RADPRA4 Clinical practice 4 - In Imaging Department Course description

I dette siste praksisemnet skal studenten bygge på kunnskaper og ferdigheter fra tidligere emner. I emnet skal alle studenter ha praksis innen CT- og skjelett-undersøkelser. Her forventes det høy grad av selvstendighet, særlig ved skjelett -undersøkelser. I tillegg til dette skal studenten ha praksis innen minimum to av følgende modaliteter: angiografi, mammografi, MR, barneradiologi, stråleterapi, nukleærmedisin.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS):

• 1A Anatomi og fysiologi 1
• 1B Sykdomslære og mikrobiologi 2
• 1E Strålebiologi og strålevern 0,5
• 2B Etikk 1
• 2E Psykologiske og pedagogiske emner 1
• 3A Pasientomsorg og sykepleie 2,5
• 3B Fysikk for bildediagnostikk og behandling 2
• 3C Apparatlære 0,5
• 3D Informasjonsteknologi i helsetjenesten 1
• 3E Radiografi: bildefremstilling, bildebehandling og bildeanalyse 2
• 3F Metodiske prinsipper og teknikker 5,5
• 3G Kvalitetsutvikling 1

Alle eksamener i 1. og 2. studieår må være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i ferdigheter og generell kompetanse:

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge og selvstendig gjennomføre et dagsprogram for skjelett- og thoraxundersøkelser (flere fagområder fra rRmmeplanen)
• vurdere kvaliteten av eget arbeid ved skjelett- og thoraxundersøkelser (1A, 3G)
• vurdere prosedyrevalg og utføre nødvendige forberedelser ved ulike modaliteter (3F)
• utføre CT-undersøkelser selvstendig i samsvar med faglige kriterier (flere fagområder fra Rammeplanen)
• delta aktivt ved andre undersøkelser og behandlinger som inngår i emnet (flere fagområder fra Rammeplanen).

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over og videreutvikle egne kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter (3A)
• praktisere i tråd med yrkesetiske normer og reflektere over yrkesetiske problemstillinger (2B)
• vise evne til samarbeid med personale og til å vise initiativ i praksis (2D)
• utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til kvalitetsutvikling av praksis (2B, 3G)
• utnytte potensialet i anvendt apparatur (3C).

I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser.

Emnet handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler.

Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematikk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000.

Valgemnet igangsettes forutsatt at det er et tilstrekkelig antall studenter som velger emnet.

Arbeidskrav:

• faglig fremlegg
• minimum 90 % tilstedeværelse

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om de sentrale begrepene i legemiddelregning
• kunnskap om legemiddelregningens plass som en del av legemiddelhåndtering og hvordan legemiddelhåndtering reguleres av lover og forskrifter

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke internasjonale standarder og enhetssystemer innenfor legemiddelregning
• regne ut dose, styrke eller mengde
• regne ut injeksjons- og infusjonshastighet (dr/min og ml/t)
• regne med tid der dosen fordeles over en gitt tidsperiode, innenfor et gitt tidsrom
• regne med tid der dosen er ordinert per ml eller dråper og angitt per tidsenhet (0,125 mg/ml eller 0, 15 ml/kg/min)
• regne ut i fra ordinert dose i forhold til kroppsvekt (i kg eller kroppsoverflate (i m2)
• regne med fortynning av flytende legemidler eller fortynning av tilsetning av legemidler som er blandet ut for å gis som injeksjoner/fusjoner

Emnet bygger på studentaktive arbeids- og undervisningsformer i tillegg til forelesinger.

Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av ukevurdering.

Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og formulere vurderinger av disse på en slik måte at vurderingen gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i den timeplanlagte delen av arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre ukevurderinger av oppgaver som bygger på ukeoppgaver. Informasjon om hvordan ukevurderingene skal gjennomføres, blir gitt i forelesningene.

I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd.