Supplementary education for nurses educated outside the EU/EEC Programme description

Det kreves bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende, med minimum 30 studiepoeng matematikk (>25 sp) og statistikk (>5 sp) for opptak.

Ved opptak til masterstudiet vil relevant praksis eller tilleggsutdanning gi opptil to tilleggspoeng. Relevant praksis for dette studiet er heltidsarbeid som ingeniør eller tilsvarende innenfor fagområdet for masterstudiet. Som relevant tilleggsutdanning regnes annen utdanning på høgre nivå innenfor fagområdet for mastergraden.

Kvoter og rangering av søkere

Jf. §7 og 8 i forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet.

Minimum 40 % av studieplassene (søkergruppe a) er forbeholdt søkere som har oppnådd bachelorgrad. Rangeringen er basert på karaktergjennomsnitt uten tilleggspoeng.

Inntil 60 % av studieplassene (søkergruppe b) er forbeholdt søkere med annen relevant utdanning i henhold til opptakskravet. I denne kvoten gis det tilleggspoeng for relevant praksis og relevant tilleggsutdanning.

Det vises til forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Utdannings- og forsknings-departementet og til forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet - storbyuniversitetet, se https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2011-12-08-1215 for nærmere informasjon.

Fagområde

Studiet imøtekommer krav om økt forståelse og kunnskap om inneklima, energioptimalisering og energiteknologi i bygg.

Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Dette inkluderer kunnskap om ventilasjon, klimatisering og sanitasjon, varme- og fukttransport. Masterstudiet energi og miljø i bygg tar sikte på å utdanne kandidater med kompetanse til å kunne lede fremtidige utviklingsarbeid, utføre analyser samt å kunne delta i forskningsarbeid innen fagfeltet. Studentene vil også lære hva som tilfredsstiller krav til godt innemiljø med hensyn til funksjonalitet og estetikk, og få kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign.

Studiet vil fremme avanserte kunnskaper, praktisk kompetanse og evnen til kritisk analyse innen fagets kjerneområder. Undervisningen tar sikte på å forberede studentene for forskning og utvikling innen energi og miljø ved at det legges vekt på naturfaglige metoder (matematisk og statistisk metoder), planlegging og gjennomføring av forsøk inkludert anvendelse av instrumenter. Videre forberedes studentene for næringslivets samarbeidsformer med teamarbeid og statusmøter, rapportskriving og for vitenskapelig publisering og kritisk analyse av litteratur innen området.

Oppbygging

Deltidsstudenter har de samme emner og følger den samme undervisning som heltidsstudenter. Det er totalt 120 studiepoeng fordelt på fire semester for heltidsstudenten og åtte semester for deltidsstudenten. Hele siste semester er viet masteroppgaven på 30 studiepoeng. Studenter i relevant arbeid vil kunne ta masteroppgaven som del av sin arbeidshverdag.

De obligatoriske emnene i heltidsstudiets innledende fase er MAEN4100 Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), MAEN4200 Energibruk og inneklima (10 sp) og MAEN4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). Disse emnene utgjør studiets plattform, gir kompetanse om numeriske beregninger og forståelse for fysiske prosesser og bidrar til å gi en sammenheng mellom de teoretiske og tekniske fagområdene.

Heltidsstudiets andre semester er mer profesjonsrettet med emnene MAEN4500 Varme- og kjøleteknikk (10 sp) og MAEN4600 Ventilasjonsteknikk (10 sp). Emnet MAEN4200 Energibruk og inneklima fra første semester ligger til grunn for forståelsen av disse emner som igjen legger grunnlaget for forståelsen av MAEN/MAEND5100 Sanitasjon (10 sp) i heltidsstudiets tredje semester. Sammen med emnet MAEN5200 Energidesign og bygningsfysikk (10 sp) i heltidsstudiets tredje semester, sikrer de ovennevnte emnene den fagspesifikke breddekompetansen i masterstudiet energi og miljø i bygg, som er nødvendig for studiets selvstendige arbeid. MAEN5200 Energidesign og bygningsfysikk ligger i siste semester før masteroppgaven på grunn av strenge forkunnskapskrav.

Det siste obligatoriske emnet er MAEN5300 Forskningsmetoder og etikk (5 sp). Dette emnet vil tjene som et forprosjekt til masteroppgaven med en innføring i vitenskapelige problemstillinger og forskningsmetoder, etiske holdninger og formidling av resultater. Også dette emnet er plassert i siste semester før masteroppgaven for begge mastere.

I deltidsmasteren er det tilstrebet å få den samme faglige oppbyggingen som for heltid. MAEND4100 Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), MAEND4200 Energibruk og inneklima (10 sp) og MAEND4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp) er samlet i første semester i heltidsmasteren, fordelt på første og tredje semester i deltidsmasteren.

Emnet MAEN4400 Byggautomasjon (10 sp) ligger i heltidsstudiets andre semester, men utgjør ikke et grunnlag for påfølgende emner i samme grad som de forannevnte, og MAEND4400 Byggautomasjon (10 sp) er derfor plassert i deltidsstudiets sjette semester. MAEND5200 Energidesign og bygningsfysikk og MAEND5300 Forskningsmetoder og etikk (5 sp) er for begge mastere plassert i siste semester før masteroppgaven.

Nedenfor er oppbygging av heltidsmaster to år. Emnene undervises en gang per studieår. Masteroppgaven ligger for alle varianter i vårsemester i studiets siste år.

Den obligatoriske delen på totalt 85 studiepoeng gir kunnskap og ferdigheter alle studenter med mastergrad i energi og miljø i bygg bør ha. Masteroppgaven utgjør en fordypning. Undervisningen i de obligatoriske emnene gir et teoretisk fundament for studentenes individuelle arbeid og sikrer faglig bredde. Undervisningen gir også fordypning i emner som termodynamikk og strømningsteknikk, noe som gir studentene kunnskap og forståelse om matematiske analyser og simuleringsverktøy. Emnene gir et solid grunnlag for analyse og beregning av bygningers energibruk, design av klimatekniske anlegg og en helhetlig konsekvensanalyse av miljøet. I undervisningen inngår anvendelse og analyser av vitenskapelige artikler samt opplæring i vitenskapelige metoder, som er ingeniørfaglig relevant på masternivå og som anvendes på problemstillinger i prosjektarbeid.

Valgemner

Valgemner kan gi bredde eller dybde i utdanningen. Studentene skal ta ett valgfritt emne på 5 stp i 3. semester (se nedenfor.) Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Dersom en student vil velge valgemner fra andre studieprogram/institusjoner skal dette godkjennes av studieprogrammet.  Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

3. semester:

MAEN5010 Fornybar energi (5 stp)

MAEN5020 Miljøvurdering av byggematerialer og komponenter (5 stp). Da dette emnet ikke vil bli undervist høst 2019 tilbys studentene MABY4300 Sustainability Assessment and Life Cycle Analysis (10 stp)

Fagområdet energi og miljø i bygg er internasjonalt, og utdannede mastergradskandidater skal være kvalifisert for å jobbe internasjonalt - eller i ett internasjonalt arbeidsmiljø i Norge. Masterstudiet skal bidra til å øke studentenes kompetanse til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter.

Deler av masterstudiet kan gjennomføres internasjonalt gjennom samarbeid med utenlandske utdanningssteder. Studenter kan søke studier i utlandet på eget initiativ, men de som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen. Utveksling godkjennes av instituttleder etter individuell søknad i samsvar med gjeldende programplan. ERASMUS+ er et eksempel på utvekslingsordninger som kan være relevante ved planlegging og gjennomføring av studentutveksling. OsloMet har egen temaside med supplerende informasjon: https://student.oslomet.no/hvor-nar. Krav, prinsipper og råd på websiden er skrevet for bachelor utdanninger, men vil i stor grad også være relevant for masterutdanninger.

Det vil ved behov legges til rette for undervisning og litteratur på engelsk for innreisende utvekslingsstudenter. Enkelte normer og forskrifter beregnet på forhold i Norge foreligger kun på norsk.

Se beskrivelse i programplanen.

Se beskrivelse i programplanen.

For mer informasjon se i programplanen.

Students are expected to prepare ahead of each clinical training period. In preparation for each period, teaching sessions will be held at the university or digitally. The theme for preparatory theory week is:

• Communication in clinical training with patients, next of kin and colleagues
• Training and supervision in the university’s simulation and skills unit
• How the learning outcomes for the clinical training can be specified in the practical training

SupervisionClinical training is supervised. This means that the contact lecturer from the university supervises the students both individually and in groups throughout their clinical training, in cooperation with a supervisor from the professional field. The supervisor from the professional field follow op the students here.

Written assignments In each clinical training period, the students submit written assignments that are delivered to the contact lecturer, which forms the basis for the supervision. The students will receive written or oral feedback. The assignments are an integrated part of clinical training and form part of the assessment of the student’s common knowledge/general competence.

ShiftsAttendance at clinical training totals an average of 30 hours a week. Study days must be evenly distributed over the course of the clinical training period. Depending on the clinical training establishment and period, the student should do shifts during the day, evening, night and weekend during the period, and he/she should primarily follow the clinical training supervisor’s shift arrangements where possible. The shift plan functions as a contract and cannot be changed without the approval of the contact lecturer and the clinical training supervisor.

Compulsory attendance and absence from clinical trainingThe practical training takes place in Oslo and in the Eastern part of the country, and commutes are therefore to be expected. Each week of the practical training is planned with an expected workload of 40 hours. Students’ clinical training can only be assessed if their attendance is sufficiently high. It is the student’s responsibility to ensure that their absence from clinical courses does not exceed the permitted amount. The frames are:

• Less than 10% absence: The student can complete the clinical course as normal.
• 10–20%: If possible, the student can make up for the clinical training missed. This must be agreed with the clinical training supervisor and the contact lecturer at the university.
• More than 20% absence: The student must re-take the whole clinical training course.

Illness during clinical training periodsIf students fall ill and their absence from a clinical course exceeds 20%, a medical certificate is required for all days of absence in excess of 10%. The absence will then be deemed to be valid, and the student will have to re-take the clinical course in its entirety. This will lead to delayed progress in the programme.

Criteria practical training

One or more of these criteria is the basis for the grade Failed in practical training in the complementary programme at OsloMet:

The student:

• has not complied with the attendance requirement or failed to attend practice training without a valid reason and without giving notice
• has not achieved learning outcomes and completed compulsory activities requirements set for the practical training period
• has endangered the patient's life and health by going beyond the limits of their own competence
• has not requested or taken into account guidance, or shown a willingness to acquire a lack of knowledge or competence
• shows lack of self-insight
• shows a lack of language and/or communication skills

Required coursework is all types of work, tests and compulsory attendance that are requirements for a student to be assessed/permitted to take the exam. Required coursework is assessed as approved/not approved. The coursework requirements for each course are described in the relevant course description.

The purpose of the coursework requirements is to:

promote progress and academic development

encourage students to seek out and acquire new knowledge

facilitate cooperation on and communication about nursing issues

The programme has coursework requirements in the form of compulsory attendance, oral presentations, written assignments and tests. The coursework requirements are designed in a way that helps students to develop competence in line with the learning outcome descriptions in the course. Students are normally given three attempts at passing the required coursework. As far as possible, the second attempt will be given before the ordinary exam/assessment, unless otherwise stated in the course description. A third and final attempt is normally given before resit and rescheduled exams. If a piece of required coursework is not approved, this may lead to delayed progress in the programme. Required coursework is carried out individually or in groups.

Attendance

Attendance is compulsory for teaching activities covering subject matter that the student cannot acquire on his or her own. These requirements are made more concrete and visible in the course plans. This means that there is a requirement for attendance of 80 % in theory studies or 90 % in practical training in timetabled activities that are marked as compulsory.

If a student exceeds the maximum limit for absence, the person responsible for the course/lecturer will consider whether it is possible to compensate for absence by meeting alternative requirements, for instance oral or individual written assignments. Whether or not it is possible to compensate for absence depends on the extent of the student’s absence and which activities he/she has missed.

Written and digital work

Written and digital coursework requirements can be written work, work submitted in various forms, multiple choice questions etc. Coursework requirements that are not approved must normally be improved or retaken. The person responsible for the course/lecturer will assess whether alternative coursework can be carried out. This is agreed between the individual student/group and the person responsible for the course/lecturer.

Activities

Compulsory activities can include oral presentations, observation, participation in specific courses and workshops, simulation, practical skills tests, supervision etc. Coursework requirements that are not approved, must normally be improved or retaken. The person responsible for the course/lecturer will assess whether alternative coursework can be carried out. This is agreed between the individual student/group and the person responsible for the course/lecturer.

C

Different forms of assessment are used in the programme that are adapted to the learning outcomes of the different courses. The forms of assessment used are intended to support learning and document that the students’ competence is adequate in relation to the applicable learning outcomes. The students will receive advice and supervision and have their performance assessed during the programme. It is important and necessary to assess students’ knowledge and skills often, so that the students receive feedback on their performance is in line with the programme’s requirements and whether they have achieved the learning outcomes.

The assessment of exams and clinical training is carried out in accordance with the applicable rules set out in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University, and the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Passing the trade exam is one of the conditions for being granted authorisation as a general nurse. On 5 June 2019, the Directorate of Health decided that students who complete the programme at OsloMet meet this additional requirement by taking SKOMP3000.

Exam papers and coursework must be written in Norwegian or another Scandinavian language.

AssessmentThe grades used are pass/fail or a grade scale with letter grades from A to F, where A is the highest grade, E is the poorest pass grade and F is a fail. In connection with group exams, all students in the group are awarded the same grade.

Transcript of gradesAll grades will be included in the transcript of grades. The practical examination in nursing must be completed in order to pass the programme and be awarded 60 credits.

Resit and rescheduled examsResit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the course description. In special cases, resit and rescheduled exams in courses with group exams may be held as individual exams.

Appeals against gradesGrades awarded for written exams can be appealed. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical exams. In connection with group exams, the result of an appeal will only have consequences for the candidate(s) who submitted the appeal. The other students will keep their original grade.

Suitability assessment

The suitability assessment is a continuous overall assessment that takes place throughout the study programme. If a student shows signs of posing a potential threat to patients’ and/or colleagues’ physical and mental health, rights and safety, questions must be raised about whether the person is fit to practise the profession. Staff from the university, the professional field and fellow students may all submit a notification of doubt. Students must be informed as soon as possible that the notification has been submitted. They will be given supervision and advice on how to improve or be advised to leave the programme.

The aim is to assess whether the students have the professional and personal qualifications required to work as a nurse. More detailed provisions about the assessment of suitability can be found here.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Transfer discussion

If a student or subject teacher/contact teacher reports a need for a transfer discussion, an interview can be called before the next course. In some cases, the head of studies and a representative of the Section for Academic Affairs may also attend.

The purpose of the transfer discussion is to clarify how the student can implement their learning outcomes in the best possible way in the next course, by facilitating various learning challenges and guidance needs.

Approved by the Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences 14 October 2020

Last adjusted by the Vice-Dean of the Faculty of Health Sciences 18 Januaray 2024.