PHUV9380 Arts-Based Research Processes – An Introduction Course description

Approved by the Doctoral Committee 28.03.2019. Minor changes approved 27.04.2020 and 27.01.2021.

This PhD-course is open for candidates at the PhD Programme in Educational Sciences for Teacher Education, PhD candidates from other relevant programmes, and academic employees.

Language: English (and Norwegian, dependent on the language of participants).

The course introduces arts-based research (ABR) and processes related to ABR that are relevant in traditional qualitative research as well. Accepting knowledge as also being tacit, and the arts as important fields of understanding, today’s educational research often include aesthetical and arts-based processes. ABR is an umbrella term covering different research methodologies that draw their inspiration, concepts, processes or representational forms from the arts. To satisfy the expected transparency in research, processes involving arts-based media also need to be discussed and made explicit, whether one considers oneself to be an artist or not.

In this introductory course, methodologies such as aesthetically based research, a/r/tography, practice-led research and artistic research will be presented and discussed, as will onto-epistemological issues related to ABR in general and the different methodologies. Furthermore, the students will participate in workshops investigating core elements of ABR, such as embodiment, empathy and material, formal and relational sensitivity. There will also be workshops exploring writing processes in ABR, related to narrative, poetical, fictional and essayistic genres. Finally, seminars presenting and discussing the participants’ projects will amount to parts of the course.

On completion of the course, the candidate will have achieved the following learning outcomes:

Knowledge

The candidate:

• is in the forefront of knowledge concerning core elements of ABR and master the theory behind such elements in research
• has in-dept knowledge of ontological, epistemological and ethical issues related to ABR
• can evaluate the expediency and application of different methodological and analytical approaches within the umbrella term ABR
• has in-dept knowledge of different alternative writing genres, relevant in ABR and can contribute to the development of new forms of documentation in the field

Skills

The candidate:

• can handle complex ABR issues, challenge established ABR practices and critically analyse relationships between theories of knowledge and ABR
• can use relevant techniques to enhance and elicit their own embodiment, empathy and material/formal/relational sensitivity in research and artistic development
• can formulate problems, plan, carry out and critically discuss relevant ABR processes in their own research
• can use writing processes of a high international standard as reflection tools throughout their research phases

General competence

The candidate:

• can identify and discuss relationships and conflicts between other scientific theories and theories in ABR, related to his/her field of research with scholarly integrity
• can give well-structured presentations and participate in debates in international forums assessing the need for practice innovation in ABR
• can communicate research and development work through recognized Norwegian and international channels, relevant for ABR
• can assess the need for, and manage, interdisciplinary assignments and project involving ABRs

Emneplanen blei godkjent av doktorgradsutvalet 25. oktober 2018. Redaksjonelle endringer 27.04.2020 og 21.01.2021.

Dette emnet tar opp fenomenologi i relasjon til utdanningsvitskap og andre profesjonsretta studier. I emnet vil vi lese og diskutere både klassiske og moderne tekstar om fenomenologi som filosofi, som vitskapsteoretisk posisjon og som profesjonell praksis.

Det er ein fordel om deltakarane alt har gjennomført emnet PHUV9110 Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning eller tilsvarande før dei tar dette emnet.

Emnet kan takast som del av opplæringsdelen av ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning (180 studiepoeng).

Etter gjennomført emne har studenten følgjande læringsutbyte:

Kunnskap

• har kunnskap om historiske og moderne fenomenologiske perspektiv innanfor filosofi, metodologi og profesjonell praksis.
• har kunnskap om sentral omgrep i fenomenologi, samt nøkkelspørsmål knytt til forsking og etikk innanfor feltet

Ferdigheit

• kan gjere greie for og diskutere sentrale omgrep i fenomenologien
• kan drøfte korleis fenomenologi kan nyttast til å skildre og forstå profesjonsfaglege fenomen.
• kan drøfte etiske problemstillingar innanfor fenomenologisk forsking

kan gi kompetente munnlege presentasjonar av relevante tematikkar

Generell kompetanse

• kan drøfte sentrale kritikkar retta mot fenomenologiske perspektiv innanfor profesonsfagleg praksis og forsking

Undervisninga i emnet går normalt over eit halvt semester. Emnet er i hovudsak organisert som studentaktivt seminar. Det blir lagt stor vekt på lesing og diskusjon av tekstar i leselista. På grunn av dette er det krav om 80 % deltaking i undervisninga. Deltaking betyr at kvar student kan dele lesenotata sine og deltar aktivt i presentasjonar og diskusjonar. Både før og undervegs i emnet er det ein føresetnad at studentane førebur seg til seminara gjennom å arbeide med pensumlitteraturen.

Følgjande arbeidskrav må vere godkjent før eksamen kan avleggjast:

• To munnlege framlegg på 10-15 min. basert på lesing av tekstar i litteraturlista.

Arbeidskrav skal vurderast til "Godkjent" eller "Ikkje godkjent".

Det er krav om 80 % deltaking. Emnet er i stor grad organisert som studentaktive seminar som øver opp ferdigheit til å gi akademiske presentasjonar og føre kritiske diskusjonar om fenomenologi. Dette gir ein kompetanse som ikkje kan tileignast gjennom lesing av pensum åleine. Studentar med meir enn 20 % fråvær vil ikkje få sluttvurdering i emnet.

Eit skrifteleg refleksjonsnotat på 2000 ord +/- 10 %. Refleksjonsnotatet skal utformast på bakgrunn av eit fritt valt tema innanfor faglitteraturen til emnet. Refleksjonsnotatet skal leverast inn seinast tre veker etter at undervisning er avslutta.

Ny og utsatt eksamen

Det blir gitt inntil tre forsøk på refleksjonsnotatet. Ny innlevering av refleksjonsnotat må avtalast mellom emneansvarleg og student.