PHUV9330 Phenomenology Course description

Emneplanen blei godkjent av doktorgradsutvalet 25. oktober 2018. Redaksjonelle endringer 27.04.2020 og 21.01.2021.

Dette emnet tar opp fenomenologi i relasjon til utdanningsvitskap og andre profesjonsretta studier. I emnet vil vi lese og diskutere både klassiske og moderne tekstar om fenomenologi som filosofi, som vitskapsteoretisk posisjon og som profesjonell praksis.

Det er ein fordel om deltakarane alt har gjennomført emnet PHUV9110 Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning eller tilsvarande før dei tar dette emnet.

Emnet kan takast som del av opplæringsdelen av ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning (180 studiepoeng).

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har dyptgående kunnskap om:

• relevante kunnskapsteorier på feltet
• utdanningsvitenskapelige teorier, temaer og forskningstilnærminger knyttet til profesjon, yrke, arbeid, kommunikasjon, kontekst og kultur som er relevant for lærerutdanning
• hovedtrekk i norsk og internasjonal forskning på området

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere, sammenstille og problematisere relevant forskning på feltet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kan håndtere kunnskapsteoretiske analyser og analysere komplekse sammenhenger i fagfeltet
• kan gi faglig kompetente skriftlige fremstillinger og muntlige presentasjoner i relevante forskningsmiljøer

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere og tilegne seg solid innsikt i relevant utdanningsvitenskapelig forskning og forskningstilnærminger
• kan dokumentere kritisk evne til å identifisere egne og allmenne behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning og forskningstilnærminger som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kan formidle sin forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler

Emnet tar opp fenomenologi som filosofi, som vitskapsteoretisk retning og som profesjonell praksis, slik som til dømes:

• klassiske, fenomenologisk arbeid
• nyare utvikling i fenomenologisk filosofi
• fenomenologisk forskingsmetode
• fenomenologisk pedagogikk / fenomenologisk praksis
• fenomenologi nytta innanfor profesjonsfagleg forsking

• Muntlig presentasjon av utkast til individuelt essay.
• 80 prosent tilstedeværelse på kurset. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Undervisningen er profesjonsrettet. Veiledning knyttes i vesentlig grad til utforming av essay. Studentene organiseres i mindre grupper med tanke på forberedelse til diskusjon og respons på skriftlige arbeider. Arbeidsformen forutsetter studentaktivitet og samhandling. Den gir en kompetanse som ikke kan tilegnes kun ved lesing av pensum, men må opparbeides ved tilstedeværelse, i reell dialog mellom studenter og forelesere. Kun i spesielle tilfeller kan fravær utover 20 prosent kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil studenten miste retten til å få essayet vurdert.

Studenten skriver et individuelt essay med omfang på 6000 - 8000 ord (forside, abstract, illustrasjoner og referanseliste kommer i tillegg), i skrifttype Times New Roman, i skriftstørrelse 12 og med 1,5 linje- og avsnittsavstand. For kildehenvisninger og sitater, følges APA-stil eller en etablert stilmal fra eget fagfelt.

Teksten skal knyttes til relevante problemstillinger i emnets pensum. Det er en fordel om essayet er innrettet mot egen avhandling, men dette er ikke et absolutt krav.

Vurderingsuttrykket er bestått/ikke bestått.

Vurderingen av essay gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for kurset.

Essay vurderes og godkjennes av to interne sensorer (emneansvarlig og en vitenskapelig ansatt tilknyttet ph.d.-studiet). Dersom essayet ikke kan godkjennes, kan studenten levere inn et bearbeidet essay én gang innen en nærmere fastsatt frist.

Emnet består av utdanningsvitenskapelige kunnskapsteorier med vekt på forskning relevant for lærerutdanning nasjonalt og internasjonalt, herunder

• sentrale temaer som omsorg, danning, læring, lek, arbeid, sosialisering, kultur, yrker, profesjoner, organisasjoner og samfunn belyst forskningsmessig
• relevante teorier om utdanning og utdanningsdiskurser, arbeid, undervisning, kvalitet, kommunikasjon, kontekst og kultur på forskningsfeltet
• aktuelle tilnærminger som knytter sammen kunnskaps- og vitenskapsteorier

Målgruppe

Emnet er primært for studentar som er tatt opp i ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning, men vil vere ope for andre som ønskjer å fordjupe seg i utdanningsvitskap eller andre profesjonsfaglege område. Målgruppa er ph.d.-studentar som har eit fenomenologisk perspektiv i avhandlingsarbeidet sitt eller som er opptatt av å posisjonere sitt eige prosjekt i relasjon til fenomenologien.

Opptakskrav til enkeltemne for eksterne søkjarar

Søkjarar må normalt ha fullført femårig masterutdanning (tre år + to år) eller tilsvarande i utdanningsvitskap for lærarutdanning, annan pedagogisk utdanning, utdanningsvitskap, utviklingsstudium eller annan utdanning på tilsvarande nivå i fagområde relevant for lærarutdanning.

Om det blir for mange søkjarar vil studentar ved ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning bli prioritert. Deretter studentar ved andre ph.d.-program, så andre vitskapeleg tilsette ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium.

Søkjarar som ikkje er tatt opp til ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning må sende inn eit samandrag på om lag 1 A4-side med informasjon om eige ph.d.-prosjekt eller anna prosjekt/interesseområde med tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, kvar dei eventuelt er i ph.d.-løpet og korleis dette emnet er relevant for eige prosjekt.