Master Programme in Occupational Therapy Programme description

Bestått studium kvalifiserer for mastergrad i ergoterapi (engelsk: Master's Degree in Occupational Therapy) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Det bygger på bachelorgrad i ergoterapi eller tilsvarende.

Studiet har et omfang på 120 studiepoeng og gjennomføres som fulltidsstudium over to år eller som deltidsstudium over fire år. Undervisningen er samlet i bolker.

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger helsefremmende intervensjoner innen hverdagsliv og arbeidsliv som skal fremme aktivitet og samfunnsdeltakelse i befolkningen gjennom livsløpet. En økende heterogen og flerkulturell befolkningssammensetning hvor flere lever lenger med ulike sykdommer, stiller nye krav til kompetanse hos helse og sosialpersonell (Stortingsmelding 13, 2011-12). Masterstudiet i ergoterapi skal bidra til at ergoterapeuter utvikler spesialisert kompetanse til å møte disse samfunnsutfordringene.

Samfunnet står overfor flere utfordringer med økte ulikheter innen helse, utdanning og arbeid. For eksempel er cirka 700.000 innbyggere i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet (NAV, Arbeid og analyse). Økt sykefravær er også en utfordring for den enkelte og for samfunnet. Videre er det flere unge som ikke fullfører utdanning. Dette kan skape en situasjon hvor grupper av befolkningen i mindre grad får mulighet til å bidra i samfunnet gjennom arbeid eller studier.

Ulike hjelpebehov ser ut til å øke knyttet til helse og velferd for barn, ungdom, voksne og eldre, samtidig sees en knapphet på kompetent helse- og omsorgspersonell.

Masterstudiet i ergoterapi skal imøtekomme samfunnets behov for ergoterapeuter som har spesialisert kompetanse i analyse, utvikling og tilpasning av intervensjoner. Brukerne av ergoterapitjenester har behov for skreddersydde, helhetlig og målrettete tiltak som muliggjør deltakelse i hverdags- og arbeidsliv til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Intervensjoner kan rettes mot individet, men kan også være rettet mot grupper i befolkningen. Tilrettelegging i barnehage, skole, på arbeidsplasser og i hjemmet er viktige oppgaver for ergoterapeuter som bidrag til å fremme et inkluderende samfunn. Videre er tiltak i tråd med universell utforming sentrale innen ergoterapi. 

Nye teknologiske løsninger er i rivende utvikling og skaper både muligheter og utfordringer. Anvendelse av ny teknologi kan fremme aktivitet og deltakelse. Samtidig kan krav om bruk av ny teknologi bli et hinder for utsatte grupper som på grunn av redusert kognitiv kapasitet eller høy alder har begrensete forutsetninger for å kunne mestre dette.

Effektive intervensjoner forutsetter at avstanden mellom forskning og praksis minskes. De må ikke være atskilte virksomheter, men koples sammen. De vitenskapelige fagområdene kunnskapstranslasjon og implementeringsvitenskap har fokus på hvordan denne avstanden kan minskes. Forskning er basis for praksis, men springer også ut fra praksis. Forskningsresultater må få konsekvenser for praksis, slik at yrkesutøvelsen i størst mulig grad kan bygges på systematisk erfaring og dokumentert virkning. Praksis kan på den annen side være grunnlaget for forskning, slik at ny kunnskap kan resultere i ny eller endret praksis.

Aktuelle stillinger for kandidatene etter fullført studium kan være knyttet til

• fagutviklings- og planarbeid innenfor alle nivåer i helse-, velferds- og omsorgstjenesten
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• undervisnings- og veiledningsoppgaver innenfor ergoterapi ved universiteter, høyskoler og institusjoner
• koordinering av større kliniske forskningsprosjekter
• undervisning og veiledning av kolleger, medarbeidere og samarbeidspartnere

En kandidat med mastergrad i ergoterapi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer.

Målgruppen for masterstudiet er ergoterapeuter som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innenfor hverdags- og arbeidsliv.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har spesialisert kunnskap om intervensjoner som muliggjør deltagelse i hverdagslivet
• har spesialisert kunnskap om intervensjoner som muliggjør deltagelse i arbeidslivet
• har avansert kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder med spesiell relevans for helsefagene
• har kunnskap om forskningsfeltene og metodene innen kunnskapstranslasjon
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i ergoterapiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

 Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og anvende teorier, modeller og strategier for intervensjoner
• utvikle, analysere og evaluere intervensjoner for hverdags- og arbeidsliv
• implementere vitenskapelig kunnskap i translasjon mellom forskning og praksis
• anvende inngående kunnskap om ulike forskningsdesign og metoder for å belyse ulike problemstillinger og forskningsspørsmål innen ergoterapi
• under veiledning gjennomføre et selvstendig og avgrenset forskningsarbeid i henhold til gjeldende metodiske og etiske standarder for forskning i helse- og samfunnsfag

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger
• reflektere over forholdet mellom kunnskap, profesjonsutøvelse og etikk
• kommunisere forskningsbaserte analyser, resultater og konklusjoner til spesialister og allmennheten
• bidra til innovasjonsprosesser i forskning, arbeidsliv, praksis og samfunn.

Det totale læringsutbyttet er konkretisert i emneplanene.

Hovedinnholdet i studiet omhandler analyse, utvikling og tilpasning av intervensjoner innenfor ergoterapi. Intervensjoner som muliggjør brukeres deltakelse og inkludering i hverdags- og arbeidsliv vektlegges. Kunnskapstranslasjon har som mål å minske avstanden mellom forskning og praksis. Emnet kunnskapstranslasjon omhandler metoder som bidrar til at forskningsbaserte og effektive intervensjoner tas i bruk i praksis.

Muligheten for å velge faglig fordypning ligger i masteroppgaven.

Tre av emnene er felles for masterstudiet i fysioterapi, masterstudiet i rehabilitering og habilitering og masterstudiet i ergoterapi. Det gjelder MAERG4200/MAERGD4200, Vitenskapsteori og etikk, MAERG4300/MAERGD4300, Kvantitativ metode, og MAERG4400/MAERGD4400, Kvalitativ metode. Alle studentene følger samme opplegg og har felles forelesninger.

Studiet går over to år på heltid eller fire år på deltid. Deltidsstudenter kan levere masteroppgaven til sensur tidligere enn oppsatt og fullføre studiet på kortere tid.

Alle emnene er obligatoriske. Studentene anbefales å ta emnene i den oppsatte rekkefølgen, men dette er ikke et krav.

Undervisningen er lagt opp som en veksling mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer som seminarer, gruppearbeid, skriftlige oppgaver, presentasjoner, vurdering av medstudenters oppgaver og selvstudier.

Arbeidsformene skal stimulere til egenaktivitet, selvstendighet, refleksjon og nytenkning. De skal også stimulere til kritisk tenkning i forhold til både analyser av teoretiske begreper og forskningsresultater, samt spørsmål utledet fra kliniske erfaringer. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiver og fagutøvelse står også sentralt

Emnet MAERG4100/MAERGD4100 er i sin helhet nettbasert; se emneplanen for nærmere beskrivelse av arbeids- og undervisningsformene.

Forelesninger benyttes i hovedsak til å introdusere sentralt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer og formidle relevante problemstillinger og faglige utfordringer.

Seminarer vektlegger dialog og diskusjon mellom studenter og faglærer. Det legges stor vekt på at studentene skal forberede og presentere problemstillinger, analyser, strategier og resultater for diskusjon. Gjennom aktiv deltakelse på seminarene får studentene fortløpende veiledning og tilbakemelding underveis i studiet i form av medstudents- og lærervurderinger.

Studentsamarbeid er et viktig bidrag til læring. I tillegg til tradisjonelt gruppearbeid oppfordres studentene til å samarbeide på nett ved til å legge ut problemstillinger og spørsmål til drøfting via høgskolens elektroniske læringsstøttesystem. Faglærer gir oppgaver som kan stimulere både til individuelt og til gruppevis arbeid. Det legges i alle deler av studiet vekt på at studentene trener på akademisk skriving.

Veiledning er, som nevnt ovenfor, en del av seminarene og skjer i form av gruppeveiledning. I emne MAERG4000/MAERGD4000 får studentene veiledning på eksamensarbeidet sitt på denne måten. I arbeidet med masteroppgaven, MAERG5900/MAERGD5900, får studentene individuell veiledning.

Selvstudier - læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter.

Nærmere informasjon om hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår i hvert enkelt emne, går fram av emneplanene.

Høgskolen har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitusjoner i flere land. For interesserte studenter vil det bli tilrettelagt for å ta emner utenlands. Det er særlig aktuelt å gjennomføre arbeidet med masteroppgaven ved læresteder eller forskningsinstitusjoner der det er etablert internasjonalt samarbeid. En annen mulighet vil være utveksling i siste del av første studieår når MAERG4100/MAERGD4100 og MAERG4400/MAERGD4400 går.

Studentgruppen kan bli internasjonalt sammensatt ved at studenter ved høgskolens samarbeidsinstitusjoner i utlandet vil få tilbud om å ta masteroppgaven her.  

Undervisningen i MAERG4000/MAERGD4000, MAERG4100/MAERGD4100 og MAERG5900/MAERGD5900 vil være på engelsk dersom det tas opp studenter som ikke behersker norsk/svensk/dansk. MAERG4200/MAERGD4200, MAERG4300/MAERGD4300 og MAERG4400/MAERGD4400 går på norsk.

Arbeidskrav er alle former for arbeider eller obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen.

Masterstudiet har to arbeidskrav i form av obligatorisk deltakelse. Begge ligger i emne MAERG5900/MAERGD5900 Masteroppgave, se emneplanen.

Alle eksamener gjennomføres i henhold til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2012.

Vurderingsordningene skal fremme læring samtidig som det skal gi studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Alle emner avsluttes med eksamen; se tabellen nedenfor. Eksamensformene henger nære sammen med innhold og læringsutbytter. Samtidig er et mål at studiet som helhet har variasjon for å stimulere til allsidig læring.

To emner i første studieår har en eksamensform som strekker seg over tid for at studenten skal få grundig erfaring med akademisk skriving og selvstendig arbeid før masteroppgaven påbegynnes. De øvrige tre emnene i første studieår har skriftlig eksamen fordi innhold og læringsutbytter bør testes skriftlig uten bruk av hjelpemidler. Masteroppgaven avsluttes med muntlig eksamen hvor studenten får anledning til å utdype og begrunne sitt arbeid, slik at sensorene får et utvidet grunnlag for å fastsette karakter.

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.

Ny/utsatt eksamen har samme bestemmelser som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensorordning

MAERG4000/MAERGD4000, MAERG4100/MAERGD4100 og MAERG5900/MAERGD5900

En ekstern og en intern sensor vurderer alle besvarelsene.

MAERG4200/MAERGD4200, MAERG4300/MAERGD4300 og MAERG4400/MAERGD4400

En ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier og vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer derfor først minimum 20 prosent av besvarelsene.  Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og være retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Progresjonskrav

Heltidsstudiet: alle emner i 1. studieår må være bestått før studenten får tildelt veileder på masteroppgaven.

Deltidsstudiet: alle emner i 1. og 2. studieår må være bestått før studenten får tildelt veileder på masteroppgaven.