Bachelor’s Programme in Prosthetics and Orthotics Programme description

The Bachelor’s Degree Programme in Prosthetics and Orthotics is a three-year programme of professional study (180 credits), and students who complete the programme are awarded a Bachelor’s Degree in Prosthetics and Orthotics. After completing the programme and two years of approved practical training, candidates can apply for authorisation as a prosthetist/orthotist pursuant to the Act relating to Health Personnel etc.

The programme description has been devised on the basis of the National Regulations relating to a Common Curriculum for Health and Social Care Education and the Regulations relating to national guidelines for prosthetics and orthotics adopted by the Ministry of Education and Research. The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University. The programme description also complies with the recommended guidelines for study programmes issued by the International Society for Prosthetics and Orthotics (ISPO).

In accordance with Section 2 of the Regulations relating to national guidelines for prosthetics and orthotics education, the goal of the prosthetics and orthotics programme is to educate reflected and professionally competent prosthetists who can contribute to creating better preconditions for health, quality of life and participation throughout the lives of users of orthopaedic appliances.

Throughout the programme, the student will gain clinical expertise, including skills in designing and adapting orthopaedic appliances (prostheses, orthoses and orthopaedic shoes). Anatomy, physiology, pathology, biomechanics and material technology are key subjects in the programme and form the basis of this expertise. Knowledge from both health and engineering disciplines is combined in the field of prosthetics and orthotics.

The students will learn to carry out clinical assessments and adapt orthopaedic appliances, and acquire knowledge and skills about how to improve the patient's function, correct deformities and prevent pain and/or injuries. To make good assessments during the production of orthopaedic appliances, it is important to acquire knowledge about the properties of materials and the choice of components and joints. In this work, orthopaedic technicians are particularly important partners. Innovative approaches and processes are decisive for a good result. Over the course of the programme, the students will also develop competence in how data technology can be applied, both in clinical evaluations and in the production of individually adapted orthopaedic appliances.

Prosthetists work with people of all ages, with different needs and disabilities, and from different social and cultural backgrounds. Through the programme, the students will develop an awareness of and skills in communication and cooperation with patients, next of kin and other health science professionals. Prosthetists participate in interprofessional teams and sometimes function as consultants when users have complex needs that can only be assessed and resolved through cooperation between several professional groups and/or public agencies.

Prosthetists develop orthopaedic appliances in accordance with technological progress and are actors in quality improvement and development of knowledge-based and sustainable assistive technology in healthcare. Assistive technology is a key part of the programme and prosthetists work on a broad spectre of orthopaedic appliances. The patients’ wishes and expectations regarding activity and participation necessitate well-adapted prostheses and orthoses, and the population’s increasing life expectancy entails a greater need for orthopaedic appliances. The demand for prosthetists is high, both nationally and internationally.

Relevance to working life

Most prosthetists work in private and public orthopaedic technology enterprises. Some enterprises are located in major hospitals. Other potential workplaces include the public administration, special interest organisations for people with disabilities, and enterprises and public agencies that provide medical technology equipment to the healthcare sector. Prosthetists also work in teaching and research.

Relevance to further education

A bachelor's degree in prosthetics and orthotics qualifies students for admission to several different master’s degree programmes, both at OsloMet and at other institutions in Norway and abroad. Master’s degrees in rehabilitation and habilitation, health sciences, biomechanics and movement sciences are particularly relevant.

OsloMet – storbyuniversitetet har av Kunnskapsdepartementet fått ansvar for å utvikle og koordinere en kompletterende lærerutdanning for personer med fluktbakgrunn. Kompletterende lærerutdanning er en videreutdanning for lærere som har lærerutdanning fra et land utenfor EU/EØS-området. Formål med studiet er å kvalifisere flyktninger med lærerutdanning for undervisning i norsk grunnskole. Utdanningen er rettet mot 5.-10. trinn i grunnskolen.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til elevene som hele mennesker gjennom undervisning og læring i de skolefagene de har i sin portefølje. En integrert del av studiet er utvikling av ferdigheter i norsk knyttet til lærerprofesjonen, pedagogikk, fag og fagdidaktikk. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning utvikle solide kunnskaper i fag, fagdidaktikk og pedagogikk, samt utvikle sin norskspråklige kompetanse. Utdanningen har en flerkulturell profil hvor mangfold og språkdidaktikk står sentralt. Studiet skal legge vekt på tett kobling til praksisfeltet.

Mangfoldperspektivet: En av OsloMets verdier er «mangfoldig» og vi har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer vilkår og muligheter for alle barn og unge. I praksisopplæringen legges det til rette for refleksjon omkring blant annet funksjonsevne, ulike forutsetninger for læring, bakgrunn, kjønnsroller, likestilling og ulike familiemønstre.

Det profesjonsetiske perspektivet: I opplæringen møter studentene ulike profesjonsetiske problemstillinger. Studentene skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til egne normer og verdier i forhold til skolens verdigrunnlag.

Språk- og læringsperspektivet: Språk er et viktig verktøy for læring og for deltaking i samfunn og arbeidsliv. I praksisopplæringen trenes studentene i arbeidet med grunnleggende ferdigheter i klasserommet. Særlig skriving, lesing og muntlige ferdigheter blir vektlagt. Det er nøkkelferdigheter både for studentenes egen læring av fagene på universitetet og for å kunne utvikle elevenes læring i skolefagene.

Målgruppen for studieprogrammet er personer med fluktbakgrunn som har fått oppholdstillatelse i Norge, og som har bestått lærerutdanning fra hjemlandet. Studenter som har gjennomført kompletterende lærerutdanning, vil kunne være kvalifisert til å arbeide i den norske grunnskolen. Det er NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) som endelig godkjenner om den enkelte er kvalifisert for å arbeide i norsk grunnskole.

Kvalifiserte søkere må

• ha søkt og fått godkjenning av sin høyere utdanning hos NOKUT
• ha fullført og godkjent lærerutdanning fra sitt hjemland utenfor EU/EØS-området
• oppfylle minimumskrav til norsk gjennom Kompetanse Norge sin språkprøve (eller tilsvarende prøve) på B1-nivå, alle delferdigheter både muntlig og skriftlig
• oppfylle krav til engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning
• ha oppholdstillatelse i Norge
• ha søkt NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om godkjenning om å arbeide som lærer i Norge. Positivt eller negativt vedtak og all relevant dokumentasjon skal vedlegges søknaden.

Personer med fluktbakgrunn, som oppfyller de overstående opptakskriteriene, vil bli prioritert ved opptak. Andre kvalifiserte søkere tildeles deretter plass.

Rangering av søkere

Kvalifiserte søkere prioriteres i denne rekkefølgen:

1. Søkere med fluktbakgrunn som har fått avslag fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.
2. Søkere som ikke har fluktbakgrunn, men som har lærerutdanning utenfor EU/EØS-området og som har fått avslag fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.
3. Søkere med fluktbakgrunn som har fått godkjenningsvedtak fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.
4. Søkere som ikke har fluktbakgrunn, men som har lærerutdanning utenfor EU/EØS-området og har fått godkjenningsvedtak fra NOKUT (tidligere Utdanningsdirektoratet) om å arbeide som lærer i Norge.

Før studentene skal ha praksisopplæring, må de levere norsk politiattest (jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kap. 6).

Den kompletterende lærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med studentenes lærerutdanning fra hjemlandet med tanke på fag, fagenes innhold og arbeidsmåter.

Studenten skal etter fullført kompletterende lærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling:

Kunnskap

Studenten

• har en bred profesjonsrettet kunnskap i minst et undervisningsfag på 60 studiepoeng eller to fag på 30 studiepoeng og den overordna del av læreplanen
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter, vurdering, klasseledelse og hva som fremmer læring i fagene
• har kunnskap om barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, inkludert kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.
• har kunnskap om lærerprofesjonen og forståelse for skolen som organisasjon, skolens mandat og verdigrunnlag.

Ferdigheter

Studenten

• kan undervise basert på forsking og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan sette i verk tidlig innsats og sikre progresjon hos elevene i arbeid med grunnleggende ferdigheter og fag
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljø
• kan analysere, vurdere og dokumentere læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringa til de forutsetningene og behovene elevene har, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremiddel, digitale verktøy og ressurser i opplæringa, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne sette i verk nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser
• behersker norsk muntlig og skriftlig, og kunne bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til internasjonale og flerkulturelle perspektiv i arbeidet på skolen og stimulere til demokratisk deltaking
• kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolevirksomheten
• kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvingen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skole

Studieprogrammet består av 120 studiepoeng og tilbys annethvert år. Dette er fordelt på 60 studiepoeng profesjonsfag, som omfatter pedagogikk, kunnskap om det norske samfunn, språkdidaktikk og norsk språkopplæring og 60 studiepoeng fagfordypning i minst ett undervisningsfag, samt veiledet praksisopplæring. Studiet gjennomføres over fem semestre. Studentene må, basert på tidligere lærerutdanning og/eller gjennom den kompletterende lærerutdanningen, ha tilsvarende 60 studiepoeng i minst ett skolefag eller 30 studiepoeng i to studiefag før sluttdokumentasjon for kompletterende lærerutdanning kan skrives ut. Tidligere utdanning kan innpasses etter vanlige retningslinjer og da maksimum 30 studiepoeng. I løpet av første studieår vil det bli gjennomført en samtale for å kartlegge studentenes videre studieløp. Fagtilbudet studentene kan velge, vil kunne variere fra studieår til studieår. Som en del av den kompletterende lærerutdanningen får studentene støtte og veiledning i å videreutvikle sine norskferdigheter.

Første og andre semester i studieprogrammet har en deltidsprogresjon med 10 studiepoeng og 20 studiepoeng. Disse vil likevel kreve stor innsats fra studentene med selvstudier ved siden av undervisningen som tilbys fordi studentene må videreutvikle sine norskferdigheter opptil B2-nivå parallelt med faglig utvikling, bli kjent med den nye rollen som student i Norge og lesing av pensumlitteratur. De andre semestrene i studieprogrammet har normal studieprogresjon som fulltidsstudenter med 30 studiepoeng per semester.

Studenter som velger å søke seg videre inn på master etter endt kompletterende lærerutdanning, må ha 60 studiepoeng fordypning i masterfaget og for øvrig innfri det enkelte masterprogrammets opptakskrav. Søknad om opptak til masterprogrammer skjer da på ordinært grunnlag og i konkurranse med øvrige kandidater.

Kompletterende lærerutdanning (120 studiepoeng) er bygd opp av følgende emner:

• Emne 1: Profesjonsfag – profesjonsrettet norsk (10 studiepoeng)
• Emne 2: Profesjonsfag – lærerprofesjonen i Norge og profesjonsrettet norsk (20 studiepoeng)
• Emne 3/4: Valgt studiefag i syklus 1 fra fagporteføljen i den 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 (15 + 15 eller 30 studiepoeng)
• Emne 5: Profesjonsfag – mangfold i skolen (15 studiepoeng)
• Emne 6: Profesjonsfag – læring, språk og kommunikasjon (15 studiepoeng)
• Emne 7/8: Valgt studiefag i syklus 1 fra fagporteføljen i den 5-årig grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 (15 + 15 eller 30 studiepoeng)

Studiefagene i syklus 1 fra grunnskolelærerutdanningen består normalt av to emner à 15 studiepoeng, eventuelt ett emne à 30 studiepoeng. Disse emnene kan erstattes med tidligere utdanning i 4. semester.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læringen forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i emnene, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing av pensum, men må opparbeides gjennom reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80 % deltakelse i emne 1, 2, 5 og 6. I studiefagene knyttet til grunnskolelærerutdanningen følger studentene studiefagenes krav til fremmøte. For nærmere informasjon, se program-, fag- og emneplaner for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10.

Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Obligatoriske kurs

I studiet inngår følgende obligatoriske kurs:

• Digital kompetanse
• Førstehjelpskurs
• Kurs i tverrprofesjonelt samarbeid

Kursene må være dokumentert gjennomført før man kan gjennomføre eksamen i emne 6. Nærmere detaljer om tidspunkt og innhold i kursene vil foreligge ved semesterstart.

Progresjon

For å kunne fortsette studiet etter andre semester, må studentene dokumentere oppnådd B2-kompetanse innenfor alle delferdigheter på norskprøven (muntlig og skriftlig), jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, § 2-2. Studenten må derfor delta på norskprøve på nivå B1–B2. Norskprøven arrangeres eksternt av Kompetanse Norge og består av en skriftlig og en muntlig prøve som kan tas uavhengig av hverandre. Prøven er en betalingsprøve og instituttet betaler bare for første forsøk. Ytterligere forsøk må studentene betale selv. Studentene må selv sørge for oppmelding til B2-prøven dersom den skal tas utenfor det prøvestedet instituttet har avtale med. Mer informasjon om norskprøven og alternativer til hvor denne kan gjennomføres vil bli gitt ved studiestart.

Studenten må også ha bestått minimum 10 studiepoeng fra de to første semestrene for å kunne starte på tredje semester. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i høstsemesteret i andre semester.

Praksisopplæringen i tredje semester må være bestått før studenten kan fortsette i fjerde semester. Tilsvarende progresjonskrav for praksis gjelder for alle semestre.

Innpassing av tidligere utdanning

Da innpassing av tidligere utdanning i kompletterende lærerutdanning omfatter utdanning fra utdannings- og skolekulturer som kan være svært ulik den norske, er det behov for særskilte bestemmelser for innpassing med tanke på didaktikk og veiledet praksis.

Studenter som har gjennomført studier som gir undervisningskompetanse i grunnskolen vil kunne få innpasset inntil 30 studiepoeng. I tilfeller der en student har gjennomført studier i skolefag uten didaktikk, vil innpassing på inntil 30 studiepoeng være mulig mot at 30 supplerende studiepoeng i tilsvarende fag (med didaktikk) gjennomføres. Ordningen forutsetter at det aktuelle faget tilbys som del av utdanningen og at overlappingshensyn ivaretas. Det er mulig å søke om permisjon i inntil ett år i påvente av at emner arrangeres.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

I undervisningen vil det benyttes varierte arbeidsformer og undervisningsmetoder. Med bakgrunn i studentenes norskspråklige ferdigheter vil en opplæring i norsk språk, praksisopplæring og fagopplæring i kompletterende lærerutdanning være nært knyttet sammen. Individuelt arbeid i form av selvstudium, fagskriving og oppgaveløsning veksler med veiledning, gruppearbeid og klasseromsundervisning. Flere oppgaver og arbeidskrav vil være knyttet til studentens erfaring og arbeid på praksisskolen.

Veiledet praksisopplæring inngår som en integrert del av studiet og utgjør totalt 40 dager. B2 på norskprøven er et krav for å gå ut i praksis. I første og andre semester er det derfor ikke lagt opp til praksis, da dette er semestre med hovedvekt på studentenes profesjonsspråklige kompetanse. I tredje semester er det lagt opp til 15 dager veiledet praksisopplæring i studiefaget. I fjerde semester er det lagt opp til 10 dager veiledet praksisopplæring i studiefag fra andre semester eller i fag fra tidligere utdanning. I femte semester kan studentene få innpasset tidligere utdanning, men 15 dager praksis må gjennomføres i det semesteret eller i 4. semester. For nærmere beskrivelser av praksisopplæringen, se egen plan for praksisopplæring.

Required coursework is all forms of work, tests and compulsory attendance that are requirements for a student to be assessed/permitted to take the exam or complete practical training. Required coursework is assessed as approved/not approved. The coursework requirements for each course are described in the respective course descriptions.

The primary purpose of coursework requirements is to contribute to the students' progress and academic development, and to stimulate the students to master the subject matter. The programme's main coursework requirements are in the form of compulsory attendance, written assignments and skills training. Other coursework requirements may apply; see the course descriptions for more information.

Compulsory attendance

The study programme emphasises a social learning environment with student-active learning methods. The students are expected to attend scheduled teaching in order to foster knowledge, skills and clinical competence. Attendance is compulsory for all parts of the programme in which the students cannot achieve the learning outcomes on their own, or for parts of the programme where cooperation with fellow students is a precondition for completing the learning activities.

The minimum attendance requirement is:

• Compulsory attendance of 90% in all forms of practical training
• Attendance of 80% in teaching activities and seminars

Other activities may also be subject to compulsory attendance requirements. The teaching sessions to which compulsory attendance requirements apply must be clearly marked in the lecture schedule programme.

Students are responsible for ensuring that they meet the attendance requirements. If a student exceeds the maximum limit for absence, the lecturer will consider whether it is possible to compensate for the absence by meeting alternative requirements, for example individual oral or written assignments. Whether or not it is possible depends on the extent of the student’s absence and which activities he/she has missed. Absence from compulsory teaching activities that cannot be compensated for may lead to delayed progress in the programme.

Written assignments and compulsory activities

Several courses have written assignments, practical exercises and tests as coursework requirements.

Written and practical work that is not approved must be reworked before re-submission. If the work is not approved on re-submission, the student cannot take the ordinary exam/assessment. The student is entitled to a third attempt before the resit/rescheduled exam. If a piece of required coursework is not approved, this may lead to delayed progress in the programme.

More detailed requirements for written and practical work, deadlines etc. are set out in the course description for the course in question.

The rules concerning cheating in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University and the Guidelines for Dealing with Cheating and Attempt at Cheating in Connection with an Examination at OsloMet also apply to required coursework.

Different forms of assessment are used that are adapted to the learning outcomes of the different courses in the programme. The forms of assessment used are intended to support learning and document that the students’ competence is adequate in relation to the applicable learning outcomes. The students will receive advice and supervision and have their performance assessed during the programme. It is important and necessary to assess students’ knowledge and skills often, so that the students receive feedback on whether their performance is in line with the programme's requirements and whether they have achieved the learning outcomes.

The assessment of exams and practical training is carried out in accordance with the applicable rules set out in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet and the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet.

The forms of assessment are described in the individual course descriptions. All exams taken will be stated on the diploma, along with the title of the student’s bachelor’s thesis.

Exams

All courses conclude with a final assessment and/or an exam. The student's performance is assessed on the basis of the learning outcomes.The grades used are pass/fail or letter grades from A to F, with A being the highest grade and E the poorest pass grade. The grade F means that the student has failed the exam.

In some courses, the exam consists of more than one part. The student's performance in each part of the exam is assessed by a separate grade, before a final overall grade is awarded. For courses that use exams consisting of more than one part, the course description will state how the final grade for the course is arrived at on the basis of the separate grades awarded for the different parts.

Most courses have required coursework that must be approved before the student can take the exam. See the course descriptions for more details.

Resits/rescheduled exams

Resit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the course description.

For exams where a percentage of the exam papers are selected for assessment by an external examiner, the external examiner’s assessment should benefit all the students. In such cases, one external and one internal examiner will first grade the selected papers. The internal examiner then continues grading the remaining papers together with another internal examiner. The assessments from the first part are summarised to serve as guidelines for the assessments carried out by the two internal examiners.

Grades awarded for written exams can be appealed, cf. the Act relating to Universities and University Colleges. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical exams. For a group exam, the result of an appeal will only have consequences for the candidates who submitted the appeal. This means that all members of the group do not have to participate in the appeal.

Assessment of external practical trainingSupervised external practical training is assessed as pass/fail. The assessment is based on the learning outcomes for the course, the student’s specification of the learning outcomes and the formative assessment. The formative assessment, which means the assessment of the student’s knowledge, skills, competence and suitability, is carried out during the placement period, and summarised half-way through and at the end of the placement period.

To pass the practical training, the student must have met the compulsory attendance requirement. A minimum attendance requirement of 90% applies to practical training courses. The attendance requirement includes both the time spent at the training establishment and any teaching provided as part of the programme in relation to the practical training.

The following also applies to absence:

• less than 10 % absence: The student can complete the practical training course as normal.
• between 10 and 20 % absence: The student can make up for the training/teaching missed, provided that this is doable. This must be agreed with the practical training supervisor and the contact lecturer at the university.
• more than 20 % absence: The student must normally retake the whole practical training course. This will result in delayed progress in the programme.

If the student exceeds the maximum limit for absence, the course will be registered as failed and count as one attempt. If a student is awarded a fail grade for a practical training course twice, they will normally have to leave the programme, cf. the Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet, Chapter 8.

SuitabilityDiplomas for the completed programme will only be awarded to graduates who are suited to practise the profession. A student who represents a potential threat to the physical or mental health, rights and safety of their patients and colleagues is not suited for the profession. Suitability assessments are made on a continuous basis throughout the study programme, and will be included in the overall assessment of the students’ professional and personal suitability for work as health personnel. Students who demonstrate little ability to master the prosthetics profession must be informed of this at the earliest possible stage of the programme. They will be given supervision and advice on how to improve, or be advised to leave the programme. Special suitability assessments are used in exceptional cases, cf. the Regulations concerning Suitability Assessment in Higher Education. For more information about suitability assessment, see https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering.

Vurderingsordningene varierer i løpet av studiet. Det benyttes kombinasjoner av interne og eksterne sensorer. Se den enkelte emneplan for nærmere beskrivelse av avsluttende vurdering.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentenes rettigheter og plikter ved eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

VÅR:

KOML6100 Profesjonsrettet norsk - 10 studiepoeng - Individuell muntlig eksamen og mappeeksamen - Bestått/ikke bestått - To interne sensorer og tilsynssensor

HØST:

KOML6200 Lærerprofesjonen i Norge og profesjonsrettet norsk - 20 studiepoeng - Individuell skriftlig eksamen under tilsyn - Gradert (A-F) - To interne sensorer og tilsynssensor

VÅR:

Valgt fag fra grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 - 15 + 15 eller 30 studiepoeng - Se valgte fags fag- og emneplaner

HØST:

KOML6300 Mangfold i skolen - 15 studiepoeng - Individuell muntlig eksamen - Gradert (A-F) - Intern og ekstern sensor

KOML6400 Læring, språk og kommunikasjon - 15 studiepoeng - Individuell skriftlig oppgave - Gradert (A-F) - Intern og ekstern sensor

VÅR eller HØST*:

Valgt fag fra grunnskolelærer-utdanning for trinn 5–10 - 15 + 15 eller 30 studiepoeng - Se valgte fags fag- og emneplaner

* avhenger av om emnene som studenten skal ta sammen med den 5-årige grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn ligger i høst- eller vårsemesteret.

Vurderingskriterier ved bruk av gradert karakter:

A - Fremragende:

Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser norskferdigheter på avansert nivå ved å formidle på en tydelig, velstrukturert og nyansert måte, bruke et bredt ordforråd i profesjonssammenheng og ha godt grep om grammatiske strukturer og språklig variasjon.

B - Meget god:

Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser norskferdigheter på meget godt nivå ved å formidle på en tydelig, velstrukturert og nyansert måte, bruke et bredt ordforråd i profesjonssammenheng og ha godt grep om grammatiske strukturer og språklig variasjon.

C - God

Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser norskferdigheter på et godt nivå ved å formidle på en tydelig og velstrukturert måte, bruke et relativt bredt ordforråd i profesjonssammenheng og ha et relativt godt grep om grammatiske strukturer og språklig variasjon.

D - Nokså god

Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser tilfredsstillende norskferdigheter ved å formidle på en tydelig måte, uttrykke seg stort sett forståelig og bruke relevant ordforråd. Viser kjennskap til grunnleggende grammatiske strukturer og språklig variasjon.

E - Tilstrekkelig

Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser tilfredsstillende norskferdigheter ved å uttrykke seg stort sett forståelig og bruke relevant ordforråd.

F - Ikke bestått

Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene gjennomgått i studiet. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsutbytter, profesjonsfeltet og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Viser begrensede norskferdigheter og lite nyansert språkbruk, formidler på en lite strukturert og nyansert måte, noe som ofte skaper misforståelser.

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet – storbyuniversitetet regulerer bruken av sensorer i studiet.