Physiotherapy Mensendieck Programme Programme description

Bachelorstudiet i fysioterapi har to studieretninger. Studieretningene har hver sin programplan. Begge fører fram til bachelorgrad i fysioterapi og kvalifiserer til å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Studentene velger enten studieretning fysioterapi eller studieretning mensendieck når de søker opptak på bachelorstudiet.

Fullført studium gir 180 studiepoeng og bachelorgrad i fysioterapi. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut, jf. lov om helsepersonell.

Programplanen er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler, rammeplan for fysioterapeututdanning og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

 Utdanningsmulighet etter bachelorgrad

Bachelorgrad i fysioterapi gir opptaksgrunnlag for masterstudier og videreutdanninger ved universiteter og høyskoler.

 Hva er fysioterapi?

Fysioterapi har som mål å utvikle, opprettholde og gjenvinne optimal bevegelses- og funksjonsevne i et livsløpsperspektiv. Fysioterapeuter har spesiell kunnskap om samspillet mellom helse på den ene siden og fysiologiske, psykologiske, emosjonelle, sosiale, fysiske og miljømessige faktorer på den andre. Slik kompetanse er grunnleggende for å bidra til å fremme funksjon og livskvalitet for enkeltpersoner og grupper. 

Fysioterapitjenesten er rettet mot å fremme folkehelse, forebygge skader/sykdommer/lidelser og videreutvikling av disse, undersøke og behandle funksjonssvikt og inngå i habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Samarbeid med andre profesjonsutøvere er viktig. 

Verdens Helseorganisasjons (WHO) klassifikasjon «International Classification of Functioning, Disability and Health» (ICF) benyttes gjennom hele studiet for å beskrive helse og helserelaterte forhold. Hovedvekten ligger på funksjonsevne, aktiviteter og deltakelse sett i forhold til personlige og miljømessige faktorer.

Kjerneområdene i fysioterapi er:

• kartlegging av personlige faktorer og omgivelsesfaktorer som påvirker bevegelse og funksjon
• generelle og spesifikke undersøkelser av bevegelse og funksjon
• samhandling med pasient/bruker, pårørende, andre profesjonsutøvere og instanser om forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak.

Autoriserte fysioterapeuter arbeider i alle deler av helse- og omsorgstjenesten:

• kommunehelsetjenesten: hjemmebaserte tjenester, syke- og aldershjem, lokalmedisinske sentre, fysikalske institutter, rehabiliteringsinstitusjoner, frisklivsentraler, helsestasjoner, barnehager, skoler og folkehelsearbeid
• spesialisthelsetjenesten: ulike avdelinger på sykehus, behandlings-, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
• treningssentre og idrettslag
• bedriftshelsetjenester
• utdanningsinstitusjoner

Autoriserte fysioterapeuter tilrettelegger for god og likeverdig medvirkning fra pasient/bruker. De har kompetanse i veiledning, rådgivning og undervisning. Autoriserte fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i fysioterapi gir grunnlag for lisens til å utføre turnustjeneste (Forskrift om praktisk tjeneste for å få autorisasjon som fysioterapeut). Helsedirektoratet eller den det bemyndiger må utstede lisens før turnustjenesten påbegynnes. Turnuslisensen gir kun anledning til å utføre virksomhet som fysioterapeut på godkjent turnussted. Etter fullført turnustjeneste er turnusfysioterapeuten selv ansvarlig for å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Autoriserte fysioterapeuter med bachelorgrad er kvalifisert for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten, både i offentlig og privat sektor og i tverrsektorielt samarbeid.

Studieprogrammets innhold vektlegger veiledning og instruksjon av mensendieckøvelser både på individnivå og i mensendieckgymnastikkgrupper. Studentene tilegner seg kompetanse i å instruere, organisere og lede ulike treningsgrupper i helsefremmende- og forebyggende arbeid. Etter å ha bestått emnet MENDI2200 søker mange studenter på stillinger som instruktører av helsefremmende og forebyggende mensendieckgymnastikkgrupper og andre bevegelsesgrupper.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet - storbyuniversitet og ved andre institusjoner.

Studiet «Veilederutdanning for praksislærere i barnehage» gir formell og praktisk kompetanse i ulike veiledningsfunksjoner.  Studiet har fokus på læringsprosesser, ulike tilnærminger til veiledning, på kritisk analyse og etiske utfordringer i veiledningsprosesser. Egenutvikling og refleksjon over veiledning og vurdering knyttet til praksislærerfunksjonen står sentralt. I studiet vektlegges dessuten barnehagen som læringsarena.

Videre utdanningsmuligheter

Veilederutdanning for praksislærere i barnehage kan inngå som et emne i følgende masterstudier som tilbys Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier:

• masterstudium i barnehagekunnskap.

Interesserte som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av et av disse eller andre masterstudier må søke om opptak til det aktuelle masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av det aktuelle masterstudiet på grunnlag av det gjennomførte og beståtte emnet. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Det kreves generell studiekompetanse. Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6.

Bruk av plagg som dekker ansiktet, er ikke forenlig med gjennomføringen av studiet.

• Bestått første studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, med unntak for emnet BIOB1060 eller
• Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for grunnleggende metodeprinsipper som benyttes innen medisinsk biokjemi, som enzymaktivitetsmålinger, enzym-substrat målinger og immunoassays
• kan gjøre rede for forhold som kan påvirke målingene og analyseresultater i alminnelighet
• kan gjøre rede for oppbygging og måleprinsipp for utvalgte analyseautomater
• kan forklare analysers reaksjonsforløp og beregne resultater basert på disse
• kan gjøre rede for analytisk kvalitetsovervåking av biokjemiske analyser
• kjenner til hvordan informasjonsteknologi og automasjonssystemer brukes i laboratorier innen medisinsk biokjemi
• kan forklare hva som menes med laboratorieinformasjonssystemer (LIS), mellomvareløsninger og styringssystemer for analyseinstrumenter

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende relevante dokumenter som prosedyrer, produktinformasjon og metodeapplikasjoner
• kan vurdere prøvematerialers kvalitet
• kan planlegge og gjennomføre eget laboratoriearbeid
• kan vurdere analyseresultaters pålitelighet på grunnlag av biokjemisk, metodologisk og teknisk kunnskap
• kan uføre oppstart, daglig vedlikehold og kvalitetskontroll av utvalgte instrumenter i emnet
• kan utføre manuelle laboratorieanalyser
• kan følge prosedyrer for manuell og automatisert analysegang

Avsluttende vurdering består av to deler; hjemmeeksamen og muntlig eksamen:

1. En individuell hjemmeeksamen over fem dager. Oppgaven skal være på 4000 ord +/- 10 %. Eksamensbesvarelser kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk. De som eventuelt trenger oppgaveteksten på engelsk, må søke spesielt om dette.
2. En individuell muntlig eksamen. Varighet 30 minutter +/- 5 minutter. 

Samlet karakter

Det gis en samlet karakter i studiet der karakteren på hjemmeeksamen teller 60% og muntlig eksamen teller 40%. Begge deler må være bestått for å få samlet karakter for studiet. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamenen tas opp igjen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studentens rettigher og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer.

Se emneplanen.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Veilederutdanning for praksislærere i barnehage

Supervision and Mentoring for Cooperating Teachers in Early Childhood Teacher Education

Samlings- og nettbasert samlinger

Kompetanse for framtidens barnehage (oppdrag)

Godkjent av fakultetets studieutvalg 2. mars 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 28. februar 2018

Emneplanen gjelder fra høstsemester 2019

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for barnehagelærerutdanning

10 studiepoeng overlapp med BIO2000 Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk.