ORI2200 Orthosis and Prosthesis of the Foot Course description

This is the second of four courses in orthopaedic technology. The course builds in particular on the clinical work processes covered in ORI1000 and ORI1300. Knowledge from the courses in anatomy, pathology and biomechanics will also be used. The focus is on the adaptation of insoles, foot orthoses and adaptation of orthopaedic shoes. This includes functional analyses of the foot, gait analysis, scanning for digital modelling of foot orthoses, pressure measurement, biomechanical perspectives and psychosocial consequences for people with foot disorders.

The student will be given an introduction to preventive measures against strain injuries of the feet and maintaining gait function. The course also covers partial foot prostheses.

The student must have passed the first year of the programme or equivalent, with the exception of the course ORI1050.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can describe the relationship between foot anatomy, pathology, biomechanics and function of the foot
• can give an account of foot disorders that form the basis for the use of foot orthoses or orthopaedic shoes
• can give an account of the design and construction of foot orthoses and orthopaedic shoes
• can describe the components of shoes and explain production processes relevant to footwear and foot orthoses
• can describe biomechanical principles and theories applied in the design and adaptation of foot orthoses, orthopaedic shoes and partial foot prostheses
• can describe the significance of the shoe for the function of users with a partial foot prosthesis
• can describe preventive measures to correct deformities, reduce pain and prevent wounds

Skills

The student

• can carry out, under supervision, clinical processes that form part of the follow-up plan for users who need footwear and foot orthoses
• can conduct a gait analysis, identify biomechanical issues and use this information in orthoses treatment
• can use outcome measures related to the users of footwear and foot orthoses
• can use the ICF framework to explain how disabilities due to foot problems can affect people
• can use pressure measurement equipment and use the results in the selection and assessment of orthoses
• can use relevant research to analyse topics relating to footwear and foot orthoses
• can, under supervision, prepare work descriptions and carry out technical procedures used in the production of footwear and foot orthoses
• can analyse and reflect on clinical and technical solutions, document clinical work in patient records and communicate this orally

General competence

The student

• can work independently and cooperate with users and other professions in the field of footwear and foot orthoses
• can discuss the need for professional guidelines
• can reflect on how communication should be adapted to different age groups and levels of functioning
• can reflect on the population's knowledge of own health and the consequences for guidance and information

The work and teaching methods used vary between seminars, a clinical and technical module, lectures, digital resources, student cooperation and self-study.

The following coursework requirements must be met before the student can take the exam:

• a minimum attendance of 80 % at seminars and skills training.
• two individual process descriptions (clinical/technical) of 1,500 words (+/- 5%) based on the learning outcomes listed under ‘Skills’.

Individual home exam over five days. Scope: 3,800-4,200 words.

Resit exam: Students who are awarded the grade F on the home exam have the right to submit a reworked version once.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.

Grade scale A-F.

All answers are assessed by two examiners. An external examiner is used regularly, at a minimum of every third completion of the course. When selecting answers for external evaluation, a minimum of 10 percent of the answers shall be included, with no fewer than 5 answers. The external examiner’s assessment of the selected answers shall benefit all students.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;

Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:

Helsevitenskap

Empowerment og helsefremmende arbeid

Tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

Rehabilitering og habilitering

Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:

Ernæringskompetanse for helsepersonell

Ergoterapi

Fysioterapi for barn og unge

Fysioterapi for eldre personer

Fysioterapi for muskelskjeletthelse

Psykomotorisk fysioterapi

Avansert klinisk allmennsykepleie

Helsesykepleie

Kreftsykepleie

Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:

Samfunnsernæring

I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.

Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.

Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.

Relevans for arbeidsliv

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap

undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling

klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse

helse- eller sosialfaglige lederstillinger

Relevans for videre utdanning

Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.

En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Spesialiseringer

Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.

MAPSY: Tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

Tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid skal kvalifisere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Spesialiseringen er forskningsbasert, praksisbasert og erfaringsbasert, og møter samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Det innebærer å ivareta menneskerettigheter, deltagelse og utviklingsmuligheter i samfunnet, og til å fremme god psykisk og fysisk helse for mennesker med psykisk helse-, rusmiddel-, og/ eller avhengighetsproblemer. De første 60 studiepoengene fyller kravet til forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (Kunnskapsdepartementet, 2022). Etter endt utdanning skal studenten kunne sette seg inn i forskning innen fagfeltet og kunne ta selvstendige faglige vurderinger og beslutninger i samhandling med den det i hovedsak gjelder, dens familie, nettverk og andre involverte i helse-, sosial- og velferdstjeneste. Praksis inngår i studiet.

For mer informasjon se forskrift om tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-03-14-387.