Executive Master in Public Management Programme description

Masterstudiet i styring og ledelse er særlig rettet mot offentlig virksomhet. Det vil si både offentlig sektor og private bedrifter og frivillige organisasjoner som samarbeider med, eller har sin virksomhet rettet mot offentlig sektor.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng. Innenfor studiet er det mulig å fordype seg i styring, ledelse eller samhandlingsledelse. Samhandlingsledelse beskriver prosesser med å tilrettelegge for og lede samarbeid på tvers av institusjoner, organisasjoner og etater. Masterstudiet i styring og ledelse består av obligatoriske fellesemner på 30 studiepoeng, fordypningsemner/valgemner på 30 studiepoeng og en masteroppgave på 30 studiepoeng.

Masterstudiet er i utgangspunktet et deltidsstudium over tre år, men det er også mulig å ta det på fulltid. Heltidsstudenter vil kunne fullføre studiet i løpet av ca. halvannet år.

Studiet er erfaringsbasert. Det er bygget på at studentene tar med seg sin arbeidserfaring inn i studiet, og det er lagt til rette for at man kan kombinerer studium og arbeid.

I løpet av utdanningen skal studentene utvikle seg som ledere og administratorer. De skal tilegne seg større innsikt i egen praksis, få økt forståelse for formålet med offentlig virksomheten og styrke sin kompetanse når det gjelder rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer i styring og ledelse.

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, § 5. Fullført og bestått studium gir graden Master i styring og ledelse . Gradens engelske tittel er Master in Public Management.

For de som velger å fordype seg i styring, ledelse eller samhandlingsledelse, vil dette framkomme av emnesammensetningen på vitnemålet.

Ved ledig kapasitet, kan det åpnes opp for opptak til enkeltemner. Det er de samme opptakskravene for enkeltemneopptak som for masterprogrammet.

Individuell mappe bestående av tre skriftlige oppgaver, maksimum 1000 ord per oppgave.

Det gis en samlet karakter på mappen. Ved karakterfastsetting teller alle oppgavene i mappen likt, men dersom én eller flere av oppgavene blir vurdert til F blir også samlet karakter F.

Ny eksamen: Studenten har anledning til å omarbeide oppgaven(e) i mappen som har fått F én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 prosent sammen med intern sensor. Øvrige besvarelser vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og består av obligatoriske fellesemner, valgemner og en masteroppgave. Man kan enten fordype seg innen styring, ledelse eller samhandlingsledelse, eller man kan velge emner fra de ulike områdene. Bortsett fra masteroppgaven har hvert av emnene et omfang på 10 studiepoeng. Undervisningsåret er inndelt i tre perioder (trimester) med ca. tolv uker i hver periode. De fleste emnene i studiet undervises i løpet av én periode/trimester. Studiet har følgende normalprogresjon for deltidsstudenter (fulltidsstudenter tar normalt to emner i hver studieperiode, og kan da fullføre studiet på ca. 1,5 - 2 år)

Studiet består av

• obligatoriske fellesemner (30 studiepoeng)
• fordypningsemner med valgmuligheter (30 studiepoeng)
• masteroppgave (30 studiepoeng)

Obligatoriske fellesemner

• Styring - former og reformer (MSL4000).
• Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet (MSL4100).
• Forskningsmetoder og vitenskapsteori (MSL4200).

Valgemner/fordypningsemner innen ledelse

• Praktisk ledelse (MSLV4500).
• Arbeidsrettslige perspektiver (MSLV4700).
• Strategisk ledelse i offentlig virksomhet (MSLV4400).

Valgemner/fordypningsemner innen styring

• Økonomi-, budsjett- og resultatstyring i offentlig sektor (MSLV4300).
• Juridiske perspektiver på markedseksponering av offentlig virksomhet (MSLV4800).
• Performance Management in Public Sector (OASV4000)

Valgemner/fordypningsemner innen samhandlingsledelse

• Samhandlingsledelse (MSLV4200).
• Kommunikasjon og forhandlinger (MSLV4100).
• Relational Skills (MALK 4000-402) Emnet blir tilbudt ved Masterstudium i læring i komplekse systemer ved Fakultet for helsefag.

Masteroppgaven

Forberedelser til arbeidet med masteroppgaven (MSL5900) bør starte tidlig i studiet. Arbeidet starter normalt for fullt etter at alle emneeksamener er bestått med muligheter for fullføring i slutten av januar (heltid) og begynnelsen av juni (deltid).

Obs! Tabellen nedenfor viser ikke studieløpet korrekt. Vi jobber med å korrigere den

Undervisningen i de enkelte emnene foregår i samlinger med to til tre dagers varighet. Det er tre til fem samlinger for hvert emne. Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaveskriving og forberedelse til muntlige presentasjoner.

Det blir brukt varierte undervisningsformer med en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner, oppgaveskriving individuelt og i grupper. Det forventes at studentene møter på alle samlinger og forelesninger, og deltar aktivt i undervisningen. Studentene har ulik utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. Ved at de deler disse erfaringene og sin faglige kompetanse med hverandre, blir dette en ressurs for gjensidig læring.

Koplingen til arbeidslivet blir ivaretatt gjennom studentpresentasjoner, oppgaveskriving (utredning), case og ekskursjoner. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene arbeide vitenskapelig og metodisk med problemstillinger fra arbeidslivet.

Masterstudiet i styring og ledelse skal bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Deler av pensum er på engelsk, med modeller og eksempler fra ulike land. Det blir også trukket inn utenlandske gjesteforelesere i undervisningen. Studenter som ønsker en bredere internasjonal erfaring, har muligheten til å ta 30 studiepoeng av utdanningen ute.

Masterstudiet i styring og ledelse har ulike arbeidskrav som er knyttet opp mot retten til å avlegge eksamen. Fordi dette er en erfaringsbasert master, der studentenes fagdiskusjoner og ulike erfaringer er sentralt for læringen, forventes det at studentene møter på alle samlinger og deltar aktivt i undervisningen. Det kan også være emner der deltagelse er knyttet opp mot eksamensretten.

Flere av studiets emner har skriftlige arbeidskrav og presentasjoner som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Gjennom skriftlig arbeid får studenten trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger. De muntlige framleggene og diskusjonene skal bidra til å oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Hva som er obligatorisk arbeidskrav går fram av den enkelte emnebeskrivelsen.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig/faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke bestått arbeidskrav» for den aktuelle studenten, eventuelt «ikke møtt» hvis det gjelder eksamensarbeid. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at han må vente til neste ordinære eksamen, hvis arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått/ ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer ligger under det enkelte emnet. Med unntak av masteroppgaven som har intern og ekstern sensor på alle besvarelser, vil alle besvarelser blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Dersom spesielle faglige grunner tilsier det, vil alle besvarelser vurderes av både ekstern og intern sensor.

Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-2 og § 5-3. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.