to ensure a continuous process towards a twofold objective: to promote learning and document the competence achieved by the students as sufficient in relation to the applicable learning outcomes. By giving the student qualified and frequent feedback in relation to both processes and products, the information about the competence achieved can motivate the student¿s further efforts and show whether the forms of learning should be adjusted.

Each course concludes with a summative assessment. The assessment is based on the learning outcomes for the course, and what is assessed is whether the student has achieved the stipulated learning outcomes.

The assessments are carried out in accordance with the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet, and the Guidelines for Appointment and Use of Examiners.

AssessmentThe grading system in use is pass/fail or a grade scale with letter grades from A to F, where A is the highest grade, E is the poorest pass grade and F is a fail. In connection with group exams, all students in the group are awarded the same grade.

Resit and rescheduled examsResit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the course description. In special cases, resit and rescheduled exams in courses with group exams may be held as individual exams.

Appeals against gradesGrades awarded for written exams can be appealed. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical exams. In connection with a group exam, the result of an appeal will only have consequences for the candidate(s) who submitted the appeal. The other students will keep their original grade.

Assessment of written work

Written work, such as the required coursework and exam answer papers for ABIO6100 and OPERA6100, is assessed on the basis of the criteria of relevance, theoretical knowledge, in-depth study, ethical reflection, independence and how the work is presented.

Relevance:                                     

The work must have a frame of reference that is relevant to the discipline and show that the student has applied theoretical and practical knowledge of relevance to the issue at hand. It must be linked to the theatre nurse¿s functions and areas of responsibility.

Theoretical knowledge:           

The work must demonstrate knowledge in the independent and delegated functions of the theatre nurse (medicine). It must contain relevant documentation from the course literature and other relevant literature and research.

In-depth study:                            

The student must elaborate on and discuss different factors that have an effect on the issue at hand and discuss how the knowledge produced can be applied in a clinical setting. Experience from practical work and literature should be used as a basis for discussing the assignment. The work must answer the issue in question.

Ethical reflection:                        

Ethical factors relating to the issue must be discussed.

Independence:                             

The work must demonstrate independent assessment, and its content must be objective, critical and analytical with discussions of positions and claims.

How the work is presented:  

The assignment must be well-organised with good written presentation, clear and unambiguous language with use of specialised terminology, and adhere to the prescribed structure and form.

Students are only entitled to feedback if their work is completed within the deadline stipulated.

Assessment of practical training

Students are subject to formativeassessment (continuous assessment) on a continuous basis throughout all the practical training courses. The assessment is intended to provide advice and guidance by determining progress, helping to improve strengths and drawing attention to areas the student needs to continue to work on. It should take account of the student's preconditions for learning, framework conditions at the practical training establishment, the learning outcomes in the course, the student¿s specification of the learning outcomes and the content of the supervision.

Both the student and the practical training supervisor shall prepare written assessments for each practical training course:

• The student must submit at least two written self-assessments per practical training course.
• The practical training supervisor submits written assessments of the student from days or periods of supervision.

Students are expected to show progress through the three practical training courses. The student is expected to demonstrate clear progress, take responsibility and, to an increasing extent, demonstrate the ability to make independent analyses and assessments in theatre nursing practice. The requirement for an increasing degree of independence is expressed in the learning outcomes through the use of the expressions ¿under supervision¿, ¿with some supervision¿ and ¿independently¿. The progress in the student¿s learning is also manifested in the expectation that students should master an increasing number of areas in theatre nursing. On completion of the final practical training course, Clinical Studies in Theatre Nursing, Level 3, the student is expected to have achieved theatre nursing action competence.

The summative assessment (product assessment) takes place at the end of each practical training course. The assessments are based on the learning outcomes for the course, the student's specification of the learning outcomes and the formative assessment made of the student during the course. The purpose of these assessments is to:

• check that the student has achieved the learning outcomes for the course
• discuss the possibilities and limitations that the student has encountered at the practical training establishment
• clarify strengths and weaknesses and the changes that have to be made in order for the student to achieve the learning outcomes when a student has failed the course

The lecturer plans the assessments together with the practical training supervisor. The student writes his/her own assessment based on the programme¿s assessment form. This assessment, together with the assessments from the lecturer and the practical training supervisor, forms the basis for the decision on whether or not the student has passed the clinical course.

External programme supervisor

An external programme supervisor scheme exists for the programme. The duties of the external programme supervisor are to:

• supervise the standard of the results in the programme compared with the standard of the results in corresponding programmes
• assess the connections between the programme description's learning outcomes, teaching and types of assessment
• give the academic environments/faculties feedback and advice that can be used in the ongoing work on programme quality.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende.

Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: • emneevalueringer • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Tilsynssensor kan erstatte ekstern eksamenssensor ved eksamener ved OsloMet med unntak av masteroppgave, klage og ny vurdering av eksamen. Tilsynssensors ansvar er da å evaluere eksamensordningene. Også ved bruk av tilsynssensor gjelder at det normalt skal være to eksamenssensorer. I emner der det ikke benyttes ekstern eksamenssensor skal tilsynssensors evaluering av vurderingsordningen gjennomføres minimum hvert tredje år i henhold til OsloMets retningslinjer. Tilsynssensors arbeidsoppgaver fastsettes i samråd med fakultetet/instituttet. Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet | Regelverk - Student - minside

Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering

I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Les forskriften i sin helhet her: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning - Lovdata