EPN-V2

OPERA6100 Theatre Nursing Course description

Course name in Norwegian
Operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde
Study programme
Advanced Programme in Theatre Nursing
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2020/2021
Course history

Introduction

In this course, the students are expected to acquire advanced knowledge of theatre nursing in relation to acutely and/or critically ill patients in a vulnerable and often acute and life-threatening phase. The students are also expected to acquire advanced knowledge of preventive, therapeutic, pain and stress relief and rehabilitation measures in uncomplicated as well as in complex and acute situations. The students are to acquire advanced knowledge of infection prevention and of how to prepare, check and use medical equipment.

Moreover, they are expected to develop in-depth knowledge of relevant research and quality-related work (professional development, quality assurance or quality control work) in the field of theatre nursing, and thereby understand the importance of research and quality-related work in theatre nursing. This is intended to help to enable the students to document, develop the quality of and quality-assure theatre nursing.

The students are expected to develop an awareness of how organisational, financial and legal factors influence nursing and the specialist health service and be able to see this in relation to their responsibility to practise theatre nursing, be a leader in their field and coordinate a surgical treatment team. This course also covers knowledge of the working environment in a specialist unit and how stress factors in a working environment can be prevented and reduced.

Required preliminary courses

Admission to the programme.

Learning outcomes

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student

  • has advanced knowledge within a theatre nurse's functions and areas of responsibility
  • has in-depth knowledge of how patients and next of kin experience surgical examinations and/or treatment
  • is capable of analysing problems relating to theatre nursing on the basis of the discipline's history, traditions, distinctive nature and place in society

Skills

The student

  • is capable of analysing and taking a critical approach to different sources of information and using them to structure and formulate theatre nursing argumentation
  • is capable of analysing and taking a critical approach to existing theories and methods in theatre nursing
  • is capable of using relevant research and development work methods in an independent manner in the field of theatre nursing

Competence

The student

  • is capable of analysing relevant ethical issues in theatre nursing based on relevant discipline knowledge, research, experience and patient knowledge
  • is capable of contributing to new ideas and innovation processes in his/her own professional practice

Content

  • Theatre nursing in a historical perspective.
  • Theatre nursing:
    • Prevention.
    • Treatment.
    • Pain and stress relief.
    • Rehabilitation.
    • Teaching and guidance.
    • Administration and management.
    • Research and development.
  • Evidence-based theatre nursing.

Teaching and learning methods

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og eventuelt ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformerI studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer, workshops eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeidUlike former for ferdighetstrening eller laboratoriearbeid kan inngå i studiet. Studentene jobber med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet, individuelt eller sammen i grupper, og utfører forsøk, simuleringer eller løser praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker som benyttes på fagområdet. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

ForelesningerForelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

SeminarSeminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det kan være aktuelt å gjennomføre seminarer på digitale samhandlingsflater.

Prosjekter, oppgaver og veiledningGjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Course requirements

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, fag-, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering styrker fagmiljøet og fremmer studiekvaliteten gjennom internasjonalt forskningssamarbeid, mobilitet av studenter og ansatte samt ved å belyse internasjonale perspektiver og utfordringer i undervisningen.

I dette masterprogrammet vil studentene få tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur. Enkelte emner vil i sin helhet gjennomføres på engelsk og programmet vil benytte forelesere og gjesteforelesere med internasjonal erfaring.

De ansattes faglige nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenterFølgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

  • HETEK4000 Samspill i helse og teknologi (HØST)
  • HETEK4100 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (HØST)
  • HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens (HØST)
  • MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling (HØST)
  • MAATH4100 Kunnskapsgrunnlaget i assisterende teknologi i helse (HØST)
  • HETEK4200 Monitorering, aktivitets- og bevegelsesanalyse (HØST)
  • HETEK4400 Digital helse og hjemmeoppfølging (HØST)
  • MABIO4600 Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring (VÅR)

Emner fra HETEK kan kombineres med emner fra andre masterprogrammer ved OsloMet som er tilrettelagt for innreisende studenter.

Tilrettelegging for utreisende studenterStudenter på spesialiseringen i biomedisin som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Det tilrettelegges for at studenter som reiser på utveksling kan skrive masteroppgave på 30 studiepoeng etter utvekslingsoppholdet. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator kan bidra med veiledning ved emnevalg.

MasterprosjektetStudenter på spesialiseringene i assisterende teknologi i helse, biomedisin og radiografi har mulighet til å gjennomføre hele eller deler av masterprosjektet ved læresteder eller forskningsgrupper i utlandet, og eventuelt kombinere dette med et valgfritt emne (10 studiepoeng). Tilsvarende kan det være mulig for innreisende studenter å gjennomføre sin masteroppgave ved OsloMet. Inn- og utveksling i forbindelse med masterprosjekter vil være avhengig av tilgjengelige relevante oppgaver og veilederkapasitet. Studentene kan velge om de vil skrive sin masteroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut, må skrive masteroppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

For øvrig vises det til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Assessment

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som gjelder i det enkelte emnet.;

Hensikten med arbeidskravene er å:;;

fremme progresjon og faglig utvikling;;stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap;;legge til rette for samhandling og kommunikasjon;i;faglige spørsmål;;

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, gjennomføring av ulike obligatoriske aktiviteter og skriftlige arbeider.

Tilstedeværelse og obligatoriske aktiviteter;

Det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse eller gjennomføring av obligatoriske aktiviteter innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene.

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende på obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider;

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav.;Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.;

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Permitted exam materials and equipment

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte.

Vurderingsformene som brukes i emnene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

HjemmeeksamenGår over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamenGjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Skriftlig eksamen under tilsynGjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Kombinert eksamen/vurderingEksamensform som kombinerer skriftlig arbeid og muntlig presentasjon, hvor begge elementer teller i eksamensresultatet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

VurderingsuttrykkVurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlig eksamen. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Karakteren på den skriftlige delen av masteroppgaven kan påklages. Hvis karakteren endres som følge av ny sensur, må studenten fremstille seg til ny muntlig eksaminasjon.

Grading scale

Revidert programplan godkjent av utdanningsutvalget HV 28.04.2022

Med siste endringer godkjent av prodekan ved HV 23.05.2025

Programplanen gjelder for kull 2025.

Examiners

All answer papers are assessed by two examiners, one of whom must be external.