Bachelor’s Programme in Radiography Programme description

Bachelorstudiet har som mål å utdanne ansvarsfulle og reflekterte yrkesutøvere innen bildediagnostisk arbeid og strålerelatert behandling. Slikt diagnostisk og terapeutisk arbeid foregår ved ulike sykehusavdelinger og ved private røntgeninstitutter. De aktuelle sykehusavdelingene er bildediagnostikk, nukleærmedisin og stråleterapi - eller ved private røntgeninstitutt.

Radiografer møter mennesker i alle livsfaser med varierende helsetilstand, alt fra antatt friske som kommer til ulike kontroller til de med akutt og livstruende skade og sykdom der det settes store krav både til radiografens medisinsk-tekniske og omsorgsmessige kompetanse. Ofte må radiograffaglig arbeid foretas innen korte tidsrammer som ytterligere setter krav til faglig kompetanse og evne til samarbeid og samhandling. De fleste radiografer har sitt arbeid innen bildediagnostikk der det sentrale er å utnytte tilgjengelig teknologi optimalt og derved framskaffe bilder som gir radiologen det best mulige utgangspunkt for å stille diagnose.

Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger planer for hvert enkelt emne. Mer detaljert informasjon om emnene publiseres i eget dokument, undervisningsplan. Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i radiografi og gir grunnlag for å kunne søke om autorisasjon som radiograf i henhold til Lov om helsepersonell mv. av 2. juli 1999. Programplanen er hjemlet i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, Forskrift til rammeplan for radiografutdanning av 1. desember 2005 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26. juni 2012; revidert 17.6.2016.

Radiografutdanningens overordnede mål er å «utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere radiograffaglig tjeneste i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere.

Kandidatene skal ha handlingskompetanse som krever teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger, samt sosial kompetanse for å kunne fungere i samarbeid med og for andre. Kandidatene skal ved endt utdanning kunne utøve et etisk forsvarlig arbeid. Dette skal komme til uttrykk i praktiske situasjoner og gjennom det syn kandidatene har på brukere av tjenesten og samarbeidspartnere» (Rammeplan for radiografutdanningen av 1.desember 2005 s. 5). Rammeplanens målformulering er konsentrert rundt følgende kjerneområder for radiograffaglig praksis: pasientomsorg, bruk av høyteknologisk utstyr, praktisk strålevern, undersøkelser og behandling, tverrfaglig samarbeid og samhandling, kvalitetsutvikling, samt forskning og fagutvikling.

Kandidatens kvalifikasjoner etter endt utdanning defineres i den foreliggende programplan som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og er formulert med utgangspunkt i Rammeplan for radiografutdanningen av 1. desember 2005 og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk:

Kunnskap Kandidaten

• har kjennskap til radiografifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet 
• har god kunnskap innen medisin, biologi, realfag, farmakologi, teknologi, humanistisk og samfunnsfaglig vitenskap relatert til radiograffaglig yrkesutøvelse 
• kan gjøre rede for bildeframstilling ved hjelp av konvensjonell røntgen og computer tomografi (CT) 
• har grunnleggende kunnskap om andre modaliteter og metoder for bildeframstilling og behandling 
• kan gjøre rede for effekter av stråling og hvordan stråling registreres og kontrolleres 
• kan gjøre rede for ulike forskningsmetoder som benyttes innenfor radiografi og nærliggende fagområder 
• har grunnleggende kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner 
• kjenner forvaltningsnivåene og beslutningsstrukturer i helse- og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler

 Ferdigheter Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre bildediagnostiske undersøkelser ut fra en gitt problemstilling og pasientens tilstand, optimalisert med tanke på diagnostisk formål, bildekvalitet og stråledose 
• kan vurdere, bearbeide og verifisere bildematerialer i forhold til problemstilling og kan dokumentere eget arbeid 
• kan kommunisere med, informere, veilede og utøve omsorg for pasienten ut fra hans/hennes situasjon og behov 
• har handlingsberedskap i forhold til ulike akuttsituasjoner 
• kan bidra aktivt i kvalitetskontroller og kvalitetsforbedringsprosesser 
• kan arbeide kunnskapsbasert og oppdatere sin kunnskap innen fagområdet 
• kan forstå, benytte og bidra til forskning og utviklingsarbeid som belyser teoretiske og praktiske problemstillinger av betydning for fag og yrkesutøvelse

 Generell kompetanse Kandidaten

• har forståelse for hvordan pasientens alder, kulturelle bakgrunn, sykdom, skade og funksjonsnivå kan påvirke undersøkelses- eller behandlingssituasjonen og ser viktigheten av å møte alle pasienter med empati og respekt. 
• kan identifisere og diskutere fag- og yrkesetiske problemstillinger og derved bidra til kvalitetsutvikling av praksis 
• har innsikt i radiografiens muligheter og begrensninger innen forebygging, diagnostikk og behandling 
• kan reflektere over egen yrkesrolle i relasjon til samfunnets behov, og delta aktivt i faglig aktuelle samfunnsdebatter 
• kan reflektere over og kritisk vurdere faglige og etiske sider ved egen yrkesutøvelse, og justere denne under veiledning 
• kan bidra til tverrprofesjonelt samarbeid og samhandling 
• kan samarbeide med og veilede kolleger, annet helsepersonell og studenter 
• kan planlegge og gjennomføre prosjekt som strekker seg over tid og som bidrar til fagutvikling 
• kan formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig og gjennom andre uttrykksformer.

  Læringsutbyttene er utdypet i emneplanene. Rekkefølgen er basert på rammeplanens emne-inndeling og ikke i prioritert rekkefølge.

Innholdet styres av rammeplanen som deler fagene i tre kategorier: naturvitenskapelige fag (kodet 1A - 1E), samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag (kodet 2A - 2F) og fag som retter seg mot radiografifaglig bildeframstilling og behandling (kodet 3A - 3G), se tabell i vedlegg 1. I programplanen er fagene organisert i 16 emner, hvorav 5 er praksisemner. Sammenhengen mellom ramme- og programplanen synliggjøres i emneplanene hvor fagkodene er angitt i parentes for hvert læringsutbytte. Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med økende krav til kompetanse og forståelse av radiografifaget. Praksisemnene er tilrettelagt for å kople teori og praksis sammen. Alle emner har avsluttende vurdering.   1. studieår har høstsemesteret fokus på basisfag mens vårsemesteret har fokus på enklere radiografiske undersøkelser. 2. studieårs emner inneholder mer avanserte radiografiske undersøkelser og behandlinger. 3. studieår inneholder International Public Health og emner som gir grunnlag for fagfordypning og fagutvikling. Studieåret er på 40 uker. Det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og tid avsatt til eksamensavvikling.  

Studieprogresjon  

Studenter må ha bestått eksamen i alle emner i første studieår for å kunne fortsette i andre studieår. Tilsvarende må alle eksamener i andre studieår være bestått for å fortsette i tredje år. Unntak fra denne bestemmelsen: For å påbegynne RAD2000 må ikke RADMED Medikamentregning i første studieår være bestått. RADMED må imidlertid være bestått for å fremstille seg til eksamen i RAD2000.  

Skikkethet  

For å få vitnemål for fullført studium må studenten være skikket for yrket, jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006. Studenter som utgjør en mulig fare for pasienters liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet/alle emner og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell.   Studenter som viser liten evne til å kunne mestre radiografyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd for at de skal kunne forbedre seg eller få råd om å avslutte utdanningen.

Studentene kan ta deler av bachelorstudiet ved en institusjon i utlandet. Høgskolen har bilaterale avtaler for studentutveksling, og det er utarbeidet kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold.

Studentene gis mulighet til en 1-3 måneders utveksling i 5. semester, vanligvis i form av praksisstudier, men utveksling kan også være aktuelt for bacheloroppgaven i 6. semester.

Studentene får også tilbud om 3 ukers sommerskole i utlandet etter 1. eller 2. studieår. Sommerskolen er et internasjonalt samarbeid mellom HiOA og utdanningsinstitusjoner i England, Sveits, Nederland og Portugal. Radiografstudentene tilbys en egen enhet , OPTIMAX - Optimisation of image quality and x-radiation dose in medical imaging (7 ECTS/studiepoeng). Gruppearbeid er sentralt gjennom hele OPTIMAX, både som arbeidsform og som eksamensform. Studentene får et eget studieopplegg i RAD3000 International Public Health, for å innlemme OPTIMAX i sitt studieløp dersom de har bestått Optimax.

I RAD3000, International Public Health (IPH), er undervisningsspråket og pensumlitteraturen på engelsk. Eksamen kan avlegges på engelsk eller norsk. IPH er felles med andre utdanninger ved Fakultet for helsefag.

Studenter må være forberedt på at de må skrive oppgaver på engelsk når de er på utveksling. Oppgavene må kunne leses av veileder og andre på praksisstedet.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra engelsktalende samarbeidsinstitusjoner.

Arbeidskrav er alle former for arbeider og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å gå opp til eksamen. Følgende arbeidskrav inngår i studiet: skriftlige oppgaver, praktiske arbeider, laboratorierapporter og obligatorisk tilstedeværelse. Alle arbeidskrav vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent.

Skriftlige og praktiske oppgaver

Studenten får to forsøk på skriftlige oppgaver, praktiske arbeider og laboratorierapporter før ordinær eksamen. Hvis arbeidskravet da ikke er godkjent, må studenten gå ned ett kull.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse på alle deler av studiet hvor studenten ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Det kreves minimum 90 prosent tilstedeværelse i praksisperiodene. Praksis har spesielle bestemmelser om konsekvensen av for høyt fravær; se «Praksisstudier». Det kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse på ferdighetstrening, seminarer og enkelte timeplanfestete gruppearbeider. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen på ferdighetstrening, seminarer og gruppearbeider, vil det om mulig bli stilt krav til ekstra studieoppgaver som kan kompensere for fraværet i den grad det er mulig. Dersom dette ikke er mulig, må studenten gå ned til neste kull. I enkelte av ferdighetstreningene inngår krav til dokumentasjon.

Vurderingsformene har nær sammenheng med læringsutbytte, innhold og arbeidsformer. Samtidig er det sentralt at vurderingene skjer regelmessig utover i studiet, både for å fremme læring og for å gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat.

Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet. Vurderingsuttrykket ved eksamen skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Tabellen nedenfor viser de vurderinger som inngår i studiet.

Sensorordninger

Sensorordningen varierer; se de enkelte emneplaner. Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor vurderer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Tilsynssensor

Studiet har tilsynssensor som fører tilsyn med kvaliteten på studiet. Tilsynssensor sensurerer ikke eksamensbesvarelser.