Executive Master in Public Management Programme description

Study progress

Pursuant to Section 3 of the National Curriculum Regulations for Kindergarten Teacher Education (Ministry of Education and Research, 2012), educational theory shall be a central and connective subject that is incorporated into each area of knowledge, and is particularly important in relation to ensuring progress and making the programme profession-oriented. According to the comments on the regulations, this means that knowledge about educational theory shall ensure a common, integrated professional foundation for all the knowledge areas and the specialisation subject, and thereby serve as a shared professional and scholarly platform in a coherent and integrated study programme. Furthermore, it is underlined in the comments that educational theory shall, in particular, contribute to the students’ formative development, personal growth and development, analytical skills, integration of theory and practice, insight into scientific thinking, and ethical reflection.

;

The responsibility for progress and professional orientation will be attended to by ensuring that key aspects of everyday life in ECEC centres are linked to relevant topics in each of the six knowledge areas.

;

Organisationally, the same aspects will be discussed in light of new perspectives in the field. Seminars will be held that focus on everyday life in ECEC centres. The intention of holding such seminars is to help the students, by repeatedly discussing the same topics and concepts in light of new perspectives that constantly arise in the field, to develop a deeper understanding of and insight into professional issues that concern everyday life in an ECEC centre. For the students, this repetition and recognition will entail taking part in formative processes that can be developed further through specialisation and work on the bachelor’s thesis, where the knowledge is applied in a scholarly and profession-oriented context.

;

Progress requirements

Normal progress for a full-time student is 60 credits in the course of an academic year. The Early Childhood Education and Care programme at OsloMet is subject to special progress requirements. This means that the students must meet the following requirements in order to be allowed to start the final year of the programme:

;

• The student must have passed all knowledge areas from the first year in order to start the final year of the programme.
• The student must have earned at least 80 credits by the end of the second year of the programme in order to start the final year.
• The practical training period must be approved before the student can continue to the next year of the programme.

Students who do not meet the progress requirements must take a year out from their studies to resit exams / retake supervised practical training.

Studiet egner seg for dem som etter en periode i arbeidslivet ønsker å øke sin kompetanse og kvalifisere seg videre for administrativt og ledende arbeid i offentlig virksomhet. Studiet er aktuelt for arbeidstakere med ulike grunnutdanninger. Det kan gjelde yrkesgrupper med teknologisk utdanning, administrasjonsfag, politifag, sosialfag, helsefag, samfunnsfag, velferdsfag med mer.

Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser.

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.Opptakskravet er

Enten:

Bachelorgrad eller tilsvarende grad som innbefatter dokumentert kompetanse i organisasjons- og administrasjonsfag på høgskole- eller universitetsnivå av minst 45 studiepoengs omfang og to års relevant yrkeserfaring.

Eller:

Bachelorgrad eller tilsvarende grad og fire års relevant yrkeserfaring, hvorav minst 1 år i ledende stilling på mellomnivå eller høyere, fortrinnsvis i offentlig sektor.

Arbeidserfaringen skal være etter gjennomført høgskole- eller universitetsutdanning på bachelornivå. Med relevant yrkeserfaring menes heltidsarbeid innen saksbehandling, utredningsarbeid, organisasjonsutvikling, prosjektstyring, ledelse eller annet administrativt arbeid. Arbeidet må ha vært minimum seks måneder sammenhengende for at en skal få uttelling.

Med ledende stilling menes stillinger med personal- eller budsjettansvar, arbeid som prosjektleder, fagleder, tillitsvalgte som er kjøpt fri fra stilling i et tillitsverv og andre stillinger med et tydelig ledelsesansvar.

Det blir gitt tilleggspoeng for utdanning i organisasjons- og administrasjonsfag utover opptaksgrunnlaget. For praksis blir det gitt tilleggspoeng for ledererfaring utover opptaksgrunnlaget.

Alle søkere blir rangert på grunnlag av den totale poengsummen.

Kandidaten skal etter fullført program ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om styringsformer og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor, og om rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer
• avansert kunnskap om nye organisasjonsformer og partnerskap innen offentlig forvaltning og mellom forvaltningen og eksterne aktører
• inngående innsikt i hvordan personlige, organisatoriske og samfunnsmessige forhold påvirker rolleutforming og handlingsrom for styring og ledelse
• avansert kunnskap om makro- og mikroperspektiver, og om instrumentelle, strategiske og relasjonelle perspektiver på styring og ledelse
• inngående innsikt i rammebetingelser og metoder for styring og ledelse, samhandling og samhandlingsledelse hentet fra ulike fagtradisjoner, avhengig av faglig fordypning

Ferdigheter

Kandidaten kan

• arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• ta i bruk relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyse- og utredningsarbeid
• analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer på feltet
• gjennomføre forsknings- eller utviklingsarbeid med tema fra styring, ledelse og/eller samhandlingsledelse i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer
• analysere teorier, metoder og fortolkninger på feltet organisasjon, styring og ledelse
• analysere aktuelle problemstillinger i organisasjon, styring og ledelse i lys av ulike faglige tradisjoner

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen administrasjon, styring og ledelse
• formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til organisasjon, styring og ledelse med spesialister på fagområdet og til allmennheten
• kan ha en aktiv rolle i fornyings- og omstillingsarbeid og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser

Læringsutbytte for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt i emneplanene.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og består av obligatoriske fellesemner, valgemner og en masteroppgave. Man kan enten fordype seg innen styring, ledelse eller samhandlingsledelse, eller man kan velge emner fra de ulike områdene. Bortsett fra masteroppgaven har hvert av emnene et omfang på 10 studiepoeng. Undervisningsåret er inndelt i tre perioder (trimester) med ca. tolv uker i hver periode.

Studiet består av

obligatoriske fellesemner (30 studiepoeng)

fordypningsemner med valgmuligheter (30 studiepoeng)

masteroppgave (30 studiepoeng)

Obligatoriske fellesemner

MSL4000 Styring - former og reformer

MSL4101 Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet

MSL4200 Forskningsmetoder og vitenskapsteori

Valgemner/fordypningsemner innen ledelse/samhandlingsledelse

MSLV4101 Kommunikasjon for ledere (tilbys ikke studieåret 2023-2024)

MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse

MSLV4500 Ledelse i praksis

MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser

Valgemner/fordypningsemner innen styring

MSLV4800 Offentlige anskaffelser og selskapsorganisering

MSLV4400 Strategi i offentlig sektor

OASV4000 Strategisk økonomistyring i offentlig forvaltning

OASV4100 Urban Governance

OASV4500 Personvernrett

OASV4700 Perspectives on Crisis, Change and Reform in the Public Sector (undervisningen er ikke samlingsbasert)

Valgemnene MSLV4101 Kommunikasjon for ledere, MSLV4500 Ledelse i praksis, MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser og MSLV4400 Strategi i offentlig sektor har avvikende semesterordning. Studenter som ønsker å melde seg opp til disse emnene, må undervisningsmelde seg til emnet i høstsemesterregistreringen, og deretter melde seg til vurdering i vårsemesterregistreringen.

Det tas forbehold om at ikke alle valgemner tilbys hvert år.

Masteroppgaven

Forberedelser til arbeidet med masteroppgaven (MSL5900) bør starte tidlig i studiet. Arbeidet starter normalt for fullt etter at alle emneeksamener er bestått med muligheter for fullføring i slutten av januar (heltid) og midten av juni (deltid). For å kunne starte på masteroppgaven må studenten ha bestått MSL4200 Forskningsmetoder og vitenskapsteori.

Tabellen nedenfor viser studiets oppbygging:

Undervisningen i de enkelte emnene foregår normalt i samlinger med to til tre dagers varighet. Det er normalt tre til fire samlinger for hvert emne. Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaveskriving og forberedelse til muntlige presentasjoner.

For 1. og 3. studieår arrangeres det en fellessamling med opphold på hotell (vanligvis i midten av september måned). Kost og eventuell overnatting betales av studentene selv.

Det blir brukt varierte undervisningsformer med en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner, oppgaveskriving individuelt og i grupper. Det forventes at studentene møter fysisk på alle samlinger og forelesninger, og deltar aktivt i undervisningen. Studentene har ulik utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. Ved at de deler disse erfaringene og sin faglige kompetanse med hverandre, blir dette en ressurs for gjensidig læring.

Koblingen til arbeidslivet blir ivaretatt gjennom studentpresentasjoner, oppgaveskriving (utredning), case og ekskursjoner. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene arbeide vitenskapelig og metodisk med problemstillinger fra arbeidslivet.

Masterstudiet i styring og ledelse skal bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Deler av pensum er på engelsk, med modeller og eksempler fra ulike land. Det blir også trukket inn utenlandske gjesteforelesere i undervisningen. Studenter som ønsker en bredere internasjonal erfaring, har muligheten til å ta 30 studiepoeng av utdanningen ute.

Masterstudiet i styring og ledelse har ulike arbeidskrav som er knyttet opp mot retten til å avlegge eksamen. Fordi dette er en erfaringsbasert master, der studentenes fagdiskusjoner og ulike erfaringer er sentralt for læringen, forventes det at studentene møter på alle samlinger og deltar aktivt i undervisningen. Det kan også være emner der deltagelse er knyttet opp mot eksamensretten.

Flere av studiets emner har skriftlige arbeidskrav og presentasjoner som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Gjennom skriftlig arbeid får studenten trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger. De muntlige framleggene og diskusjonene skal bidra til å oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Hva som er obligatorisk arbeidskrav går fram av den enkelte emneplan.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

I enkelte emner kan arbeidskrav leveres i gruppe. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med emneansvarlig. Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent arbeidskrav» for den aktuelle studenten. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at studenten må vente til neste ordinære eksamen, dersom arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.. Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått/ ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer ligger under det enkelte emnet. Masteroppgaven har både intern og ekstern sensor på alle besvarelser. For andre emner blir besvarelsene vurdert av intern sensor, mens ekstern sensor benyttes ved tvil om oppgaven er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Dersom spesielle faglige grunner tilsier det, blir alle besvarelser vurdert av både ekstern og intern sensor.