PHUV9110 Theories of Knowledge in Teacher Education Research Course description

Emneplanen blei godkjent av doktorgradsutvalet 25. oktober 2018. Redaksjonelle endringer 27.04.2020 og 21.01.2021.

Dette emnet tar opp fenomenologi i relasjon til utdanningsvitskap og andre profesjonsretta studier. I emnet vil vi lese og diskutere både klassiske og moderne tekstar om fenomenologi som filosofi, som vitskapsteoretisk posisjon og som profesjonell praksis.

Det er ein fordel om deltakarane alt har gjennomført emnet PHUV9110 Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning eller tilsvarande før dei tar dette emnet.

Emnet kan takast som del av opplæringsdelen av ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning (180 studiepoeng).

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har dyptgående kunnskap om:

• relevante kunnskapsteorier på feltet
• utdanningsvitenskapelige teorier, temaer og forskningstilnærminger knyttet til profesjon, yrke, arbeid, kommunikasjon, kontekst og kultur som er relevant for lærerutdanning
• hovedtrekk i norsk og internasjonal forskning på området

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere, sammenstille og problematisere relevant forskning på feltet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kan håndtere kunnskapsteoretiske analyser og analysere komplekse sammenhenger i fagfeltet
• kan gi faglig kompetente skriftlige fremstillinger og muntlige presentasjoner i relevante forskningsmiljøer

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere og tilegne seg solid innsikt i relevant utdanningsvitenskapelig forskning og forskningstilnærminger
• kan dokumentere kritisk evne til å identifisere egne og allmenne behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning og forskningstilnærminger som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kan formidle sin forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler

Målgruppe

Emnet er primært for studentar som er tatt opp i ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning, men vil vere ope for andre som ønskjer å fordjupe seg i utdanningsvitskap eller andre profesjonsfaglege område. Målgruppa er ph.d.-studentar som har eit fenomenologisk perspektiv i avhandlingsarbeidet sitt eller som er opptatt av å posisjonere sitt eige prosjekt i relasjon til fenomenologien.

Opptakskrav til enkeltemne for eksterne søkjarar

Søkjarar må normalt ha fullført femårig masterutdanning (tre år + to år) eller tilsvarande i utdanningsvitskap for lærarutdanning, annan pedagogisk utdanning, utdanningsvitskap, utviklingsstudium eller annan utdanning på tilsvarande nivå i fagområde relevant for lærarutdanning.

Om det blir for mange søkjarar vil studentar ved ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning bli prioritert. Deretter studentar ved andre ph.d.-program, så andre vitskapeleg tilsette ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium.

Søkjarar som ikkje er tatt opp til ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning må sende inn eit samandrag på om lag 1 A4-side med informasjon om eige ph.d.-prosjekt eller anna prosjekt/interesseområde med tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, kvar dei eventuelt er i ph.d.-løpet og korleis dette emnet er relevant for eige prosjekt.

Undervisninga i emnet går normalt over eit halvt semester. Emnet er i hovudsak organisert som studentaktivt seminar. Det blir lagt stor vekt på lesing og diskusjon av tekstar i leselista. På grunn av dette er det krav om 80 % deltaking i undervisninga. Deltaking betyr at kvar student kan dele lesenotata sine og deltar aktivt i presentasjonar og diskusjonar. Både før og undervegs i emnet er det ein føresetnad at studentane førebur seg til seminara gjennom å arbeide med pensumlitteraturen.

Følgjande arbeidskrav må vere godkjent før eksamen kan avleggjast:

• To munnlege framlegg på 10-15 min. basert på lesing av tekstar i litteraturlista.

Arbeidskrav skal vurderast til "Godkjent" eller "Ikkje godkjent".

Det er krav om 80 % deltaking. Emnet er i stor grad organisert som studentaktive seminar som øver opp ferdigheit til å gi akademiske presentasjonar og føre kritiske diskusjonar om fenomenologi. Dette gir ein kompetanse som ikkje kan tileignast gjennom lesing av pensum åleine. Studentar med meir enn 20 % fråvær vil ikkje få sluttvurdering i emnet.

Studenten skriver et individuelt essay med omfang på 6000 - 8000 ord (forside, abstract, illustrasjoner og referanseliste kommer i tillegg), i skrifttype Times New Roman, i skriftstørrelse 12 og med 1,5 linje- og avsnittsavstand. For kildehenvisninger og sitater, følges APA-stil eller en etablert stilmal fra eget fagfelt.

Teksten skal knyttes til relevante problemstillinger i emnets pensum. Det er en fordel om essayet er innrettet mot egen avhandling, men dette er ikke et absolutt krav.

Eit skrifteleg refleksjonsnotat på 2000 ord +/- 10 %. Refleksjonsnotatet skal utformast på bakgrunn av eit fritt valt tema innanfor faglitteraturen til emnet. Refleksjonsnotatet skal leverast inn seinast tre veker etter at undervisning er avslutta.

Ny og utsatt eksamen

Det blir gitt inntil tre forsøk på refleksjonsnotatet. Ny innlevering av refleksjonsnotat må avtalast mellom emneansvarleg og student.

Vurderingsuttrykk er bestått/ikkje bestått.

Essay vurderes og godkjennes av to interne sensorer (emneansvarlig og en vitenskapelig ansatt tilknyttet ph.d.-studiet). Dersom essayet ikke kan godkjennes, kan studenten levere inn et bearbeidet essay én gang innen en nærmere fastsatt frist.

Målgruppe

Emnet er primært for studenter som er tatt opp i ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg i feltet utdanningsvitenskap, lærerutdanning og skole.

Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere

Søkere må normalt ha fullført femårig masterutdanning (treårig + toårig) eller tilsvarende innen lærerutdanning, annen pedagogisk utdanning, utdanningsvitenskap, utviklingsstudier eller annen utdanning på tilsvarende nivå i fagområder som er relevant for lærerutdanning.

Om det blir mange søkere vil studenter ved ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning bli prioritert. Deretter studenter ved andre ph.d.-program, så andre vitenskapelig ansatte ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Søkere som ikke er tatt opp til ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt eller annet prosjekt/interesseområde med tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, hvor de eventuelt er i ph.d.-løpet og hvorfor dette emnet anses relevant for eget prosjekt.