Master's Programme in Public Administration and Management Programme description

Masterstudiet i offentlig administrasjon og styring er på 120 studiepoeng, fordelt på obligatoriske emner (60 studiepoeng), valgemner eller utenlandsopphold (30 studiepoeng) og masteroppgave (30 studiepoeng).

Studiet kvalifiserer til arbeid som saksbehandler, utreder, rådgiver og leder, primært innen offentlig forvaltning, herunder både statlig og kommunal forvaltning, men også innen frivillige organisasjoner og private virksomheter. Studiet kvalifiserer til opptak til ph.d.-studier/programmer.

Studiet leder frem til graden Master i offentlig administrasjon og styring. Gradens engelske tittel er Master of Public Administration and Management. Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Studiets målgruppe er personer med bachelorgrad i administrasjon og ledelse, eller andre tilsvarende flerfaglige bachelorgrader. Studiet er særlig rettet mot offentlig sektor, men kan også være relevant for de som ønsker å jobbe innen private virksomheter og frivillig sektor.

Det er opptak én gang i året med studiestart hver høst. Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Grunnlaget for opptak er bachelorgrad, cand.mag.- grad eller tilsvarende grad.

Det faglige grunnlaget for opptak er enten bachelorgrad i administrasjon og ledelse, eller en bachelorgrad og minimum 80 studiepoeng i alt fra minst ett av fagområdene samfunnsvitenskap, organisasjonsvitenskap, juss eller økonomi.

Det kreves minimum 10 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelig metode, som kan inngå i dette grunnlaget. Emner som inngår i de 80 studiepoengene kan eventuelt være tatt i tillegg til bachelorgraden.

I enkeltemner kan det åpnes opp for opptak av eksterne deltakere hvis det er ledig kapasitet. Normalt stilles det samme opptakskrav som for ordinære søkere til masterstudiet. Eventuelle andre krav fastsettes i den enkelte emneplan.

Etter fullført program skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om hvordan offentlig administrasjon og styring påvirkes av oppgavenes kompleksitet og av politisk og samfunnsmessig kontekst
• kan anvende kunnskap fra ulike faglige perspektiver for å analysere og håndtere styrings- og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor
• har inngående kunnskap om rettslige muligheter og begrensninger ved bruk av kontrakter i offentlig sektor
• har inngående kunnskap om hvordan offentlig forvaltning kan bidra til effektiv bruk av ressurser gjennom økonomisk styring og økonomiske virkemidler
• har inngående kunnskap om utforming og iverksetting av offentlig politikk, og hvordan dette påvirker politikkens samfunnsmessige konsekvenser
• har inngående teoretisk kunnskap om ledelse i organisasjoner
• har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, og kjennskap til deres praktiske anvendelser
• har inngående kunnskap om offentlig administrasjon og forvaltningens oppbygging på ulike nivå, og hvordan dette påvirker utforming, styring, iverksetting og evaluering av offentlig politikk
• har spesialisert innsikt i metoder og verktøy for styring og ledelse, avhengig av faglig fordypning

Ferdigheter

Kandidaten kan

• orientere seg selvstendig og kritisk til faglitteratur og andre kilder om administrasjon og styring
• anvende perspektiver fra statsvitenskap, organisasjonsvitenskap, juss og/eller økonomi for å analysere, reflektere og argumentere for løsninger på komplekse samfunnsutfordringer
• planlegge, lede og gjennomføre endringstiltak i offentlig sektor
• gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning og i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer
• anvende evidensbasert kunnskap i ledelse av menneskelige ressurser
• bruke relevante metoder for forskning om administrasjon og styring på en selvstendig måte

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger som er relevante for offentlig administrasjon og styring
• vurdere etiske problemer som kan oppstå i forskning og ved bruk av forskningsresultater
• innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder, litteratur og annen informasjon
• formidle resultater av selvstendig arbeid både skriftlig og muntlig
• kommunisere og diskutere faglige problemstillinger og konklusjoner både med andre spesialister i administrasjon og styring og til allmenheten
• bidra til innovasjon og omstilling i offentlig sektor

Den faglige progresjonen i studiet er ivaretatt gjennom emnenes plassering i studieløpet. De obligatoriske emnene er lagt tidlig i studieforløpet, siden disse gir en viktig kunnskapsbasis for senere emner. Studentene frarådes derfor fra å fravike denne studiemodellen. Det vil fremgå av den enkelte emneplan hvilke forkunnskaper emnet bygger på. For å kunne starte skrivearbeidet med masteroppgaven må studenten ha fullført (bestått) minimum 45 studiepoeng inklusive OAS4400 Forskningsmetode og vitenskapsteori.

De obligatoriske emnene er:

• OAS4000 Kontraktsrett i offentlig sektor (10 stp.)
• Studentene må velge enten OAS4100 Offentlig økonomi (10 stp.) eller OASV4000 Strategisk økonomistyring i offentlig forvaltning (10 stp.)
• OAS4200 Politiske prosesser og virkemidler (10 stp.)
• OAS4300 Leadership (15 stp.)
• OAS4400 Forskningsmetode og vitenskapsteori (15 stp.)
• OAS5900 Masteroppgave (30 stp.)

Valgemnene som tilbys (alle på 10 stp.):

• OASV4000 Strategisk økonomistyring i offentlig forvaltning
• OASV4100 Urban Governance (Storbystyring)
• OASV4200 Forskningspraksis
• OASV4300 Prosjektpraksis
• OASV4500 Personvernrett
• OASV4700 Perspectives on Crisis, Change and Reform in the Public Sector (Perspektiver på krise, endring og reformer i offentlig sektor)
• MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser
• MSLV4800 Offentlige anskaffelser og selskapsorganisering
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse
• MSLV4400 Strategi i offentlig sektor

Det tas forbehold om at ikke alle valgemner tilbys hvert år.

Emner fra studier i utlandet kan erstatte noen eller alle disse valgemnene.

Valgemnene Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser og Strategi i offentlig sektor går fra desember til mars. For oppmelding til disse emnene må studenten undervisningsmelde seg til emnet i høstsemesterregistreringen, og deretter melde seg til vurdering i vårsemesterregistreringen.

Undervisningen i de fleste emnene er en kombinasjon av ulike undervisningsformer, som forelesninger, seminarer, oppgaveskriving individuelt eller i grupper og presentasjoner. I arbeidet med masteroppgaven inngår både seminarer og individuell veiledning. Det må påregnes betydelig grad av selvstudium og egeninnsats i alle emner.

Undervisningen i flere av emnene foregår i samlinger med to eller flere dagers varighet. Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaveskriving og forberedelse til muntlige presentasjoner.

Undervisningsformene vil bidra til innsikt i ulike faglige perspektiver på studiet av offentlig administrasjon og styring, og forståelse for utfordringene sektoren står overfor. Gjennom forelesninger vil studentene bli introdusert til ulike faglige perspektiver og teorier. I seminarer og diskusjoner får studentene trening i å kommunisere og diskutere faglige problemstillinger. Oppgaveskriving og presentasjoner gir trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemer, formidle resultater av eget arbeid, og å samarbeide med andre om faglige problemstillinger. Veiledning gir studentene trening i å gjennomføre selvstendig faglig arbeid. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene på en selvstendig måte arbeide vitenskapelig og metodisk med konkrete utfordringer for offentlig administrasjon og styring. Individuell veiledning i forbindelse med masteroppgaven vil bidra til at studentene kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Masteroppgaveseminar vil bidra til evne til å kritisk vurdere og drøfte eget og andre studenters arbeid og gjennom konstruktive tilbakemeldinger stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Studentene gis mulighet til å dra på utenlandsopphold i 3. semester. Emnene som tas ved den utenlandske institusjonen må forhåndsgodkjennes av instituttet. Studentene kan få godkjent og innpasset inntil 30 studiepoeng fra utenlandsoppholdet i mastergraden.

Det er lagt til rette for å kunne ta imot utenlandske studenter fra våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet, ved at tre av våre masteremner undervises på engelsk.

Masterstudiet i administrasjon og styring skal for øvrig bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Deler av pensum er på engelsk, med modeller og eksempler fra ulike land. Det blir også trukket inn utenlandske gjesteforelesere i undervisningen.

Flere av studiets emner har arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner, som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Obligatoriske arbeidskrav framgår av den enkelte emnebeskrivelsen. Gjennom skriftlig arbeid får studentene trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger, og i kildebruk og henvisningsskikk. Muntlige presentasjoner og diskusjoner gir studentene trening i å formidle og diskutere faglige problemstillinger. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved å sørge for at de tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamen.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

I enkelte emner kan arbeidskrav leveres i gruppe. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med emneansvarlig. Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent arbeidskrav» for den aktuelle studenten. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at studenten må vente til neste ordinære eksamen, dersom arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt

Bachelorstudiet i fysioterapi har to studieretninger. Studieretningene har hver sin programplan. Begge fører fram til bachelorgrad i fysioterapi og kvalifiserer til å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Studentene velger enten studieretning fysioterapi eller studieretning mensendieck når de søker opptak på bachelorstudiet.

Fullført studium gir 180 studiepoeng og bachelorgrad i fysioterapi. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut, jf. lov om helsepersonell.

Programplanen er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler, rammeplan for fysioterapeututdanning og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Utdanningsmulighet etter bachelorgrad

Bachelorgrad i fysioterapi gir opptaksgrunnlag for masterstudier og videreutdanninger ved universiteter og høyskoler.

Hva er fysioterapi?

Fysioterapi har som mål å utvikle, opprettholde og gjenvinne optimal bevegelses- og funksjonsevne i et livsløpsperspektiv. Fysioterapeuter har spesiell kunnskap om samspillet mellom helse på den ene siden og fysiologiske, psykologiske, emosjonelle, sosiale, fysiske og miljømessige faktorer på den andre. Slik kompetanse er grunnleggende for å bidra til å fremme funksjon og livskvalitet for enkeltpersoner og grupper. 

Fysioterapitjenesten er rettet mot å fremme folkehelse, forebygge skader/sykdommer/lidelser og videreutvikling av disse, undersøke og behandle funksjonssvikt og inngå i habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Samarbeid med andre profesjonsutøvere er viktig. 

Verdens Helseorganisasjons (WHO) klassifikasjon «International Classification of Functioning, Disability and Health» (ICF) benyttes gjennom hele studiet for å beskrive helse og helserelaterte forhold. Hovedvekten ligger på funksjonsevne, aktiviteter og deltakelse sett i forhold til personlige og miljømessige faktorer.

Kjerneområdene i fysioterapi er:

• kartlegging av personlige faktorer og omgivelsesfaktorer som påvirker bevegelse og funksjon
• generelle og spesifikke undersøkelser av bevegelse og funksjon
• samhandling med pasient/bruker, pårørende, andre profesjonsutøvere og instanser om forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak.

 Autoriserte fysioterapeuter arbeider i alle deler av helse- og omsorgstjenesten:

• kommunehelsetjenesten: hjemmebaserte tjenester, syke- og aldershjem, lokalmedisinske sentre, fysikalske institutter, rehabiliteringsinstitusjoner, frisklivsentraler, helsestasjoner, barnehager, skoler og folkehelsearbeid
• spesialisthelsetjenesten: ulike avdelinger på sykehus, behandlings-, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
• treningssentre og idrettslag
• bedriftshelsetjenester
• utdanningsinstitusjoner

Autoriserte fysioterapeuter tilrettelegger for god og likeverdig medvirkning fra pasient/bruker. De har kompetanse i veiledning, rådgivning og undervisning. Autoriserte fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i fysioterapi gir grunnlag for lisens til å utføre turnustjeneste (Forskrift om praktisk tjeneste for å få autorisasjon som fysioterapeut). Helsedirektoratet eller den det bemyndiger må utstede lisens før turnustjenesten påbegynnes. Turnuslisensen gir kun anledning til å utføre virksomhet som fysioterapeut på godkjent turnussted. Etter fullført turnustjeneste er turnusfysioterapeuten selv ansvarlig for å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Autoriserte fysioterapeuter med bachelorgrad er kvalifisert for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten, både i offentlig og privat sektor og i tverrsektorielt samarbeid.

Studieprogrammets innhold vektlegger veiledning og instruksjon av mensendieckøvelser både på individnivå og i mensendieckgymnastikkgrupper. Studentene tilegner seg kompetanse i å instruere, organisere og lede ulike treningsgrupper i helsefremmende- og forebyggende arbeid. Etter å ha bestått emnet MENDI2200 søker mange studenter på stillinger som instruktører av helsefremmende og forebyggende mensendieckgymnastikkgrupper og andre bevegelsesgrupper.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet - storbyuniversitet og ved andre institusjoner.