ORI3110 Orthosis and Prosthesis of the Upper Limbs, and Lower Limb Exarticulation Prostheses Course description

This is the last of four courses in orthopaedic technology. The course is based on the clinical work processes covered in ORI1000, ORI1300, ORI2200 and ORI2300. Knowledge acquired in the courses on anatomy, pathology and biomechanics will be used.

The course mainly deals with orthoses and prostheses for the upper limbs. It also covers prostheses/orthoses for persons with deformities/lengthening prostheses and ankle, knee and hip exarticulation prostheses, which are less common amputation levels and makes up a smaller part of the prosthetists’ work at lower limb level. The types of prostheses in this course are biomechanically and technically complex. The course will not provide all the necessary competence, but will provide the students with an insight into what is required in order to adapt functional prostheses at these amputation levels.

The student must have passed the first and second years of the programme or equivalent, with the exception of the courses ORI1050 and ORI1060.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has knowledge of orthoses and prosthetics for persons with congenital deformities of the lower limbs
• can elaborate on the relationship between the anatomy, pathology, biomechanics and function of the upper limbs
• can explain medical reasons for dysfunction in and amputation of upper limbs
• can describe psychosocial aspects of upper-limb amputation
• has knowledge of control technology used in upper limb prostheses and orthoses
• can describe surgery for ankle, knee and hip exarticulation and the consequences of this for prosthetic treatment and design at these levels of amputation
• is familiar with theories on health behaviour change
• can describe the Norwegian patient injury compensation system

Skills

The student

• can identify and analyse the characteristics of normal and pathological movement and function in the upper limbs
• can conduct and analyse functional examinations of upper limbs
• can identify movements in the upper limbs and torso by modifying harness functions and assess muscle contraction for use of myoelectrical solutions
• can analyse and apply biomechanical theory to different cases
• can plan and give grounds for follow-up plans based on users’ needs
• can solve clinical and technical problems concerning prostheses or orthoses within the subject areas covered by the course
• can carry out clinical processes and for users who need upper limb orthoses and prostheses
• can apply ICF’s framework and use the outcome measures in the user’s orthopaedic follow-up plan
• can discuss research articles relevant to the course content

General competence

The student

• can discuss interdisciplinary cooperation in the rehabilitation of people with injuries, disorders or loss of upper limbs
• can document and communicate relevant clinical and biomechanical assessments in patient records and communicate such assessment orally
• is familiar with the objectives and functions of relevant user organisations
• can discuss anger and conflict management
• can reflect on social and health-related problems, including neglect, violence, abuse, substance abuse and other consequences of physical, mental, social and socio-economic problems
• can talk with people at risk about these problems and refer them to other professionals if necessary

The work and teaching methods used comprise seminars, a clinical and technical module, lectures, digital learning resources, group work and self-study.

The following coursework requirements must be met before the student can take the exam:

• a minimum attendance of 80 % in seminars and skills training

I emne 1 Forsvarlighet og rettsanvendelse i barnevernstjenesten behandles flere overordnede tema som skal danne et grunnlag for resten av studiet. Det gjelder barnevernets rolle og samfunnsmandat, makt, etikk og menneskerettigheter, grunnprinsippene i barnevernet, juridisk metode og rettskildelære, herunder lovtolking og rettsanvendelse, skjønnsutøvelse og krav til forsvarlig saksbehandling. Juridisk metode og rettskildelære er langt på vei å anse som ferdighetsfag, det samme gjelder skjønnsutøvelse.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emne ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap om barnevernets rolle og ansvar, grunnprinsipper,
• avansert kunnskap om barns rett til hjelp, beskyttelse og omsorg,
• inngående kunnskap om forsvarlighetskravet i barneverntjenesten, herunder betydningen av skriftlig dokumentasjon av vurderinger og beslutninger som ledd i forsvarlig saksbehandling, og
• avansert kunnskap om barnevernlovens materielle bestemmelser, herunder partsrettigheter, hjelpetiltak og akuttiltak.

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke grunnprinsipper og menneskerettigheter som ledd i juridisk metode i barneverntjenestens arbeid,
• foreta solide juridiske og barnevernfaglige vurderinger og utvise handlekraft for å sikre barn nødvendig beskyttelse og omsorg i rett tid,
• identifisere sårbarhetspunkter på egen arbeidsplass og bidra til å sikre forsvarlig saksbehandling, og
• bidra til å sikre barns og foreldres partsrettigheter, utrede og gjennomføre hjelpetiltak og sikre forsvarlig håndtering av akuttplasseringer.

Generell kompetanse

Studenten kan

• bidra til kritisk refleksjon og nytenkning på egen arbeidsplass knyttet til implementering av grunnprinsipper og menneskerettigheter og til styrking av barns og foreldres rettssikkerhet i barneverntjenestens arbeid.

Undervisningen går over ett semester og består av tre samlinger á tre dager. Undervisningen gis gjennom forelesninger, gruppearbeid og egenstudier. Emnet baserer seg på aktiv bruk av studentenes praksiserfaringer som yrkesutøvere.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• En skriftlig oppgave skal jobbes med mellom samlingene og må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen. Oppgaven har et omfang på 3 til 6 sider.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.