Master's Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing Programme description

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet gir spesialisering i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie, heretter forkortet til spesialsykepleie.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter (engelsk: Master of Advanced Practice Nursing to Critically Ill Patients) med en av følgende spesialiseringer, som vil komme frem på vitnemålet:

• akuttsykepleie
• anestesisykepleie
• barnesykepleie
• intensivsykepleie
• operasjonssykepleie

Engelsk programnavn: Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing/Anaesthesia Nursing/Paediatric Nursing/Intensive Care Nursing/Operating Theatre Nursing.

Masterstudiet er basert på forskrift om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26.10.2021. Studenter fra anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie kan avslutte etter 90 studiepoeng og har da kompetanse som spesialsykepleier i henhold til sine nasjonale retningslinjer. Studenter fra akuttsykepleie har også mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng jamfør godkjent videreutdanning ved OsloMet.

Spesialisering i akuttsykepleie, MASAK

Akuttsykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke og/eller skadde pasienter, fortrinnsvis i sykehusenes akuttmottak. Det stilles høye krav til akuttsykepleierens kompetanse og handlingsberedskap for å kunne overvåke og administrere behandling til pasienter, i alle aldre, som kommer inn med uavklarte diagnoser og problemstillinger. Akuttsykepleie handler også om å begrense omfang av skade, forbygge forverring og redusere utvikling av potensiell svikt i livsviktige funksjoner. Man bidrar til å redusere belastninger pasienten kan oppleve i forbindelse med sykdom, skade og behandling, ved å sørge for at pasienten og pårørende får informasjon og opplever trygghet. Akuttsykepleieren jobber selvstendig, men er også en del av det tverrfaglige teamet og den akuttmedisinske kjeden, og bidrar i vurdering av behandlingsnivå og plan for videre pasientforløp.

I tillegg til akuttmottak, er andre aktuelle arbeidsplasser postoperativ avdeling, overvåkningsavdeling, intermediæravdeling, AMK-sentraler og legevakt. Akuttsykepleieren er også kompetent til å arbeide i katastrofe- og krigsområder.

Relevans for arbeidsliv

Studiet skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten.

Spesialsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør spesialsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen. I dag behandles mennesker med en rekke sykdommer og skader som tidligere ikke var mulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. Fellestrekk for mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet.

En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til spesialsykepleieren. Samfunnet krever at spesialsykepleiere skal være oppdatert og arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. De skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kunne utøve spesialsykepleie til akutt og kritisk syke. Spesialsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen valgt spesialisering.

Det er et økende behov for spesialisert kompetanse innen sykepleie i primærhelsetjenesten. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Spesialsykepleiere vil derfor også være etterspurt i primærhelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter innen valgt spesialisering vil ha handlingskompetanse innen sitt spesialfelt, og vil ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier

En kandidat med mastergrad i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter er kvalifisert til å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.- programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Bærekraft

Ifølge FNs Agenda 2030, er det en forutsetning at alle skal kunne leve friske og sunne liv for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Masterprogrammet «Spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter» retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt i å kunne fremme likestilling og redusere ulikhet. De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne. Samtidig søkes å ivareta andre bærekraftshensyn.

Ingen ut over opptakskrav.

Admission takes place directly to the chosen specialisation. The requirement for admission to the Master’s Degree Programme in Health Sciences is a bachelor's degree or an equivalent degree within a specified field, with an average grade of at least C. However, an average grade of C does not guarantee admission. If the number of qualified applicants exceeds the number of places on the programme, the applicants will be ranked according to the applicable ranking rules.

Reference is made to the Regulations relating to Admission to Studies at OsloMet. The specialisations will only be run if a sufficient number of qualified candidates apply.

Admission requirements for the Specialisation in Physiotherapy for Musculoskeletal Health

A bachelor's degree or an equivalent degree in physiotherapy. Applicants must also hold Norwegian authorisation as a physiotherapist. Applicants with an internship license can also be admitted.

Learning outcomes at the programme level for the Master's Degree Programme in Health Sciences

The student’s overall learning outcomes for the Master’s Degree Programme in Health Sciences fully cover the description of master’s degree level (level 7) of the Norwegian Qualifications Framework.

A candidate who has completed his or her qualification should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The candidate

• has advanced knowledge of health-related services and health-promoting work within their field of specialisation
• can analyse academic problems on the basis of the history, traditions, distinctive character and place in society of the health sciences;
• has knowledge of different perceptions of body, health, illness, function and functional impairment;
• has in-depth knowledge of the individual’s right to autonomy and user participation, and of important considerations in the development of equitable health services and health-promoting work
• has insight into the role of interprofessional cooperation in achieving results in health-related services and health-promoting work
• has insight into the UN Sustainable Development Goals, particularly Goal 3, Good Health and Well-being, and an understanding of the connection between health and sustainable development in society
• has thorough knowledge of the theory of science, research methods and ethics of particular relevance to health sciences and the area of specialisation

Skills;

The candidate

• can understand, motivate and cooperate with individuals and next of kin undergoing health-related learning, coping and change processes
• can analyse existing theories, methods and interpretations in the field of health sciences and work independently on practical and theoretical problem-solving
• can adapt health services and health-promoting work to different groups in society
• can contribute to the expedient and correct use of technology to improve the quality of the health services
• can use knowledge of quality improvement and implementation to improve the services
• can analyse and deal critically with various sources of information and use them to structure and formulate scholarly arguments;
• can use relevant methods for research and scholarly and/or professional development work in an independent manner
• can carry out an independent, limited research or development project within their specialisation under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics

General competence;

The candidate;

• can analyse the relationship between the individual, service and societal levels when designing health-related services and in health-promoting work
• can contribute to innovation and quality improvement that builds on relevant knowledge of nursing gained from research and experience, and knowledge of users
• can work in interprofessional teams in order to more efficiently address complex health challenges
• has an international perspective in their field of specialisation
• can assess their own research design and research method based on a specific research question;
• can disseminate relevant problems, analyses and research results to specialists and the general public in a way that meets research ethics requirements;
• can contribute to new thinking and innovation processes in the health services and in health-promoting work

Specialisation in Physiotherapy for Musculoskeletal Health

The following additional learning outcomes apply to candidates taking the Specialisation in Physiotherapy for Musculoskeletal Health:

• can critically assess and apply current knowledge of the most common musculoskeletal injuries, diseases and disorders (MSDs) in the field of practice
• can critically assess the physiotherapist’s role in the current health services in terms of interprofessional cooperation and the implementation of well-documented knowledge
• can describe knowledge on the relationship between work and musculoskeletal health
• can contribute to the whole process involved in research and development projects on MSDs

For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det stilles ellers ikke krav om en spesiell fagkombinasjon fra videregående skole. Vårt emne i matematikk bygger på R1/S1+S2 eller tilsvarende. Studenter som ikke har tilstrekkelige forkunnskaper i matematikk, tilbys et forkurs. Forkurset går parallelt med den øvrige undervisningen.

Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse. For å kunne søke på grunnlag av realkompetanse er det en del kriterier som må være oppfylt. På nettsiden finner du søknadsinformasjon, samt oversikt over de generelle og de spesifikke kravene som må være oppfylt for å kunne søke opptak til bachelorstudiet i økonomi og administrasjon: 

https://www.oslomet.no/studier/soknad-og-opptak/realkompetanse

Programme description considered by the Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences on 12 February 2020 and finally approved by the vice-dean on 11 February 2022

Adopted by the University Board 9 september 2020

Faculty of Health Sciences

The programme description applies to students starting the programme in 2022

Studiet har totalt 30 praksisuker, fordelt på 3 praksisemner. All praksis skal være veiledet og brukerrettet i reelle yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske. Obligatorisk tilstedeværelse utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Studentene må påregne egenaktivitet i tillegg til timene på praksisstedet. Det forventes en arbeidsinnsats i praksisemnene på normalt 40 timer per uke. Student og praksisveileder skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Denne avtalen skal bidra til å sikre studenten best mulig læringsutbytte. Universitetet legger til rette for praksisstudier innen ulike offentlige og private virksomheter på ulike nivåer i forvaltningen.

Praksisstudiene skal bidra til at studentene utvikler sin vurderings-, handlings- og beslutningskompetanse gjennom å integrere teoretisk og praktisk kunnskap. Praksisstudiene skal også gi erfaring med flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. I praksisstudiene oppnevnes det en praksisveileder. Denne skal bidra til å støtte læringsprosessen til studenten slik at læringsutbyttene for praksisemnene nås.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt. Det kan heller ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Hvert praksisemne har egne læringsutbytter som framgår av emneplanene. I praksisstudiene får studenten erfaring med:

• tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid,
• miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering,
• helsefremming, omsorg og helsehjelp,
• tilrettelegging, inkludering og deltakelse for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og sammensatte bistandsbehov, og
• innovasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring.

Oversikt over praksisemner i studiet:

• VERPRA10 Praksis i helsefremming, omsorg og helsehjelp, 20 stp.: Aktuelle praksisarenaer: Helse- og omsorgstjenester, primært sykehjem, hjemmesykepleie, boliger for multifunksjonshemmede. 9 uker.
• VERPRA20 Praksis i miljøterapeutisk arbeid, 20 stp.: Aktuelle praksisarenaer: Helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler. Barnehage, skole/SFO/AKS, dagsenter, virksomheter innen arbeidstilrettelegging, videregående skoler, og ulike virksomheter i spesialisthelsetjenestene. 10 uker.
• VERPRA30 Praksis i faglig fordypning, 20 stp.: Alle relevante vernepleiefaglige tjenesteområder. Må være knyttet til direkte kontakt med tjenestemottaker i reelle yrkessituasjoner. 11 uker.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen i emnene. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Reglene om fusk i Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om studier og eksamen og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet, gjelder også for arbeidskrav.

Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav å

• bidra til at studenten oppnår læringsutbyttene i emnene
• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Det er studentens ansvar å påse at arbeidskrav oppfylles innen de fristene som angis i timeplanene.

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige oppgaver som leveres individuelt eller gruppevis, flervalgsoppgaver, gruppearbeid som kan være veiledet, muntlige presentasjoner og tilbakemelding til medstudenter.

Obligatorisk tilstedeværelse

I enkelte emner vil det være obligatorisk tilstedeværelse for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene. Obligatorisk tilstedeværelse er knyttet til ferdighetstrening, gruppearbeid, muntlige presentasjoner og veiledning. Grad av tilstedeværelse beskrives i emneplanene, 90 prosent i praksisstudier og 80 eller 100 prosent i deler av teoriemner.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk tilstedeværelse som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider

Flere emner har ulike skriftlige arbeider som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Digitale tester

I noen emner skal studentene gjennomføre individuelle digitale tester som arbeidskrav. Testene gjøres i universitetets digitale plattform. Godkjenning av testen vil avhenge av hvor mange prosent av svarene som er riktig, stort sett 80-100%. Enkelte tester kan studentene gjennomføre flere ganger inntil minimumskravet nås. I andre tester har studenten faste datoer for innlevering, med rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen.

En digital test må våre godkjent innen en nærmere angitt frist for at studenten kan fremstille seg til ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene, samt løpende skikkethetsvurdering. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte, og være i samsvar med studiets krav. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle eksamener og beståtte praksisstudier vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på bacheloroppgaven.

Skikkethet

I studiet er det løpende skikkethetsvurdering av alle studentene jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høgre utdanning. Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Eksamen og vurdering

Hvert emne avsluttes med eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytter, og man vurderer om det angitte læringsutbyttet er oppnådd. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering. Hvilke eksamener som har en slik sensorordning framkommer i emneplanene.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering i praksisstudier

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at tre elementer er bestått:

• Obligatorisk tilstedeværelse
• Læringsutbytter
• Skikkethet

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Dersom fraværsgrensen overskrides, kan studenten ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelse i studentens studieprogresjon.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurdering i praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisstudiene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå progresjon, beskrive studentens sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet, veiledningens innhold og kriterier for skikkethetsvurdering. Praksisveileder leverer skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor spesialsykepleien.

Studentene leverer selvvurdering slik det er beskrevet i emneplan. Dette danner en del av grunnlaget for midtveis- og sluttvurdering.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet, den formative vurderingen og obligatoriske aktiviteter som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet samt kriterier for skikkethetsvurdering. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått
• å vurdere om studenten er skikket for yrket

Praksislærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen – sammen med vurderingene fra praksislærer og praksisveileder – danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke. Endelig vedtak om bestått-ikke bestått fattes av universitetet.

Bestått praksis forutsetter også at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisemnet.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og praksislærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen og leverer dokumentasjon på sykdom eller annet gyldig fravær, kan praksisperioden annulleres og teller ikke som et forsøk. For studenten som ikke har dokumentert gyldig fravær, vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. I begge tilfeller må studenten ta hele praksisperioden på nytt.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. Ellers henvises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i akuttsykepleie

Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing

120 studiepoeng(90 studiepoeng på heltid og 30 studiepoeng på deltid)

Studieprogramkode: MASAK

Programplan godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.04.2021

Etablert av styret ved OsloMet 15.09.2021

Sist endret av prodekan for utdanning HV: 24.04.2024

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)