Norwegian Sign Language Programme description

Retten til å gå opp til eksamen føreset godkjente arbeidskrav.

For informasjon om avsluttande vurdering, sjå emneplanane.

Det blir nytta gradert karakterskala frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. Sjå meir om vurdering og eksamen under kvart emne.

A: Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart skil seg ut. Det vitnar om særs god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har særs godt språk. B: Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk. C: Arbeidet er ein gjennomsnittleg prestasjon som har innslag av sjølvstendig tenking og er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og språk. D: Arbeidet er ein prestasjon under gjennomsnittet med manglar i fagkunnskap og/eller språk. E: Arbeidet har store manglar i fagkunnskap og/eller språk, men tilfredsstiller minimumskrava. F: Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap og/eller språk.

Ny/utsett eksamen

Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell y/utsett eksamen.

Høve til å klage

Det kan klagast over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med Lov om universitet og høgskolar, jf. også Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Målgruppen er lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole som underviser i, eller ønsker å undervise i, arbeidslivsfaget.

Opptakskravet er fullført allmenn-/ yrkesfag-, faglærer-, grunnskolelærerutdanning (5-10), PPU eller PPU-Y. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i undervisningen i arbeidslivsfaget.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om grammatikken i norsk tegnspråk og andre tegnspråk
• har kunnskaper om norsk tegnspråk og dets plass i dagens samfunn, historie og kultur
• har kunnskaper om oversettingsfaglige teorier, perspektiver og begreper
• har kunnskaper om kommunikasjonsteori
• har kunnskaper om yrkesetikk i et samfunnsperspektiv
• har kunnskaper om døves kultur og historie i norsk og internasjonalt perspektiv
• har kjennskap til tolking mellom norsk tegnspråk og engelsk og skandinaviske talespråk (studieretning tolking)
• har kunnskap om undervisning, veiledning og rådgivning i, om og på tegnspråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)

Ferdigheter

Kandidaten

• er kompetent bruker av norsk tegnspråk
• kan redegjøre for hva som kjennetegner norsk tegnspråk og tegnspråklige i Norge og internasjonalt
• kan bruke ulike tolkemetoder og tolketeknikker (tolking mellom norsk og norsk tegnspråk, tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med døvblindhet) i ulike sammenhenger, og kan tilpasse sin opptreden som tolk til ulike kulturforhold (studieretning tolking)
• behersker de ulike aktuelle tolketeknikkene som brukes av mennesker med døvblindhet, kan utføre hensiktsmessig beskrivelse, og kan benytte konvensjonelle ledsagingsteknikker på en trygg og effektiv måte (studieretning tolking)
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i norsk tegnspråk for voksne innlærere av norsk tegnspråk som andrespråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
• kan veilede i og om norsk tegnspråk til voksne innlærere av norsk tegnspråk som andrespråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
• kjenner til og kan bruke relevante digitale verktøy for arbeid med tegnspråk, tolking og tegnspråkdidaktikk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gi informasjon om tegnspråk og tolking til ulike målgrupper
• kan gjøre rede for kompleksiteten i multimodal interaksjon og visuell kommunikasjon der tegnspråk inngår i samhandlingsrepertoaret
• kan forklare grammatiske trekk ved norsk tegnspråk
• har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene, som er påkrevet for å kunne utføre tegnspråktolking, tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning på en profesjonell måte (studieretning tolking)
• har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene som er påkrevet, for å kunne undervise og gi rådgivning og veiledning til andrespråksinnlærere av norsk tegnspråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
• kan demonstrere innsikt i bærekraft-, makt- og mangfoldsdiskusjoner knyttet til norsk tegnspråk som minoritetsspråk og tegnspråkliges posisjon i samfunnet

Studiet er organisert med forelesninger, praktiske øvelser, seminarer i større og mindre grupper, ekstern og intern (arrangert) praksis, ekskursjoner, oppgaveskriving og arbeid med video- og lydopptak. Undervisningen foregår i all hovedsak på norsk tegnspråk. Et omfattende egenarbeid utenom undervisningen er forutsatt/nødvendig.

Bacheloroppgaven

Arbeidet med bacheloroppgaven er lagt til tredje studieår i et eget emne på 15 studiepoeng. Studentene skal skrive en selvvalgt, individuell bacheloroppgave, der problemstillingen godkjennes av faglærer. Oppgaven skal være forankret i teori relevant for tegnspråk, tolking og/eller tegnspråkdidaktikk. Det gis individuell veiledning i skriveperioden. Bacheloroppgavens totale omfang er på 7000 ord +/- 10 %, samt et sammendrag av oppgaven på tegnspråk på 5-10 minutter. Se emneplanen for nærmere informasjon.

Studieretning tolking i bachelorprogrammet har 12 ukers veiledet, variert og vurdert tolkepraksis, én uke i første studieår, to uker i andre studieår og ni uker i tredje studieår.

Studieretning tegnspråkdidaktikk har 7 ukers veiledet, variert og vurdert praksis, én uke i første studieår, to uker i andre studieår og fire uker i tredje studieår.

Reisevei / opphold borte fra hjemmet

Studentene må påregne lengre reisevei/opphold borte fra hjemmet i disse periodene. Utgifter dekkes etter gjeldende regler og med gjeldende egenandeler. Studenter med særlige forpliktelser (omsorg for barn etc.) prioriteres til praksisplasser nær studiestedet/hjemmet.

Vurdering og vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått / Ikke bestått. Det er praksisveilederne som fastsetter den faglige vurderingen av praksisperioden.

Studentene vurderes etter kriterier fastsatt i læringsmålsskjemaene og vurderingsskjemaene til hver periode.

Krav til tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i praksisperioden for å få den godkjent. Kravet kan normalt ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

Progresjonskrav

Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

Praksis på 2. studieår (TEGP2100/TEGP2200) må være vurdert til bestått før studenten kan gjennomføre praksis på 3. studieår.

I studieretning tolking må den eksterne praksisperioden i høstsemesteret (TEGP3101) i 3. studieår være bestått før studenten kan ta ekstern praksis i vårsemesteret (TEGP3102) i 3. studieår.

Studenter som blir vurdert til ikke bestått praksis vil normalt blir normal ett år forsinket i studiet, fordi de må ta igjen praksis med neste studiekull.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må normalt studiet avbrytes (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet).

Studieretning tolking

Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg profesjonell tolkekompetanse gjennom gradvis innføring i sentrale sider ved profesjonen. Ved et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksisplasser og veiledere utvikles studentens profesjonsidentitet.

Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Nasjonalt ressurssenter for døvblinde (Eikholt), NAV Tolketjenester eller andre institusjoner som formidler tolketjeneste, samt enkelte frilanstolker.

Fordi tolking er en profesjonsrettet utdanning, er praksisperioden for studieretning tolking lenger enn for studieretning tegnspråkdidaktikk, som ikke er en profesjonsutdanning.

• Første studieår – tolking: TEGP1000. Én uke i høstsemesteret. Praksis i første studieår er felles for begge retningene og kan være deltakelse på Døves Kulturdager eller andre større arrangement med tegnspråklige.
• Andre studieår – tolking: TEGP2100. To uker i vårsemesteret (fjerde semester).
• Tredje studieår – tolking:
  • TEGP3101 (høst). Ekstern praksis (to uker) og ukesopphold på Eikholt (én uke). Praksisperioden er todelt. Begge delpraksiser må være bestått for at studenten skal bestå praksisemnet TEGP3101.
  • TEGP3102 (vår). Ekstern praksis (fem uker) og øvingsuke (én uke). Praksisperioden er todelt. Begge delpraksiser må være bestått for at studenten skal bestå praksisemnet TEGP3102.

Studieretning tegnspråkdidaktikk

Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg praktisk erfaring med å veilede og undervise voksne andrespråksinnlærere. Ved et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksissted og veiledere utvikles studentens ferdigheter i andrespråksundervisning og -veiledning.

Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Signo, Statped eller andre som har organisert undervisning i norsk tegnspråk rettet mot voksne.

• Første studieår – felles: TEGP1000. Én uke i høstsemesteret. Praksis i første studieår er felles for begge retningene og kan være deltakelse på Døves Kulturdager eller andre større arrangement med tegnspråklige.
• Andre studieår – tegnspråkdidaktikk: TEGP2200. To uker i vårsemesteret.
• Tredje studieår – tegnspråkdidaktikk: TEGP3200. Fire uker i vårsemesteret.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I det faglige grunnlaget kan annen videreutdanning og masterutdanning innen helsefag inngå. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. For opptak til alle masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre fra det faglige grunnlaget. Det er ingen egen kvote for søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Personer med fullført videreutdanning ved OsloMet etter programplan gjeldende fra opptak høsten 2022 kan søke eget innpassingsopptak til masterstudiet. Rangering foregår etter ordinære regler fastsatt i forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jamfør forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Tilleggspoeng yrkespraksis

Intensivsykepleie

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved somatiske avdelinger i sykehus/spesialisthelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i intensivsykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om behandling av akutt og kritisk syke i alle aldre
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
• har inngående kunnskap om kvalitetsarbeid, herunder metoder for kvalitetsforbedring og kvalitetskontroll
• har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om hvordan pasientens kognitive tilstand og utviklingsnivå påvirker pasientens mestringsevne og helsekompetanse ved akutt og/eller kritisk sykdom
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i intensivsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet som kandidaten har gjennomført*
• har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av intensivsykepleie*

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert behandling og intensivsykepleie
• kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, skade og avansert helsehjelp
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert behandling og sykepleie
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleiens funksjons- og ansvarsområder
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer*
• kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper, personvern og gjeldende lovverk

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i intensivsykepleie og bidrar til pasientsikkerhet
• kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved alvorlig svikt i pasientens ressurser for å ivareta sine grunnleggende behov
• kan anvende prinsipper om pasient- og familiesentrert omsorg
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver innen intensivsykepleie
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte prosjekter innen intensivsykepleie *
• kan utøve kunnskapsbasert praksis
• kan sikre sensitive personopplysninger etter gjeldende lover og forskrifter
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor intensivsykepleie *
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor intensivsykepleie både med spesialister og til allmenheten
• kan samhandle flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i klinisk praksis *
• kan bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelse og reaksjoner
• kan forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger

*Studenter som velger å avslutte etter 90 studiepoeng oppnår ikke disse læringsutbyttene

Se hver enkelt emneplan i studiet for informasjon om vurdering og sensur.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen skal, så langt det er mulig, arrangeres innen rimelig tid. Vanligvis vil ny og utsatt eksamen arrangeres innen 3 måneder.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i intensivsykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:

semester 7 uker 10 stp.

semester 16 uker 25 stp.

semester 7 uker 10 stp.

Veiledning og vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.

Konkretisering av læringsutbytte

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Plan for gjennomføring av praksisstudiene

Praksisstudiene gjennomføres etter en plan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasientnær praksis. Ved utarbeidelse av plan (turnus) skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.