MASAK5100 Emergency Nursing Course description

I dette emnet skal studenten oppnå kunnskap som kvalifiserer til å håndtere komplekse pasientsituasjoner, forebygge forverring av tilstand, redusere stress og lidelse, og ivareta pasientens og pårørendes psykososiale behov. Studenten skal anvende kunnskap om triagering av pasienter og beredskap i akuttmottaket. Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og skal kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve akuttsykepleie, lede eget fag og arbeide i tverrprofesjonelle team. Kunnskapen bygges på relevant forskning og kvalitetsarbeid knyttet til akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder. Dette skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre akuttsykepleien.

Prosjekteksamen i form av en prosjektbeskrivelse til masteroppgaven ligger i dette emnet.

I dette emnet utgjør selvvalgt pensum til sammen 1000 sider.

Opptak til studiet.

MASAKPRA10 Praksisstudier i akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, 10 stp. og MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 10 stp., må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i dette emnet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte helsetjenestens organisering og akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale standarder og samfunnets utvikling
• kan drøfte aktuelt lovverk, forskrifter og retningslinjer som regulerer akuttsykepleierens arbeid
• kan analysere og evaluere akuttsykepleierens profesjonelle identitetsdannelse, egenart, fagområdets historie og tradisjon
• kan vurdere pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders-, familie- og flerkulturelt perspektiv
• kan drøfte prinsipper om person- og familiesentrert omsorg
• kan drøfte kunnskap om helsekompetanse, hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse, pasientmedvirkning og pasientens erfaringer innen akuttsykepleie
• kan vurdere ulike metoder for kommunikasjon med pasient og pårørende ved kritisk sykdom
• kan analysere ulike systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte kartleggingsverktøy for å identifisere pasientens ressurser, problemer og behov, og forverret tilstand
• kan drøfte teori om mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død
• kan drøfte forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende akuttsykepleietiltak
• kan vurdere betydningen av informasjonsflyt i pasientforløpet
• kan vurdere behandlingsbegrensninger og symptomlindring ved palliasjon
• kan drøfte organdonasjon
• kan drøfte etiske refleksjonsmodeller og analysere etiske problemstillinger ved behandling av akutt og kritisk syke pasienter
• kan drøfte kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter, situasjonsbevissthet, beslutningstaking, oppgaveløsning og teamarbeid
• kan drøfte kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling
• kan drøfte pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter
• kan drøfte kunnskapsbasert praksis
• kan drøfte pasientsikkerhetskultur i helsetjenesten, prinsipper og tiltak for å øke robusthet og pasientsikkerhet i akuttmottak
• kan drøfte lover, forskrifter og prosedyrer som regulerer bruk av digitale verktøy og medisinsk utstyr i akuttmedisinsk behandling og akuttsykepleie
• kan drøfte akuttsykepleierens rolle ved beredskaps- og krisehåndtering, ved store ulykker, pandemi, massetilstrømming, terror og i krigs- og katastrofeområderkan vurdere ledelse, organisering og endringsprosesser av tverrprofesjonelle tjenester knyttet til pasienter og drift i akuttmottaket, samt kunne identifisere barrierer for effektivt samarbeid
• kan drøfte forhold som fremmer og hemmer mestring og egenomsorg i sin utøvelse av akuttsykepleie

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder og selvstendig anvende relevant kunnskap innenfor fagområdet
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer inne akuttsykepleie
• kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap
• kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid
• kan bruke relevante metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• kan analyserer og forholde seg kritisk til forsknings-, pasient- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av akuttsykepleie

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen akuttsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere og fremme akuttsykepleierens profesjon og funksjonsområder i helsepolitiske og profesjonelle sammenhenger
• kan identifisere og analysere hva som fremmer et godt arbeidsmiljø, mestring og egenomsorg i utøvelsen av akuttsykepleie
• kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring
• kan bruke sin kunnskap om økonomiske og organisatoriske rammer for å sikre forsvarlig pasientbehandling
• kan analysere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger
• kan bidra til innovasjonsprosesser som gir tjenesteforbedring og sikrer faglig forsvarlig helsehjelp

Forelesninger, gruppearbeid, seminar, simulering og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestede aktiviteter som er merket obligatorisk.
• Individuell oppgave: Sykepleie til eldre pasienter med akutt funksjonssvikt.
  • Omfang: 3000 ord (+/- 20 %).
  • Pensum og selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelsen. Studenten må ha funnet minimum to relevante forskningsartikler som anvendes i besvarelsen.
  • Besvarelsen skal skrives i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider i programplanens kapittel Vurdering. Studentene får skriftlig tilbakemelding fra faglærer.
• Gruppeoppgave: Tverrprofesjonell samhandling i akuttmottak
  • Utføres i gruppe på inntil 3 studenter.
  • Omfang: 3000 ord (+/- 20 %).Pensum og selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelsen. Studenten må ha funnet minimum to relevante forskningsartikler som anvendes i besvarelsen.
  • Besvarelsen skal skrives i henhold til Vurdering av skriftlige arbeider i programplanens kapittel Vurdering. Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

• Godkjent prosjektbeskrivelse

• Bestått emne:

  • MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 15 stp. eller ABIO6050/MAABI4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp. og MASY4150 Forarbeid til master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter, 5 stp.
  • xxxxPRA10 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, 10 stp.
  • xxxPRA20 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2, 25 stp.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere et avgrenset område relevant for utøvelse av spesialsykepleie
• kan drøfte hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
• kan kritisk vurdere forskningsprosessen
• kan vurdere analyse av forskningsdata
• kan drøfte forskningsetikk
• kan drøfte metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv-, kardiologisk - eller operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende teori og metoder til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen spesialsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
• kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder
• kan arbeide selvstendig med valgt problemstilling
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor spesialsykepleie
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen
• kan anvende relevante metoder for kunnskapsformidling
• kan anvende kunnskap og ferdigheter innen spesialsykepleie for å bidra til implementering av fag og forskning i klinisk praksis
• kan kritisk analysere og vurdere ulike vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske tilnærminger ved planlegging og gjennomføring av forsknings- eller kvalitetsarbeid
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen spesialsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesialsykepleie både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen spesialsykepleie
• kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleie og helsetjenesten

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.

Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Ved forskningsarbeid er veileder forskingsansvarlig. Studenten(e) får oppnevnt en veileder. Det gis tilbud om 10 timer veiledning pr. masteroppgave. I tillegg får studenten(e) veiledning i forbindelse med masteroppgaveseminarene. En time veiledning med veileder er obligatorisk ved oppstart og fire av veiledningstimene må gjennomføres i løpet av 4.semester.

Dersom veiledningsforholdet blir vanskelig, skal studenten(e) først ta dette opp med veileder og eventuelt videre henvende seg til studieleder for masterstudiet.

Studenten(e) plikter å holde veileder orientert om sitt arbeid. Det gjelder også praktiske forhold som kan være av betydning for fremdriften i prosjektet. Relevante etiske prinsipper må ivaretas. All ekstern korrespondanse skal være godkjent av veileder. Søknader til godkjenningsinstanser som REK - Regional etisk komité for medisin og helsevitenskapelig forskningsetikk og SIKT - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidligere NSD - Norsk senter for forskningsdata) etc., må være godkjent av veileder før det sendes inn.

Ved ikke bestått masteroppgave, tilbys det 3 nye veiledningstimer.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Minst ett fremlegg av eget arbeid og en opposisjon til andres arbeid på masterseminarer
• Selvvalgt litteratur 2000 sider

Skriftlig masteroppgave utføres i gruppe på 2- 3 studenter. Oppgaven skal skrives etter gjeldende Masterhåndbok. Monografier skal ha et omfang på 15 000 ord (+/- 20 %). Velges artikkelmanus, skal fordypningsnotatet/kappen ha et omfang på 3000 ord (+/- 20 %). Velges et annet format som informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo, skal omfanget til fordypningsnotatet/kappen være på 9000 ord (+/- 20 %).