Executive Master in Public Management Programme description

Masterstudiet i styring og ledelse er særlig rettet mot offentlig virksomhet. Det vil si både offentlig sektor og private bedrifter og frivillige organisasjoner som samarbeider med, eller har sin virksomhet rettet mot offentlig sektor.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng. Innenfor studiet er det mulig å fordype seg i styring, ledelse eller samhandlingsledelse. Samhandlingsledelse beskriver prosesser med å tilrettelegge for og lede samarbeid på tvers av institusjoner, organisasjoner og etater. Masterstudiet i styring og ledelse består av obligatoriske fellesemner på 30 studiepoeng, fordypningsemner/valgemner på 30 studiepoeng og en masteroppgave på 30 studiepoeng.

Masterstudiet er i utgangspunktet et deltidsstudium over tre år, men det er også mulig å ta det på fulltid. Heltidsstudenter vil kunne fullføre studiet i løpet av ca. halvannet år.

Studiet er erfaringsbasert. Det er bygget på at studentene tar med seg sin arbeidserfaring inn i studiet, og det er lagt til rette for at man kan kombinerer studium og arbeid.

I løpet av utdanningen skal studentene utvikle seg som ledere og administratorer. De skal tilegne seg større innsikt i egen praksis, få økt forståelse for formålet med offentlig virksomheten og styrke sin kompetanse når det gjelder rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer i styring og ledelse.

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, § 5. Fullført og bestått studium gir graden Master i styring og ledelse . Gradens engelske tittel er Master in Public Management.

For de som velger å fordype seg i styring, ledelse eller samhandlingsledelse, vil dette framkomme av emnesammensetningen på vitnemålet.

Ved ledig kapasitet, kan det åpnes opp for opptak til enkeltemner. Det er de samme opptakskravene for enkeltemneopptak som for masterprogrammet.

Studiet egner seg for dem som etter en periode i arbeidslivet ønsker å øke sin kompetanse og kvalifisere seg videre for administrativt og ledende arbeid i offentlig virksomhet. Studiet er aktuelt for arbeidstakere med ulike grunnutdanninger. Det kan gjelde yrkesgrupper med teknologisk utdanning, administrasjonsfag, politifag, sosialfag, helsefag, samfunnsfag, velferdsfag med mer.

Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser.

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptakskravet er bachelorgrad, cand.mag.- grad eller tilsvarende. Opptaksgrunnlaget er følgende:

Enten:

Bachelorutdanning eller tilsvarende som innbefatter dokumentert kompetanse i organisasjons- og administrasjonsfag på høgskole- eller universitetsnivå av minst 45 studiepoengs omfang og to års relevant yrkeserfaring.

Eller:

Bachelorutdanning eller tilsvarende og fire års relevant yrkeserfaring, hvorav minst 1 år i ledende stilling på mellomnivå eller høyere, fortrinnsvis i offentlig sektor.

Arbeidserfaringen skal være etter gjennomført høgskole- eller universitetsutdanning på bachelornivå. Med relevant yrkeserfaring menes heltidsarbeid innen saksbehandling, utredningsarbeid, organisasjonsutvikling, prosjektstyring, ledelse eller annet administrativt arbeid. Arbeidet må ha vært minimum seks måneder sammenhengende for at en skal få uttelling.

I følge forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 2 er det faglige minstekravet for opptak C hvis man har bokstavkarakterer, eventuelt 2,7 hvis man har tallkarakterer. Når det gjelder beregning av faglig minstekrav viser vi til §2 punkt 4. i forskriften.

Det blir gitt tilleggspoeng for utdanning i organisasjons- og administrasjonsfag utover opptaksgrunnlaget. For praksis gis det tilleggspoeng for ledererfaring utover opptaksgrunnlaget.

All utdanning, praksis og andre forhold som gir grunnlag for opptak, må være dokumentert med attesterte kopier ved søknadsfristens utløp.

Klage på opptak til masterstudiet i styring og ledelse stiles til klagenemda ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sendes Høgskolens opptakskontor.

Kandidaten skal etter fullført program ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om styringsformer og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor, og om rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer
• avansert kunnskap om nye organisasjonsformer og partnerskap innen offentlig forvaltning og mellom forvaltningen og eksterne aktører
• inngående innsikt i hvordan personlige, organisatoriske og samfunnsmessige forhold påvirker rolleutforming og handlingsrom for styring og ledelse
• avansert kunnskap om makro- og mikroperspektiver, og om instrumentelle, strategiske og relasjonelle perspektiver på styring og ledelse
• inngående innsikt i rammebetingelser og metoder for styring og ledelse, samhandling og samhandlingsledelse hentet fra ulike fagtradisjoner, avhengig av faglig fordypning

Ferdigheter

Kandidaten kan

• arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• ta i bruk relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyse- og utredningsarbeid
• analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer på feltet
• gjennomføre forsknings- eller utviklingsarbeid med tema fra styring, ledelse og/eller samhandlingsledelse i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer
• analysere teorier, metoder og fortolkninger på feltet organisasjon, styring og ledelse
• analysere aktuelle problemstillinger i organisasjon, styring og ledelse i lys av ulike faglige tradisjoner

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen administrasjon, styring og ledelse
• formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til organisasjon, styring og ledelse med spesialister på fagområdet og til allmennheten
• kan ha en aktiv rolle i fornyings- og omstillingsarbeid og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser

Læringsutbytte for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt i emneplanene.

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 17.10.2018, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, praksisnær og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studentene til yrket som barnehagelærer ved å tilby en helhetlig utdanning som fremmer sammenhenger mellom pedagogikk, praksis, fagdidaktikk, kunnskapsområder, profesjonsdannelse og tverrgående profesjonsfaglige temaer. Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Pedagogikkfaget og profesjonsveiledning skal bidra til studentenes danningsprosesser, utvikling av ledelseskompetanse, samt integrering av teori og praksis. Det inngår tverrfaglig aktivitet i utdanningen, hvor pedagogikk som sammenbindende fag vil inngå.

I utdanningen inngår det også deltakelse i undervisningsopplegget INTERACT: «Det samme barnet - ulike arenaer». INTERACT inngår i en større satsing ved OsloMet der målet er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter til å samhandle med andre yrkesgrupper som arbeider med barn og unge, som barnevernspedagoger og helsepersonell. Deltagelse i INTER1100, INTER1200 og INTER1300 fremgår av emneplanene.

Bestått studium fører frem til graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og danner grunnlag for at kandidaten kan søke opptak til blant annet masterstudium i barnehagekunnskap ved OsloMet som videre kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.​

Generell studieinformasjon

Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved OsloMet har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er OsloMets nettsider, Studentweb og OsloMets digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin student-epost.

Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.

Alle kvalifiserte søkere som ønsker å arbeide som barnehagelærer eller pedagogisk leder i en barnehage.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha oppnådd læringsutbytter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Læringsutbyttene danner fundamentet for pedagogisk arbeid i barnehagen. Se for øvrig emneplanene for læringsutbyttebeskrivelser i det enkelte kunnskapsområde.

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, om flerspråklighet og om barns sosiale, fysiske og skapende utvikling.
• har bred kunnskap om barns gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Barnehagelærerutdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:

Kunnskapsområder

Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 stp

Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp

Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp

Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 stp

Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp

Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 stp

Øvrige emner

Valgfri forsterkning (20 stp)

Valgfri fordypning (30 stp)

Bacheloroppgave (15 stp)

Oppbygging:

1. studieår:

Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 stp

Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp

Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp

Praksisopplæring 40 dager, 20 dager høst og 20 dager vår

2. studieår:

Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 stp

Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp

Valgfri forsterking (KKK, NHB, STM) 20 stp

Praksisopplæring 35 dager, 20 dager høst og 15 dager vår

3. studieår:

Valgfri fordypning (30 stp)

• Bacheloroppgave (15 stp)
• Praksisopplæring 25 dager vår

Kunnskapsområdene er forskningsbaserte og profesjonsrettede, og integrerer pedagogisk, og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Organisering og innhold for det enkelte kunnskapsområde beskrives i programplanenes emneplaner.

De fem første kunnskapsområdene i studiet, samt kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i siste semester, er obligatoriske og likt utformet for alle studenter på heltidsutdanningen. Det tilbys ulike forsterkninger og fordypninger i fjerde og femte semester som bygger på kunnskapsområdene. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene, forsterkningen eller i fordypningen.

Pedagogikk inngår i alle kunnskapsområdene og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen. Pedagogikk skal bidra til studentenes danningsprosess, utvikling av ledelseskompetanse og integrering av teori og praksis.

Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og i fordypningen. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foreldre, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Gjennomgående temaer og faglig profil

Storby, mangfold og inkludering

OsloMet skal speile storbyen og dens mangfold. Barn, foreldre og ansatte kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling skal prege barnehagelærerutdanningen. Mangfoldet skal synliggjøres og verdsettes. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Utdanningen skal fremme forståelse for samiske kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

Ledelse og samarbeid

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører.

Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning, og vesentlig for barnehagens virksomhet. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier.

Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.

De yngste barna (0-3 år)

De yngste barna utgjør i dag en stor andel barn i barnehagene, og studentene skal gjennom sin utdanning få særskilt kompetanse knyttet til pedagogisk arbeid med denne aldersgruppen. Kompetansen skal bygge på forskningsbasert kunnskap om og erfaring med de yngste barnas behov, omsorg for de yngste og barns lek, utforsking, skaping, læring og danning.

Innovasjon

Studentene skal få kunnskap om og erfaring med kreative prosesser og innovasjon med relevans for fremtidig profesjonsutøvelse. Gjennom studentaktive læringsformer som gruppearbeid, praktisk aktivitet på verksteder, seminarer og praksis i profesjonsfeltet, skal studenten få innblikk i og erfaring med hvordan kreativitet, nytenkning og innovasjon kan bidra til kompetanseutvikling i barnehagen. Utdanningen skal fremme forståelse for barnehagen som en lærende organisasjon og en sentral samfunnsaktør.

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, og om solidaritet og likeverd med hele menneskeheten. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagen skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos barna, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner.