Advanced Programme in Theatre Nursing Programme description

Videreutdanning i operasjonssykepleie er basert på rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie og forskrift til rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der. Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og gjennomføres på heltid over 1 ½ år. Etter gjennomført studium har studenten handlingskompetanse i operasjonssykepleie, jf. kravene i rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie med forskrift.

Om operasjonssykepleie 

Operasjonssykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Operasjonssykepleieren er en sentral medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den operative virksomheten, ivareta pasientens behov for sykepleie og medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Målet med operasjonssykepleie er å møte pasientens grunnleggende behov med forebyggende, lindrende, behandlende, rehaliliterende/habiliterende tiltak.

Operasjonssykepleie er å yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker i alle aldere som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Dette vil være pasienter som:

• innlegges til en planlagt kirurgisk undersøkelse og/eller behandling
• er utsatt for skade/ulykke
• er rammet av akutt inntreden sykdom
• opplever en akutt forverring av en langvarig sykdomstilstand
• har kroniske lidelser/sykdommer, og hvor den kirurgiske undersøkelsen og/eller behandlingen forbigående vil påføre dem en akutt og/eller kritisk tilstand

Målgruppen for operasjonssykepleien inkluderer også pasientens pårørende.

Relevans for arbeidsliv 

Videreutdanning i operasjonssykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten.

Operasjonssykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør operasjonssykepleiere med en solid praktisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen sin. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er også sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til operasjonssykepleieren. Samfunnet krever at operasjonssykepleieren skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Operasjonssykepleieren skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og operasjonssykepleie. Operasjonssykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i sin egen praksis, og bruke relevante metoder for kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen operasjonssykepleie. Operasjonssykepleieren er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert operasjonssykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Operasjonssykepleieren arbeider primært i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter/kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, katastrofeteam, sterilsentral, offshore og katastrofe- og krigsområder.

Også i kommunehelsetjenesten er behovet for spesialisert kompetanse innen sykepleie økende.  Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Operasjonssykepleiere vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som operasjonssykepleiere, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet og rammeplan for videreutdanning i operasjonsykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 3 tilleggspoeng) for all utdanning utover minstekravet.  

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 5 tilleggspoeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet, Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

En kandidat med fullført videreutdanning i operasjonssykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående innsikt i kirurgiske undersøkelser og/eller behandling av akutt og/eller kritisk syke
• har avansert kunnskap i infeksjonsmedisin
• har kunnskap om vitenskapelig teori og forskningsmetode
• har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen operasjonssykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og operasjonssykepleie
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og operasjonssykepleie
• kan utføre infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene
• kan kontrollere og bruke medisinsk utstyr på en korrekt og forsvarlig måte
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved kirurgisk undersøkelse og/eller behandling og operasjonssykepleie
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger relatert til operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• kan utøve operasjonssykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i operasjonssykepleie
• kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende operasjonssykepleie ved alvorlig svikt i pasientens grunnleggende behov
• kan analysere relevante etiske problemstillinger innen operasjonssykepleie med utgangspunkt i relevant fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen operasjonssykepleie
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor operasjonssykepleie
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor operasjonssykepleie, både med spesialister og til allmennheten
• kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i egen praksis

Studiets innhold er organisert i 8 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 90 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 45 studiepoeng, og praksisstudier utgjør 45 studiepoeng. Studiet gjennomføres i løpet av 1 ½ år.

Rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie 

For å sikre at en student med fullført videreutdanning i operasjonssykepleie er kvalifisert for å arbeide som operasjonssykepleier, tilfredsstiller videreutdanningen nasjonal rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling.

Progresjonskrav

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
• OPERAPRA1 Praksisstudier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne OPERAPRA2 Praksisstudier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.
• OPERAPRA2 Praksisstudier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne OPERAPRA3 Praksisstudier i operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og praksisstudier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene som er tilknyttet de 3 emnene som er felles for flere videreutdanninger, foregår samlet for disse studiene, men også forelesninger i andre emner vil bli organisert som fellesforelesninger. Forelesningene vil primært gis på skandinavisk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer. 

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Etter refleksjon over egne handlinger kan studenten gjenta situasjonen og forbedre handlingsberedskapen. 

Selvstudier 

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

PraksisstudierPraksisstudier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i kapittel om praksisstudier.

Praksisfeltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i operasjonssykepleie og kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig operasjonssykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg praktisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Praksisstudiene er organisert som 3 emner. Praksisstudiene skal utgjøre minimum 50% og maksimum 60% av studietiden og minst 90 % av praksisstudiene skal være i pasientsituasjoner, jf. krav i rammeplan for videreutdanning i operasjonsykepleie.

Praksisstudier i operajonsykepleierens funksjons- og ansvarsområder

• 1. semester OPERAPRA1, 15 stp.
• 2. semester OPERAPRA2, 20 stp.
• 3. semester OPERAPRA3, 10 stp.

Praksisstudiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i operasjonssykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner.

Praksisstudiene skal omfatte spesialavdelinger der pasienten har truende eller reell svikt i vitale funksjoner. Studenten skal primært ha praktiske studier ved følgende områder i operasjonsavdelingen: 

• gynekologi og obstetrikk
• gastro-enterologisk kirurgi
• endokrin kirurgi
• ortopedisk kirurgi
• thoraxkirurgi
• karkirurgi
• nevrokirurgi
• urologisk kirurgi

Veiledning 

Praksisstudiene skal være veiledet, og studenten skal sikres veiledning av sykepleier med videreutdanning eller mastergrad i operasjonssykepleie.

Operasjonalisering av læringsutbytte 

Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

I løpet av de første 2-3 ukene av et praksisemne gjennomføres det en samtale mellom studenten, praksisveileder og faglærer. Hensikten med denne samtalen er å ivareta kontinuitet og progresjon i studentens læring og utvikling. Faglærer og praksisveileder skal på forhånd ha fått studentens konkretisering av læringsutbyttet, slik at samtalen blir så konstruktiv som mulig.

Turnus 

Studietiden i de praktiske studiene er ca 32 timer pr. uke. Studenten må påregne et visst antall aftenvakter i løpet av studiet. Studenten utarbeider turnusplan for hvert emne, som godkjennes av universitetet og den avdelingen hvor studenten har praksisstudier. Ved utarbeidelse av turnusplanene skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlingskompetent som operasjonssykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier. For at et praksisemne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert praksisemne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at praksisemnet vurderes til ikke bestått.Fravær beregnes ut i fra studieoversikt/praksisplan for hvert emne.

Valgfrie praksisstudier 

Studenten har mulighet til selv å organisere totalt 1-5 uker valgfrie praksisstudier i løpet av studiet. De valgfrie praksisstudiene gjennomføres ved praksissteder som er relevante for operasjonssykepleierens målgruppe og/eller funksjonsområder. Studentens skriftlige søknad om valgfrie praksis skal godkjennes av universitetet og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Godkjenning av valgfrie praksistudierstudier forutsetter at studenten ikke står i fare for å få «ikke bestått» ved vurdering i praksisstudier. Alle eksamener tidligere i studiet må også være bestått. Valgfrie praksistudier må finansieres av studenten selv.

OsloMet - storbyuniversitetet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet - storbyuniversitetet samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av universitetet.

Det er først og fremst praksisemnene i 2. og 3. semester som egner seg for inn-/utveksling. For å kunne gjennomføre disse emnene i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

• skriftlige oppgaver
• dokumentasjon av selvvalgt pensum
• gjennomføring av undervisning/veiledning til pasient og medstudenter
• konkretisering av læringsutbyttet i praksisemner

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Tilbakemelding 

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Godkjenning 

Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes ved tredje gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ny/utsatt eksamen og må 

Programplan i engelsk 1, trinn 1–7 (30 studiepoeng) - oppdrag bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 og nasjonale retningslinjer for engelskfaget i grunnskolelærerutdanningens program for trinn1–7.

Engelsk 1 har som hovedmål å øke lærernes kunnskap om det engelske språket og utvikle deres praktiske og didaktiske engelskferdigheter slik at de kan gi faglig solid engelskopplæring på barnetrinnet i grunnskolen som trygge modeller for elevene. Studiet bygger på nyere engelskfaglig og fagdidaktisk forskning og møter sentrale føringer gjennom LK20, både verdigrunnlaget i den overordnede delen og den fagspesifikke delen av læreplanverket. En viktig del av studiet er møtet med ulike typer engelskspråklige tekster for barn, som kan fungere som inngang både til språk- og kulturforståelse, inspirasjon til egen kreative språkutfoldelse og til personlig berikelse. Fagfornyelsens tre kjerneelementer i engelsk – kommunikasjon, språklæring og møte med engelskspråklige tekster – står sentralt i studiet.

Engelsk 1 er forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnært og har som mål å utvikle lærernes evne til å gi læringsfremmende engelskundervisning, veiledning og vurdering fra 1. til 7. årstrinn. For å kunne legge til rette for og bidra til elevenes læringsutbytte i engelsk i samsvar med gjeldende læreplan trenger lærerne å utvikle sin handlingskompetanse og sin kritiske beredskap overfor læreverk og andre læringsressurser. En solid språkbevissthet og innsikt i hvordan bruk av engelske tekster kan gi glede i seg selv, bidrar til en god profesjonell plattform og ramme for språklæringen. En forventet effekt av kompetanseutviklingen gjennom engelsk 1 er at deltakerne vil kunne bidra til et positivt fag- og læringsmiljø på egen skole.

Engelsk er et verdensspråk i dag. Samtidig omtales språket som et «første fremmedspråk» i språkpolitiske dokumenter om språksituasjonen i Norge. En viktig del av engelsk 1 er bevisstgjøring omkring den rollen det engelske språket har globalt, i det norske samfunnet og i norsk skole. Et sentralt mål for engelskopplæring i tråd med fagfornyelsen er utvikling av elevenes kommunikative kompetanse i engelsk. Dette innebærer blant annet at elevene skal kunne bruke engelsk på en måte som er tilpasset hensikt, mottaker og den situasjonen språket brukes i. Engelsk 1 har derfor fokus på de faglige og fagdidaktiske ressursene studentene bør ha til disposisjon for selv å kunne møte dette kravet og hjelpe elevene til å mestre disse utfordringene.

Studiet er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, med bakgrunn i Kompetanse for kvalitet – strategi for etter- og videreutdanning. Målgruppe for studiet er lærere som arbeider på 1.–7. årstrinn i grunnskolen, men også lærere som ønsker å kvalifisere seg for undervisning på barnetrinnet.