Bachelor's Programme in Public Nutrition Programme description

Bachelorstudiet i samfunnsernæring er en 3-årig utdanning på 180 studiepoeng. Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i samfunnsernæring (Bachelor in Public Health Nutrition).

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan. Studiet gjennomføres på heltid over 3 år.

Samfunnsernæring

Samfunnsernæring som fagområde handler om hvordan ulike samfunns- og miljømessige forhold påvirker mattilgang, kosthold, energiforbruk og ernæringssituasjonen generelt, og derved befolkningers helsesituasjon, på ulike nivå som individ-, husholds-, institusjons-, nasjonalt og globalt nivå. Fagområdet omfatter også beskrivelse og analyse av utbredelse, årsaker og konsekvenser av forskjellige ernæringsproblemer. En annen viktig del av samfunnsernæring inkluderer tilnærmingsmåter for å identifisere potensialer og muligheter for å forbedre og løse ernæringsproblemer, bl.a. gjennom utvikling og gjennomføring av politikk, programmer og tiltak. De overordnede målene for arbeid innen samfunnsernæring er å fremme god ernæring og helse, og forebygge feil- og underernæring. Forskning innen samfunnsernæring fokuserer på hvordan helse- og ernæringssituasjonen kan bedres i samfunn og befolkningsgrupper. Samfunnsernæring er et fagområde hvor man søker å legge vitenskapelig basert kunnskap til grunn for handling (politikk, programmer og tiltak) som fører til økt kompetanse og positive endringer. Mat, kosthold og fysisk aktivitet har et helseaspekt, men også viktig økonomisk, sosial og kulturell betydning. Fagområdet er derfor tverrfaglig. Den mer klassiske ernæringslæren, som inkluderer aktuelle naturvitenskapelige fag, slik som generell ernæringslære, kjemi, fysiologi, samt matvarekunnskap, danner grunnstammen i fagområdet. Samtidig er det nødvendig med en forståelse av metoder og tilnærmingsmåter innen samfunnsvitenskapelige disipliner for å kunne belyse hvordan ulike samfunnsforhold får betydning for ernæringsutfordringer og deres mulige løsninger.

Bakgrunnen for etableringen av studiet

Bachelorutdanningen i samfunnsernæring ble opprettet som følge av et økende behov for ernæringskompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Det er klare sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og vektutvikling og flere av sykdommene som utgjør de største helseutfordringene i Norge, inkludert overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. I Folkehelsemeldingen fra 2002 pekes det på et behov for både bredere kompetanse gjennom utdanning og vitenskapelig basert kunnskap om virkemidler som kan bidra til å bedre ernæringssituasjonen og helse til ulike befolkningsgrupper i Norge. «Oppskrift for et sunnere kosthold» ble lansert i 2007 og har blant annet som mål å bedre helse i befolkningen gjennom et sunt kosthold. Helsedirektoratet ga i 2011 ut rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten oppsummerer den internasjonale forskningen som er gjort på sammenhengen mellom kosthold og helse Verden er i endring og globaliseringsprosessene virker inn på levekår, kosthold og ernæring i alle land. De fleste utviklingsland opplever en dobbel sykdomsbyrde ved at underernæring og infeksjonssykdommer finnes side om side med en økende forekomst av overvekt og andre livsstilssykdommer, som diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer.

Ernæring gis stor oppmerksomhet gjennom forskjellige media hvor det fremsettes mange ernærings- og helsepåstander med varierende faglig grunnlag fra ulike aktører. Ved siden av de helsemessige aspektene ved mat og ernæring står både forbrukerperspektivet og matkultur sentralt i arbeidet med kostvaner i befolkningen.

Et ernæringsmessig optimalt kosthold som er i samsvar med kulturelle preferanser og menneskelig verdighet, er en menneskerettighet. Dette gir en rettesnor for arbeidet innen samfunnsernæring både nasjonalt og internasjonalt, da de fleste land har forpliktet seg til å sikre fullgod ernæring for sine innbyggere gjennom ratifisering av menneskerettighetskonvensjoner der blant annet retten til mat, helse og utdanning er etablert.

Programplanen for bachelorstudiet i samfunnsernæring er utarbeidet med disse beskrivelsene som bakteppe. Programplanen er i stor grad basert på resultatene av en undersøkelse som ble gjennomført av Høgskolen i Akershus høsten 2002 for å kartlegge behovet for samfunnsernæringskompetanse i Norge. I tillegg er nordiske og internasjonale føringer for fagfeltet "Public Health Nutrition" lagt til grunn.

Relevans for arbeidsliv

En kandidat med fullført bachelorstudium i samfunnsernæring kan fylle ulike roller i arbeidslivet, blant annet

• innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i offentlig eller privat virksomhet
• innen forbrukeropplysning og kursvirksomhet
• innen internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid
• innen utviklingsarbeid og formidling

Relevans for videre studier

En bachelorgrad i samfunnsernæring kvalifiserer for opptak til masterstudiet i samfunnsernæring ved OsloMet - storbyuniversitetet, og andre relevante masterstudier, blant annet innen folkehelse.

Programplanen består av en generell del som beskriver studiet som helhet, og deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplan).

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i samfunnsernæring som grunnlag for yrkesutøvelse innen ovenfor nevnte områder, eller som utgangspunkt for videre studier.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. I forbindelse med opptak til bachelorstudiet i samfunnsernæring må søkere fremlegge politiattest, jfr. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om kostens betydning for helse, ernæringsstatus og sykdomsmønstre, samt bred innsikt i forhold som fører til variasjon i mattilgang, kostmønstre og inntak av næringsstoffer og energiforbruk
• har bred kunnskap om metoder, teorier og modeller som brukes innen fagområdene mat, ernæring, helse, fysisk aktivitet og ernærings- og helsekommunikasjon
• har bred kunnskap om anbefalinger for matinntak, næringsstoffer og fysisk aktivitet
• har kunnskap om hvordan flerkulturelle, sosiale og miljømessige faktorer kan påvirke matproduksjon, matforbruk og måltidsmønstre og kan vurdere etiske aspekter rundt dette
• kjenner til sentrale lover og regelverk for mat og ernæring, relevant nasjonal og internasjonal ernæringspolitikk samt har kunnskap om hvordan aktuelle planer, strategier og tiltak for å bedre mat- og ernæringssituasjonen i befolkningsgrupper kan utvikles og evalueres

Ferdigheter

Kandidaten

• behersker gjennomføring av undersøkelser på både voksne og barn hvor antropometriske målinger (høyde, vekt, armomkrets, midjeomkrets), kostinntak og fysisk aktivitet inngår
• kan gjennomføre og presentere resultater av enkle kvantitative og kvalitative studier
• kan anvende og fortolke resultater av utviklings- og forskningsarbeid i henhold til offisielle råd, retningslinjer og referanser og gi begrunnende råd
• kan anvende faglig kunnskap ved praktisk matlaging og planlegging av måltider og reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og bruke relevant faglig verktøy, teknikker og uttrykksformer som utgangspunkt for formidling, kommunikasjon og iverksetting av tiltak

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan fremvise et profesjonelt og etisk ansvar overfor individ og samfunn i forhold til egen profesjon og praksis
• har innsikt i hvordan kartlegging og vurdering av ernæringssituasjonen i ulike befolkningsgrupper og samfunn kan utføres, og planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid i tråd med etiske retningslinjer
• kan kommunisere, veilede og formidle vitenskapelig basert ernæringsinformasjon til individer, grupper og profesjoner, via ulike kanaler og arenaer
• kan utveksle kunnskap og erfaring med andre innen fagområdet, samt samhandle med andre profesjoner i primærhelsetjenesten og andre relevante aktører i samfunnet
• har opparbeidet en vitenskapelig tilnærming til eget og andres arbeid
• kan holde seg faglig oppdatert, reflektere og demonstrere nytenkning innenfor eget fagområde

Studiets innhold er organisert i 14 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 180 studiepoeng. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Alle emner har en avsluttende vurdering.

I første studieår legges det vekt på generell ernæring, fysiologi og biokjemi, matkunnskap med praktisk matlaging og introduksjon til samfunnsernæring.

Andre studieår omhandler ernæring gjennom livsløpet, matsosiologi og matkultur og metoder som brukes både innen kosthold og fysisk aktivitet, samt internasjonal ernæring. Også i dette året er det praktisk matlaging. I tillegg gjør studentene praktiske oppgaver ute i samfunnet, for eksempel i kommunehelsetjenesten, barnehage, skole eller spesielle befolkningsgrupper.

I tredje studieår fokuseres det på kommunikasjon, utadrettet virksomhet, og praktiske oppgaver ute i samfunnet sett i sammenheng med hva studentene gjorde i andre året. I dette studieåret ligger også bacheloroppgaven.

Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og skriftlige oppgaver er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor temaer, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Gruppearbeid

Praktisk og teoretisk gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Som del av gruppearbeid inngår også muntlige fremlegg.

Praktiske øvelser

Praktiske øvelser og utviklingsarbeid foregår både på kjøkken, laboratorium, datalaboratorium, metodeverksted og ute i samfunnet. Det legges vekt på vitenskapelige tilnærminger, slik at studentene blir i stand til å vurdere og anvende vitenskapelig prinsipper i tolkning og bruk i eget og andres arbeid eller oppgaver.

Utplassering på arbeidsplass

Studentene vil i tredje studieår utplasseres på arbeidsplass. Utplasseringen kan være organisert av studenten selv, eller den kan være hos høyskolens samarbeidspartnere. Hensikten med utplasseringen er å gi en forsmak på aktuelle arbeidsoppgaver innen samfunnsernæring, samt å gi studentene muligheten til å opparbeide ferdigheter innen prosjektplanlegging, evaluering og tverrprofesjonelt samarbeid.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Bedriftsbesøk

Bedriftsbesøk gjøres til relevante bedrifter og samarbeidspartnere. I tillegg inviteres relevante organisasjoner til OsloMet. Studentene får erfaring og innsikt i ernæringsarbeid på nært hold.

OsloMet - storbyuniversitetet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlemmer av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet samarbeider med. Varigheten på utenlandsopphold er vanligvis 3-6 måneder.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Samfunnsernæring er et internasjonalt fagområde. En viktig følge av dette er at ett semester kan bli undervist på engelsk ved universitetet, og en del av faglitteraturen vil være på engelsk. Målet med internasjonalisering er å utdanne studenter som har interesse for og kunnskaper om globale ernæringsutfordringer, og som kan tenke seg å delta i nasjonalt og internasjonalt ernæringsarbeid.

Studentutvekslingen legges normalt til høstsemesteret i 3. studieår, 5. semester, både for utreisende og innreisende utvekslingsstudenter. Søknad om utveksling gjøres i 2. studieår.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

The Bachelor Programme in Child Care and Welfare is a programme of professional study that qualifies students to use the title ‘child welfare officer’. The objective of the programme is to educate professionals who can identify needs and provide the right help at the right time to children, young people and families in vulnerable situations. Child welfare officers can work within many areas of child care and welfare, and possess special expertise for work in the municipal child welfare service and child welfare institutions. The programme also qualifies candidates for work related to children and young people’s mental health, preventive work and work in different educational and residential institutions.

Child welfare officers are trained to focus on children and young people’s life situations and rights. Their job is to help to create a safe and secure situation, inclusion, learning and mastery through understanding, empathy, recognition and knowledge. Child welfare officers contribute to ensuring that the child’s interests are safeguarded both in direct relations with those the child is in contact with and in cooperation with other agencies. Cooperation skills are therefore essential in the child welfare officer’s work.

The programme forms the basis for specialisation at further education level and/or master's degree level and on to PhD level. The bachelor's degree is awarded in accordance with the Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet.

The programme description is approved for one academic year at a time.

People who meet the admission requirements, and who wish to work with children, young people and families requiring public assistance can apply to the programme.