PhD Programme in Educational Sciences Programme description

Ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet (OsloMet)er en forskerutdanning som studerer fagområder som oppvekst, kultur, barnehage, skole og lærer- og yrkesutdanning i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det skal bidra til å bedre lærerutdanningers forskningsmessige kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap. Det gir grunnlag for en konstruktiv og kritisk forskningsmessig vurdering av utdanning og utdanningspolitikk på felter som er relevant for lærerutdanning. I studiet skjer dette gjennom analyser av oppvekst, undervisning, kunnskapsutvikling og læring i ulike kommunikative, kulturelle og institusjonelle kontekster. Studiet bidrar til forskning som betrakter utdanning, oppvekst og utvikling i et mer sammenhengende perspektiv, fra tidlig småbarnsalder til høyere utdanning, på formelle og uformelle læringsarenaer, både nasjonalt og internasjonalt.

Utdanningsvitenskap som er relevant for lærerutdanning kjennetegnes både av en- og flerfaglige tilnærminger og særpreges av teori- og metodemangfold. Det er et raskt voksende felt som etter hvert har ført til faglig differensiering og spesialisering så vel som samarbeid på tvers av faggrenser og vitenskapelige felt.

Studiet legger til rette for forskningsinnsats på konkrete fagområder der universitetet har et særskilt samfunnsmandat og har bygd opp en særlig kompetanse. Dette gjelder ikke minst universitetets mandat om å tilby forskningsbaserte barnehage-, grunnskole-, og yrkesfaglærerutdanninger i en flerkulturell storbykontekst. Studiet er også aktuelt for forskning relatert til ulike faglærerutdanninger i videregående opplæring og for forskning knyttet til lærerutdanningsfeltet mer generelt. En begrunnelse for studiet finner en blant annet i økt krav om forskningsbasert undervisning i høyere utdanning og behovet for økt innsikt i forutsetninger for og effekten av endringer i utdanningssystemet.

Ph.d.-studiet skiller seg noe fra lignende utdanningsvitenskapelige studier ved å prioritere forskning som kan begrunne sin relevans for lærerutdanning på det aktuelle feltet. Videre gis det et sammenbindende, obligatorisk emne i kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning. Studiet er også klart praksis- og profesjonsrettet ved at det fokuseres spesielt på undervisnings-, lærings-, og samfunnskontekster for de ulike utdanningsveiene.

Studiets målgruppe er personer som ønsker å kvalifisere seg til forskning innen fagfeltet utdanningsvitenskap for lærerutdanning, undervisningsstilling ved universiteter og høgskoler eller andre type stillinger som stiller høye krav til vitenskapelig kompetanse.

For å bli tatt opp til studiet må søkeren normalt ha fullført femårig masterutdanning (treårig + toårig) eller tilsvarende innen lærerutdanning, annen pedagogisk utdanning, utdanningsvitenskap, utviklingsstudier eller annen utdanning på tilsvarende nivå i fagområder som er relevant for lærerutdanning.

Det stilles normalt krav til at søker har karakter B eller bedre på masteroppgaven. Søkere med svakere karaktergrunnlag enn det som normalt kreves for opptak, vil kunne bli tatt opp dersom det dokumenters at kandidaten er særskilt egnet til en ph.d.-utdanning.

Beskrivelse av krav til innholdet i søknader om opptak framkommer i kap. 2 i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet (heretter forskriften). Søknad om opptak skal dokumentere det utdanningsmessige opptaksgrunnlaget, inneholde beskrivelser av forskningsoppgaven, plan for gjennomføring, finansiering, formidling og opphold ved andre institusjoner. Videre skal søker redegjøre for nødvendig veiledningsbehov og infrastruktur, opplysninger om hvilket språk avhandlingen ønskes skrevet på og eventuell rettighetsproblematikk.

Doktorgradsutvalget ved fakultetet avgjør søknad om opptak basert på en samlet vurdering av søknaden.

Ved opptak oppnevner doktorgradsutvalget veileder(e). Hovedveileder skal fortrinnsvis være knyttet til OsloMet. Opptak formaliseres i en avtale mellom ph.d.-student, veileder og universitetet, eventuelt også med andre fagmiljøer og institusjoner. Avtalen regulerer partenes gjensidige rettigheter og forpliktelser for avtaleperioden, jf. kap. 2 i forskriften, og følger den mal som er utarbeidet av universitets- og høgskolerådet (UHR). Studentene knyttes til et forskningsmiljø på relevant fagområde.

Fullført grad gir tittel Ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. På engelsk: PhD of Educational Sciences for Teacher Education.

Kandidaten skal etter fullført studium ha forskerkompetanse i utdanningsvitenskap for lærerutdanningsrelatert forskning, og skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• er i kunnskapsfronten og behersker relevant vitenskapsteori og metodologi i utdanningsvitenskap for lærerutdanning
• har dyptgående teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for lærerutdanning
• har omfattende kunnskap om og kan vurdere kritisk hovedtrekk i norsk og internasjonal utdanningsvitenskaplig forskning relevant for lærerutdanning.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan fungere som selvstendig forsker og bidra til utvikling av ny kunnskap på høyt internasjonalt nivå i fagfeltet
• kan gjøre vitenskapelige analyser av komplekse sammenhenger i fagfeltet
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige presentasjoner ved nasjonale og internasjonale konferanser

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap
• kan formidle egen og andres forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler
• kan bidra til forskningsbasert endring og utvikling i fagfeltet
• kan identifisere forskningsetiske utfordringer i egen og andres forskning på fagfeltet og utøve sin forskning med faglig integritet

Studiet består av en opplæringsdel og en forskningsdel. Opplæringsdelen tilsvarer 30 studiepoeng og forskningsdelen 150 studiepoeng. I opplæringsdelen tilegner studenten seg teoretisk, empirisk innsikt i og metodologisk kompetanse for studier av generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for lærerutdanning. I forskningsdelen utvikles evnen til å identifisere behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap, samt evne til å problematisere og formidle slik kunnskap.

Studiet legger vekt på å kombinere faglig bredde og dybde. I opplæringsdelen skal studentene tilegne seg faglig bredde gjennom et felles obligatoriske emne (10 studiepoeng) i «Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning», samt fritt valgte emner innen «vitenskapsteori, metode og etikk» (minimum 10 studiepoeng), og valgfrie fordypningsemner (10 studiepoeng).

I forskningsdelen skal studentene utvikle dybdeorientering gjennom arbeid med en vitenskapelig avhandling med sikte på å oppnå forskerkompetanse i utdanningsvitenskap for lærerutdanning som preges av evne til å identifisere, designe, gjennomføre og formidle relevant forskning.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Flerkulturelle og internasjonale perspektiver tas opp i alle fordypningsemner som inngår i studiet.

Kjønnsperspektiv

Kjønns- og likestillingsperspektiver tas opp i alle fordypningsemner som inngår i studiet.

Etikk

Etiske problemstillinger diskuteres særlig i emnene vitenskapsteori, forskningsmetodologi og etikk.

IKKE OPPDATERT!In 2017, OsloMet - Oslo Metropolitan University, on assignment from the Ministry of Education and Research, developed a complementary education programme for persons with a refugee background who have an education in nursing from a country outside the EU/EEA.

Nurses without refugee backgrounds can also be accepted to the programme if there are vacant places. The students must have a decision from the Directorate of Health stating that they must complete the programme in order for their education to be deemed equal to Norwegian nursing education. The University is awaiting the final adjustments from the Directorate of Health whether a requirement for a trade examination can be implemented as part of the programme.

The complementary education is intended to compensate for these shortcomings so that those who have taken a nursing education can be granted authorisation and thereby use their expertise and find work faster.

This programme description is based on the National Curriculum for Nursing Education (2008) and is intended as a framework that other universities and university colleges can use in order to offer complementary nursing education.

When developing the programme description, we reviewed what was available of education documents from relevant countries outside the EU/EEA. We have seen that the subjects included in the national curriculum's main topic 1 - the nurse's technical and scientific basis, and main topic 4 - the nurse's social sciences basis, stand out as being inadequate in relation to Norwegian nursing education. We also see that practices in care services for the elderly, home nursing and mental health are inadequate as regards both scope and content.

The programme description consists of courses that we deem necessary for persons who have taken their education outside the EU/EEA in order to bring their education on a par with the Norwegian education. Organisation, learning outcomes, work and teaching methods, coursework requirements, assessments and literature in the courses can be adapted to suit courses that are already run at the universities/university colleges in Norway.

All teaching, coursework and assessments will be in Norwegian.

Målgruppen for studiet er primært for personer bosatt i Nordland fylkeskommune og som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU og EØS. Studiet vil også kunne være aktuelt for sykepleiere i andre deler av Norge som kan delta på samlinger og praksis i Nordland. Målgruppen må ha fått avslag på sin søknad om norsk autorisasjon hos Helsedirektoratet. I tillegg må Helsedirektoratet gitt vedtak om å gjennomføre kompletterende utdanning for sykepleierutdanning, som en del av et kvalifiseringstiltak for å kunne få norsk autorisasjon.

After completing and passing the complementary education for nurses who have completed an education outside the EU/EEA, the candidate is expected to have achieved the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge:

The student has knowledge of

• the importance of science and history to general nursing knowledge
• discipline criticism and research ethics
• various methods of collecting and processing data
• ethical theory and different views on values, perspectives on humanity and philosophies of life
• professional ethical values and principles
• communication between professionals and users
• intercultural communication
• the health and social welfare sector and decision-making processes at the municipal, regional and national levels, health and socio-political priorities and the relationship between public and private healthcare
• laws, regulations and agreements that regulate matters that fall under the health and social welfare sector, case processing and funding of services
• cultural diversity in the Norwegian health services
• drug administration
• disorders and illnesses relating to different groups of patients in different contexts

Skills:

The student is capable of

• using knowledge of ethical dilemmas to practise ethical reflection
• applying interdisciplinary cooperation and communication in groups and organisations, including patients, next of kin and employees from other cultures
• reading research reports and making use of research results in professional practice
• observing, assessing, planning, conducting, evaluating and documenting the provision of care to patients and next of kin
• responsible drug administration
• informing, teaching and providing guidance to patients and next of kin about problems that arise in connection with illness, suffering and death
• teaching and providing guidance to colleagues and students
• reflecting on how legislation is applied in the health services

Studiet gjennomføres på deltid over tre semestre.

Hovedsakelig foregår forelesninger, seminarer og workshop på digitale plattformer. I tillegg vil det arrangeres studiesamling både i Oslo og i Nordland.

Oversikt over studiesamlinger som krever oppmøte:

Vårsemester 2021

• Kalenderuke 1 og 2: Studiesamling i emnet SKOMPD1000 i Oslo, campus Pilestredet
• Kalenderuke 14: Studiesamling i emnet SKOMPD1000 i Nordland

Høstsemester 2021

• Kalenderuke 40 og 41: Studiesamling i Oslo i emnet SKOMPD3900 og gjennomføring av prøve i praktiske ferdigheter (SKOMPD3000)

Vårsemester 2022

• Kalenderuke 23 eller 24: Studiesamling og avslutning for utdanningen

I tillegg til studiesamlinger må studentene være i praksisstudier på helseinstitusjoner som ligger i kommunene i Nordland. Studentene må også påberegne reise til studiesentrene i Nordland for å avvikle eksamen i SKOMPD1000 og SKOMPD2110.

Første teori emne Sykepleiens faglige og samfunnsvitenskapelige grunnlag må gjennomføres først. De øvrige emnene kan omrokeres alt etter hvilke praksisplasser som er tilgjengelige. Praksisstudier i sykepleie ved psykisk og rusrelatert lidelse og bacheloroppgave som er 100 % overlappende med emnene i sykepleierutdanningen i Pilestredet, men gjennomføres desentralisert i Nordland fylkeskommune.

Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting til gjennomføring av emner. I tillegg anbefales det sterkt at studentene benytte seg av studiesentrene i Nordland for å samarbeide og møte medstudenter.

Utdanningen er et prosjekt og det kan tilkomme endringer i organisering i forhold til studiesamlinger.

Emne SKOMP2110/SYBA2111 Legemiddelregning, 1 stp. er ekvivalent med og tilhører bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet - storbyuniversitetet. I tillegg er det er mulig for studentene å kunne ta andre emner i bachelorutdanningen hvis vedtaket fra Helsedirektoratet gir mer presis føring på hva som må komplementeres for å kunne gi norsk autorisasjon som sykepleier. Dette vil være en individuell behandling etter at opptak er gjort.

Students are expected to prepare ahead of each clinical training period. I løpet av hele utdanningen har studenten 16 uker med pasientnær praksis i helse- og omsorgsektoren i ulike kommuner i Nordland. In preparation for each period, teaching sessions will be held at the university. The preparatory theory for this group of students in particular will emphasise:

• Communication in clinical training with patients, next of kin and colleagues
• Ledelse
• Fagspesifikke emner
• Sykepleieprosedyrer
• How the learning outcomes for the clinical training can be specified

SupervisionClinical training is supervised. This means that a supervisor from the university/ supervisor from the professional field.

Specification of learning outcomesIn the course of the first few weeks of each clinical training period, the students must specify the learning outcomes for the clinical training period/course in relation to their own preconditions for learning and the framework at the clinical training establishment in question. This must be approved by the clinical training supervisor and supervisor at the university. These learning outcome descriptions must be concrete, relevant, realistic and measurable.

Written assignments and logsDuring the course of the clinical training period, the students must write two assignments, as well as logs or equivalent methods of reflecting on their clinical training. The assignments and logs are submitted in the electronic learning platform to the supervisor at the university and form the basis for supervision meetings. The students will receive written or oral feedback. The assignments and logs are an integrated part of clinical training and form part of the assessment of the student¿s knowledge/competence.

ShiftsAttendance at clinical training totals an average of 30 hours a week. Shifts are to be planned for these periods. Study days must be evenly distributed over the course of the clinical training period. Depending on the clinical training establishment and period, the student should do shifts during the day, evening, night and weekend during the period, and he/she should primarily follow the clinical training supervisor's shift arrangements, where possible. The shift plan functions as a contract and cannot be changed without the approval of the supervisor at the university and the clinical training supervisor.

Compulsory attendance and absence from clinical training

Students' clinical training can only be assessed if their attendance is sufficiently high. It is the student's responsibility to ensure that their absence from clinical courses does not exceed the permitted amount. The rules are as follows:

• Less than 10% absence: The student can complete the clinical course as normal.
• 10 - 20%: If possible, the student can make up for the clinical training missed. This must be agreed with the clinical training supervisor and the supervisor at the university.
• More than 20% absence: The student must re-take the whole clinical training course.

Illness during clinical training periodsIf students fall ill and their absence from a clinical course exceeds 20%, a medical certificate is required for all days of absence in excess of 10%. The absence will then be deemed to be valid, and the student will have to re-take the clinical course in its entirety. This will lead to delayed progress in the programme.

Absence without a valid reasonIf the student does not have a valid reason for absence, the clinical course will be registered as failed and count as an attempt. Students who fail a practical course twice will normally have to leave the programme.