ORI1300 Transtibial and Transfemoral Prostheses Course description

This course is based on the clinical work processes covered in ORI1000 and is the first of four courses in orthopaedic technology. Knowledge acquired in the courses in anatomy and biomechanics will be used. The focus is on users with lower limb amputations, especially at transtibial (below the knee) or transfemoral (above the knee) level. These two levels account for a high proportion of prosthetic technology work. The course also provides an introduction to ankle and knee disarticulation, which is an amputation level that is rarer than the other two.

Prosthetists work with patients in all age groups and life situations. It is therefore important that they have good communication skills and basic skills in observing and talking to children and adolescents to understand their lives, and how work with children can be carried out in an interprofessional person-centred and family-centred manner. This topic is highlighted in the interdisciplinary teaching activity INTER1100 The Same Child - Different Arenas, 1.5 credits.

The student must have been admitted to the study programme.

After completing the course and INTER1100, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence (INTER1100 addresses the learning outcomes marked with an asterisk (*)):

Knowledge

The student

• can explain children and adolescents’ process of growing up in a society characterised by social and cultural diversity*
• can explain the medical reasons for lower-limb amputation
• can refer to anatomical landmarks/structures that are significant to the adaptation of lower limb prostheses
• is familiar with amputation surgery at the transtibial, transfemoral, ankle and knee articulation level
• can explain pain and other consequential conditions after an amputation, and psychosocial aspects of amputations and the use of prostheses
• is familiar with symptoms of cognitive deficits and the consequences of this when communicating about the use of prostheses
• can describe key terms in socket technology, alignment and biomechanics in connection with adaptation of transtibial and transfemoral prostheses and of ankle and knee disarticulation prostheses
• can give an account of materials used in prosthetic liners, such as silicone, elastomers and foam materials

Skills

The student

• can cooperate with students from other programmes of professional study about relevant challenges in the everyday lives of children and adolescents*
• can discuss and reflect on their own future professional role in interprofessional cooperation with children, adolescents and their parents/guardians*
• can conduct a visual gait analysis and correct gait deviations
• can use functional tests, make plaster moulds, take measurements and use 3D scanning and modelling
• can carry out clinical processes following amputations at transtibial and transfemoral level
• can explain choices of components and materials based on patient history and functional assessment
• can apply outcome measures and ICF and use the information in patient records and to define goals
• can write patient records
• can prepare work descriptions and carry out technical production procedures in the production of transtibial and transfemoral prostheses
• can search for, summarise and reference research articles

General competence

The student

• has an understanding of interprofessional cooperation with children, young people and their families*
• can apply fundamental clinical reasoning to become familiar with the needs of the users
• can conduct him/herself in a professional manner and take care of users in clinical settings
• can communicate both orally and in writing with users, fellow students and staff in clinical and technical situations

The work and teaching methods used vary between seminars, skills training, a clinical and technical module, lectures, digital learning resources, student cooperation and self-study.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevant for læringsarbeid i fagskolen
• har kunnskap om yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk og arbeidsmetoder som er relevante for fagområdet
• har kunnskap om voksnes læring og realkompetanse
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for fagskolen innenfor både det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kompetanse innenfor fagområdet
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy i læringsarbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevant for læringsarbeid i fagskolen
• kan anvende sine faglige, yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne og gjennomføre variert læringsarbeid
• kan veilede, vurdere og dokumentere studenters læring og utvikling, og gi tilbakemeldinger som bidrar til refleksjon i læringsarbeidet
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til teorier og informasjonskilder
• kan anvende digitale verktøy i lærings- og vurderingsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger
• kan bygge gode relasjoner til studentene og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø preget av mangfold og likestilling
• kan formidle og diskutere faglige, yrkesdidaktiske og yrkespedagogiske problemstillinger
• kan via innsikt og engasjement motivere for studentenes læringsprosesser
• kan legge til rette for nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids- og samfunnsliv involveres i læringsarbeidet

Studiet er samlings- og nettbasert og krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og i yrkespedagogisk praksis, samt at de bidrar med refleksjoner og erfaringer i læringsfellesskapet.

Universitetets læringsplattform brukes i studiet, alle studenter må derfor disponere pc og tilgang til internett. Studentene vil jobbe i et digitalt klasserom på de nettbaserte samlingene.

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av fagskolelærerrollen, vil deler av pensum være valgfritt for studentene. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbyttet i planen og egne læringsmål, under veiledning av faglærer.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av læringsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i fagskolen. Dette betyr at studentenes erfaringer fra egen fagskolepraksis og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine studenter.

• Erfaringslæring

Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for yrkespedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene skal dokumentere tre arbeidskrav som knyttes til læringsutbytte for studiet, læringsfellesskapet på samlinger, arbeid mellom samlingene og egen fagskolepraksis.

Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen planlegging av læringsarbeid og sentrale problemstillinger som er relevante for fagskolelærerrollen.

Arbeidskravene kan inngå som en del av den endelige eksamensmappen.

Arbeidskravene skal være levert innen fastsatte frister. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere to ganger. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert årsak eller avtale med faglærer, får ikke nye forsøk og vil derfor må utsette studiet med ett år.

Arbeidskrav 1

Arbeidskravet består av tre deler og går ut på å planlegge, gjennomføre og evaluere læringsarbeid i fagskolen. Arbeidskravet gjennomføres i følgende rekkefølge:

Del 1 (i gruppe): Det skal utarbeides veiledningsdokument (omfang 3 - 5 sider) og plan for læringsarbeid (omfang 1-2 sider).

Del 2 (i gruppe): Fremlegg av opplegg for læringsarbeid for medstudenter eller andre, 15-20 min.

Del 3 (individuelt): Du skal skrive et refleksjonsnotat over læringsutbyttet knyttet til planlegging og gjennomføring av læringsarbeid - omfang på mellom 700-1000 ord. Refleksjoner skal være begrunnet og forankret i litteratur for studiet.

Arbeidskrav 2

Individuelt refleksjonsnotat knyttet til praksis på egen arbeidsplass, mellom 1200-1500 ord. Refleksjonsnotat inneholder dokumentasjon på læringsaktiviteter gjennomført i forbindelse med veiledet praksis. Dokumentasjon legges ved som vedlegg og består av minimum 5 bilder, 1 lydfil og 3 filmsnutter à ca 3 minutter.

Arbeidskrav 3

Arbeidskravet skal gjennomføres i grupper i del 1. Gruppa skal planlegge, begrunne og prøve ut et læringsarbeid på egen fagskole. Det er et krav å inkludere èn eller flere kolleger i dette læringsarbeidet. Fagskolestudentene skal arbeide praktisk med tema for læringsarbeidet. Del 2 er et individuelt arbeid.

Gruppa gjennomfører læringsarbeidet og dokumenterer det som skjer underveis gjennom bilder, tekst, eventuelt lyd og minst 3 fagskolestudentarbeider. Presentasjoner, oppgavetekster, skjemaer, vurderinger som inngår i opplegget skal legges ved.

Omfang på dokumentasjonen er todelt:

Del 1: Muntlig presentasjon i gruppe av læringsopplegget for medstudenter på Campus/nett tidsramme 15-20 min.

Del 2: Individuelt refleksjonsnotat over læringsutbyttet knyttet til planlegging og gjennomføring av læringsarbeid, samarbeid med gruppen og kolleger. Omfang: mellom 700-1000 ord. Refleksjonsnotatet skal være begrunnet og forankret i litteratur for studiet.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Da studiet er prosessorientert og erfaringsbasert, anses tilstedeværelse som særlig viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Det settes derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene tilsvarende 80 %. I tilfeller der en students fravær av spesielle årsaker er større en 20 % kan faglærer, der denne mener det er nødvendig og hensiktsmessig, pålegge studenten å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. I slike tilfeller må studenten selv ta kontakt med faglærer.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjent arbeidskyrkespedagogisk praksis og minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger

Utvikling av vurderingskompetanse står sentralt i studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i framtidig vurderingsarbeid som fagskolelærer.

Faglærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb. Til alle eksamener utarbeides det egne vurderingskriterier.

Individuell mappeeksamen over 14 dager som inkluderer 2 av arbeidskravene og et faglig refleksjonsnotat. Omfang på faglig refleksjonsnotat 2000 ord (+/-10 %).

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan mappen forbedres, ved senere forsøk må det skrives ny oppgave.

One internal and one external examiner are used to grade the clinical and the oral exam.

Alle hjelpemidler er tillatt.