OASV4700 Perspectives on Crisis, Change and Reform in the Public Sector Course description

This course deals with different perspectives on crisis, change, and reform in the public sector. Special emphasis is put on social scientific perspectives taken from fields such as political science, public policy and administration, and sociology. The course introduces basic concepts on crisis and change in the public sector. Moreover, the course will discuss crises and change processes in the Norwegian public sector in a multilevel perspective, with comparative examples from Nordic and European experiences.

Political, economic, and societal crises such as the climate crisis, the covid-19 pandemic, the migration crisis, the financial crisis, and the Ukraine War all affect national, regional, and local conditions for policy formation and administrative behavior. The aim of the course is therefore to shed light on such issues by giving students insights into academic debates on crises and reforms in the public sector, starting from political theory, organizational theories as well as theories of Europeanization and globalization.

The teaching language is English.

Kombinert eksamen:

Del 1) Vurderte praksisstudier. Det kreves minimum 90 prosent tilstedeværelse i praksis.

Del 2) Individuell skriftlig prosjekteksamen knyttet til praksis, inntil 4000 ord

Del 1 må være vurdert til bestått for å få vurdert del 2.

Ny vurdering/eksamen: Dersom studenten får ikke bestått i en av delene må denne delen tas på nytt. Ikke bestått del 1 praksis innebærer normalt at studenten må ta hele praksisemnet på nytt. Ved ikke bestått del 2 prosjekteksamen har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon to (2) ganger, siden besvarelsen er tett knyttet opp til praksisgjennomføringen.

Det kan fremsettes klage over karakterfastsetting på del 2 prosjekteksamen.

Følgende gjelder alle praksisemner i studiet

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at tre elementer er bestått:

• Obligatorisk tilstedeværelse
• Læringsutbytter
• Skikkethet

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Dersom fraværsgrensen overskrides, kan studenten ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelse i studentens studieprogresjon.

None

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has advanced knowledge of how crises and change processes affect the public sector, hereunder policy formation and public administration
• can use knowledge on crises and change processes on different areas of public policy and administration
• can analyze academic problems and research questions on crises and change processes with political science theories, sociological theories, and different organizational theories as a starting point

Skills

The student is capable of

• analyzing and using existing theories and interpretations on subjects related to crisis, change, and reform
• working independently with theoretical and practice-oriented problem solving with relevance for public policy and administration
• analyzing and critically assessing different sources of information and utilizing these to structure and formulate academic arguments on crises, change, and reform in the public sector

General competence

The student is capable of

• carrying out an independent, limited research or development project under supervision and in accordance with applicable research ethical standards

The teaching is given as a combination of lectures and seminars. Active student participation is encouraged.

The following coursework requirements must have been approved in order for the student to take the exam:

• Coursework 1: Submit outline of course paper that is approved by the course responsible. The outline should be between 1-2 pages.

The purpose of the coursework requirement is to present the overall theme and specific research question for the course paper.

All required coursework must be completed and approved by the given deadline in order for the student to take the exam. If the course requirement is not approved, the student will be given the opportunity to submit an improved version by a given deadline.

I dette emnet skal studenten integrere kunnskap fra tidligere emner og anvende vernepleierens arbeidsmodell i praksis. Studentene skal sette seg inn i rammer for tjenesteyting og ivareta brukermedvirkning/gi beslutningstøtte. Studentene får erfaring med betydningen av flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid knyttet til sammensatte problemstillinger. Hovedfokus er deltagende observasjon, kartlegging og vurdering av behovet for endringsarbeid. Studentene skal delta på planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæring, helse- og omsorgsarbeid. Målgruppen er personer med funksjonsnedsettelser og/eller sammensatte bistandsbehov.

VERPRA20 omfatter 10 uker brukerrettet praksisstudier i reelle yrkessituasjoner. I tillegg kommer to seminaruker - én uke i forkant og én uke i etterkant av praksisen. I uka forut for praksis er det forarbeider til praksis. Det settes fokus på rollen som student i praksis, veiledning og syntetisering av kunnskaper fra de ulike emnene som har vært avholdt til nå i utdanningen. Refleksjon over praksiserfaringer gjøres i uka etter praksis.

Godkjente arbeidskrav i andreårsemnet VERB2300, samt bestått alle øvrige emner fra 2. studieår.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive tjenestestedets faglige forankring og hvordan tjenestestedet beskriver hensikten med sin egen virksomhet
• kan beskrive tjenestestedets kvalitets-, varslings-, og avvikshåndteringssystemer
• kan gjøre rede for lovverk og forskrifter som gjelder på tjenestestedet
• kan gjøre rede for saksbehandlingsrutiner på tjenestestedet
• kan gjøre rede for hvordan tjenestestedet samarbeider med andre relevante tjenester/arenaer
• kan gjøre rede for tjenestestedets rapporterings- og journalsystem
• kan gjøre rede for ulike fagadministrative systemer
• kan gjøre rede for innhold og struktur i ulike typer rapporter på tjenestestedet
• kan beskrive tjenestestedets bruk av velferdsteknologi
• kan gjøre rede for egen profesjonsrolle og hvordan flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid kan fremmes
• kan beskrive forhold som kan virke samarbeidsfremmende, konfliktutløsende og konfliktløsende

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere etiske dilemmaer og verdikonflikter i tjenesteytingen
• kan ivareta personvern ved behandling og lagring av data
• kan ivareta brukermedvirkning og anvende faglig kunnskap i beslutningsstøtte
• kan anvende relevante observasjons-, kartleggings- og registreringsmetoder i samarbeid med tjenestemottaker for å identifisere mål, behov og interesser, samt evaluering av opplærings-/omsorgstiltak
• kan utarbeide tiltaksbeskrivelse i samarbeid med tjenestemottaker og andre på tjenestestedet
• kan anvende oppdaterte og kunnskapsbaserte metoder i opplærings- og omsorgstiltak som fremmer tjenestemottakerens selvstendighet i samarbeid med andre ansatte/profesjoner
• kan vurdere risiko for uønskede hendelser og i samarbeid med ansatte på tjenestestedet vurdere og eventuelt iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser
• kan anvende relevante uttrykksformer for å formidle og dokumentere fagkunnskap tilpasset formål og målgruppe
• kan vise ferdigheter som fremmer samarbeid med tjenestemottakere, kollegaer og andre impliserte parter

Generell kompetanse

Studenten

• kan vise profesjonelle ferdigheter i henhold til gjeldende skikkethetskriterier
• kan sammenstille relevante fag- og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og identifisere, reflektere over og håndtere disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn
• kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning

Arbeids- og undervisningsformene omfatter ekstern praksis, forelesninger, gruppearbeid, individuell veiledning og selvstudium. Praksisstudiet krever aktiv deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet.

Følgende gjelder alle praksisemner i studiet

Studiet har totalt 30 praksisuker, fordelt på 3 praksisemner. All praksis skal være veiledet og brukerrettet i reelle yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske. Obligatorisk tilstedeværelse utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Studentene må påregne egenaktivitet i tillegg til timene på praksisstedet. Det forventes en arbeidsinnsats i praksisemnene på normalt 40 timer per uke. Student og praksisveileder skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Denne avtalen skal bidra til å sikre studenten best mulig læringsutbytte. Universitetet legger til rette for praksisstudier innen ulike offentlige og private virksomheter på ulike nivåer i forvaltningen.

Praksisstudiene skal bidra til at studentene utvikler sin vurderings-, handlings- og beslutningskompetanse gjennom å integrere teoretisk og praktisk kunnskap. Praksisstudiene skal også gi erfaring med flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. I praksisstudiene oppnevnes det en praksisveileder. Denne skal bidra til å støtte læringsprosessen til studenten slik at læringsutbyttene for praksisemnene nås.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt. Det kan heller ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Hvert praksisemne har egne læringsutbytter som framgår av emneplanene. I praksisstudiene får studenten erfaring med:

• tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid,
• miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering,
• helsefremming, omsorg og helsehjelp,
• tilrettelegging, inkludering og deltakelse for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og sammensatte bistandsbehov, og
• innovasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring.

Praksisstudiene vurderes til bestått - ikke bestått av praksisveileder i samarbeid med universitetets faglærer. Student og praksisveileder gjennomfører halvtids- og sluttevaluering i praksisemnet. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

I tilknytning til praksisstudiene er det en praksisforberedende uke forut for praksis og en uke etterarbeid etter endt praksis i de to første praksisemnene. Disse ukene er obligatoriske og er medregnet i angivelsen av antall studiepoeng for hvert praksisemne.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til avsluttende vurdering:

• deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet, minimum 90 prosent tilstedeværelse
• 80 prosent tilstedeværelse på undervisning og seminarer før og etter praksisperioden
• innlevering av utfylte og signerte praksisdokumenter etter gitte kriterier
• Vurdert i henhold til skikkethetskriterier jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høgre utdanning
• 100 prosent tilstedeværelse på gruppeveiledning og individuell veiledning i tilknytning til skriftlig eksamen